Jeg spytter ut. Ettersmaken river i ganen, nesten som en bataljon små menn med ljå har gått løs på innsiden av munnen min for å kutte alle smaksløkene ved roten. Jeg harker, spytter- og ser stygt opp på henne. Hun ler. Hikster av latter. Hele kroppen rister. Langsomt tørker tårene mine, og jeg klarer å svelge unna de fleste små menn. Bare litt kribling igjen aller bakerst. HVA VAR DET???!!
– Paphahahaahapa, det var noe godt jeg laget til deg. Du sa jo du ville ha noe godt.
Stikkord: å bry seg
Er du der?
Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen
Jeg så opp. Himmelen mørknet. Snart kom nok regnet. Magen rumlet, den bråkte. Det var lenge siden den hadde fått et skikkelig måltid. Turen hadde tatt mange dager, jeg visste bare at jeg måtte gå så langt jeg klarte; så lenge jeg hadde krefter til å reise meg opp hver gang jeg falt, til å bevege beina i langsom takt, ett skritt om gangen. Iblant måtte jeg hvile. Nå satt jeg bak en liten murvegg, i noe som kanskje hadde vært en bank, en kontorbygning, en plass der mennesker hadde kommet på jobb, pustet, levd, snakket sammen, ledd, vært alvorlige. Ingen kom hit nå. De var borte alle sammen.
Menneskenes inkludering og ekskludering
For oss mennesker betyr flokken mye. Vi ønsker alle å høre til, ikke sant? Jeg har aldri hørt noen si at de ikke ønsker å være en del av et fellesskap. At det er vanskelig noen ganger og at flere sier de blir holdt utenfor, det er noe annet. Samhold, det er nøkkelordet her. Men har vi det?
Roretrollet
Det bodde en som var litt rar
innerst i den trange dal.
Folk de kalte han Roretroll
og mente han var litt gal.
Eg såg du sat her
Skrevet av Østen Vige Bergøy
Det er 26. Oktober 2015.
I natt døde mor.
Jeg sitter i et blått buss-skur i Randøykrysset. Jeg venter på Rållså som kommer med buss via Fister. Det er klarvær og sola skinner igjennom gulnet løvverk. Jeg røyker. Bilen står med motoren i gang. Jeg er helt fylt opp av det som har skjedd. Av det som var. Av det som skal skje. Det kjører en bil forbi. Svinger mot Randøy. Stopper og rygger tilbake inn på busslommen. ‘Eg såg du sat her’, sier han og tar hånda mi. ‘Ja’.
Jeg ser på skotuppene mine. Kjenner trykket i brystet. Det er mitt første møte med noen etter at mor døde. Utenom familien og korridorenglene.
Han kjente henne godt. Snakker om ting han husker fra da det var bra. Han setter seg inn I bilen igjen og kjører. Jeg griner. Røyker videre. Hører motordur og tenker at det må være bussen, men det er enda en bil som svinger av, stanser og rygger tilbake. Han kommer ut. Tar rundt meg og gir meg en bamseklem. ‘Eg såg du sat her’. Det er ikke så lett å si noe.
‘Det gjekk så fort på slutten’.
‘Ja’.
Muslimer, terrorisme og hverdagsrasisme
Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen
Terrorisme: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.» (Lov av 20. mars 1998 nr 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.5)
«Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer!»
Han så triumferende på meg, pustet litt tungt som etter en kort sprint, og utfordret meg med hele kroppen – svar på den, du. Om du kan. Fortsett å lese Muslimer, terrorisme og hverdagsrasisme
29 år – Takk Sandnes og Norge!
Skrevet av Parissa Hamedan-Nejad oktober 2017
Dagen 17. september er omme. En spesiell jubileumsdag er slutt!
Den 17. september 2017, ble jeg vekket av en herlig overnattinggjest på 20 måneder. En liten, aldeles flott skapning, med iransk/norsk og cubanske foreldre. Et dypt og bestemt blikk, krøllete hår og svært rask i bevegelsene. En viljesterk liten jente. Hun vet hva hun vil! Tante må våkne og komme seg ut av sengen. Herligheten har vært våken i hele ‘’FÅ’’ minutter. Nå må Tante spille ‘’Despacito’’ på mobilen. Det er tid for dans, hoppe opp og ned sammen med tante. Ukristelig tidlig på en søndags morgen. Sett ‘’selvfølgelig’’ fra Tante Dovendyr sin side. Fortsett å lese 29 år – Takk Sandnes og Norge!