«Gi meg den bilen! NÅ!!»
Jeg sank lenger ned i sanden. Det var min bil. Hvorfor skulle den bøllen komme bort hit? Selvsagt kjente jeg ham, Robert, en sværing. Det virket ikke rimelig. Han var åpenbart sterkere enn meg, musklene bulte. Selv satt jeg med mine spaghetti-armer og fiskebollemuskler. Magen veltet ut over badebuksa. Det var lite som tydet på at dette var noe annet enn David og Goliat. Vent?? Hvem vant egentlig den kampen? Var ikke det lille David? Noen glimt fra søndagsskolen flimret gjennom hodet. Jo, jeg var sikker på at den gode, kristne søndagsskolelæreren hadde sagt at David kjempet for israelittene, mot de fæle filisterne. Goliat hadde vært tøff i trynet, og sagt noe sånt som:
Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.