MAKT – innhold Tenk Mer november 2019

MAKT

Smak på ordet. Hva betyr det for deg? Vi bestemte oss for dette temaet i høst, og bakgrunnen er en økende bekymring. Det er mye som skjer i verden, og det er lett å frykte konsekvenser. Det er en president i USA som i beste fall virker ustabil, i verste fall har han et maktbegjær som kan true fremtiden vår. Heldigvis er det umulig å styre helt alene i de vestlige demokratier i dag. Det kan vi i stor grad takke filosofer fra 1700-tallet for. Jeg siterer her fra Store Norske Leksikon:

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L’Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748. Montesquieus utgangspunkt var observasjonen at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den».

Det var ingen dum observasjon, og det tas opp i dette nummeret både misbruk av makt og hvordan makt også er nødvendig for å få til endringer. Det kan være smart å skille mellom Makt og Vold, som Hannah Arendt gjorde i et essay med dette navn fra 1971. Hun var jødisk, og måtte flykte fra Tyskland i 1933, da gikk turen først til Paris og deretter til USA i 1941. Hun levde 18 år som statsløs før hun ble amerikansk statsborger. Hun sier om makt:

…maktstrukturen selv går forut for og overlever alle formål, slik at makt langt fra er et middel til å nå et mål, men snarere er selve betingelsen som setter en gruppe mennesker i stand til å tenke og handle ut fra mål-middel-kategorien

Makt kan du ikke ha alene, det krever andre mennesker som støtter opp rundt den. Den krever legitimitet, som den gjerne får via politiske prosesser eller gjennom stillinger i en bedrift. Vold kan du selvsagt utføre alene, og den fører ikke nødvendigvis til makt. Vold er derimot ofte en nødvendig del av makt. Krig er vold satt i system, kan vi nok si. Arendt sier:

Vold kan rettferdiggjøres, men den kan aldri bli legitim.

Et samfunn kan dermed utføre vold, og det er definisjonen på hva som er vold vi ofte diskuterer når folk føler seg tråkket på. Noe er enkelt, et slag eller spark er vold – men, hva med tvangsmidler for å hindre lovbrudd? Eller restriksjoner på hva du har lov til å gjøre? En del tåler vi, annet kan virke urettferdig. Blir det veldig galt, så får vi revolusjoner. Eller streik for miljøet, som Greta Thunberg.

Arendt mener at de som sto bak den amerikanske revolusjon skjønte forskjellen på Makt og Vold. De mente at makt kunne fornyes og stabiliseres i kraft av et maktfordelingsprinsipp, som vil si at den ble fordelt på en bestemt måte mellom:

…institusjoner og organisasjoner som var knyttet sammen i kraft av gjensidige avtaler og forpliktelser (On Revolution, s. 235).

Noen vil si at det er samme prinsipp som EU bruker, at samarbeid skaper fred. Det er det nok ingen fasit på. Det må jobbes hele tiden for å skape fred.

Vi har mange innlegg i Tenk Mer denne gang, og flere viser at makt (eller mangel på det) kan oppleves veldig personlig også.

Våre bidragsytere er:

Sandra Kilvær har skrevet et dikt som hun har kalt «Uten». Det er mange som kan kjenne seg igjen i dette; et dikt som handler om styrken i oss selv. Det må leses og tolkes av den enkelte. Vi er takknemlig for bidraget her i Tenk Mer. Sandra er en ny og spennende bidragsyter.

Anette Randeberg har to bidrag denne gang. Det ene er «En liten tale om kvinner, makt og fred»og diktet «Maktens ofre». Det er de store linjer som trekkes, og viktig for forståelse av hva makt er. Anette har bidratt flere ganger til Tenk Mer.

Rakhshan Abbasi har et bidrag denne gangen, som er på engelsk opprinnelig. Det er oversatt til norsk, og heter da «Kunstens og musikkens kraft». Musikk er viktig, og kan styrke oss i kampen mot urettferdighet. Rakshan har bidratt flere ganger tidligere, og sitter i styret i Tenk Mer.

Maria Habbestad har bidratt med tegningen øverst i innlegget her, og med teksten «Teknologiens makt vs menneskets makt». En fin tekst om hva som er viktig i livet. Maria har også bidratt flere ganger, og sitter i styret i Tenk Mer.

Aud Jorunn Haugen Hakestad bidrar med novellen «I min hule hånd». Den sier noen viktig om maktesløshet og nummenhet. Det er også ting vi alle kjenner på iblant. Aud Jorunn er gjenværende grunnlegger av Tenk Mer, og sitter i styret.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar denne gang med essayet «Byråkratiet – vår tids tyranni?» Det er en tekst som tar for seg makt, misforståelser, intellektuelle og det store INGEN. Rolf Atle er for tiden styreleder i Tenk Mer.

Vi takker hjertelig våre bidragsytere, og ønsker god lesning til alle. Spre gjerne ordet om Tenk Mer til kjente og kjære, det er mye spennende lesestoff både i dette nummeret og tidligere – og nyt livet som det er.

 

Uten – av Sandra Kilvær

– Uten –

Jeg skal da klare meg uten deg

Jeg må bare gråte meg ferdig

Ikke stille og verdig, i en krok
Nei, jeg skal skrike, hyle og kaste
Og slå. En pute, eller i veggen
om jeg må

Hulke til en sang som ga glede en gang
Snu meg rundt og danse som gal

Danse meg fra deg
Skrape deg av meg
Spytte deg ut
Bli ren, klar og frisk

For det finnes mer fisk
Min mor sa det en gang

Om jeg vil

Men nå er det bare meg
uten deg

Jeg kjenner det dypt inne et sted
Jeg skal klare det

Teknologiens makt vs menneskets makt.

AV: Maria Habbestad

Frakoblet i en tilkoblet verden.

I dag går det bra. Vi har alt det vi kan ønske oss, teknologien er en viktig arena og et sentralt hjelpemiddel i samfunnet. Vi er så vant til den at vi har glemt hvordan det var for bare 20 år siden. Vi har mange måter å kommunisere på. Vi er tilkoblet med alt og alle uansett hvor vi er på jordkloden. Men har vi et sunt forhold til teknologien, er vi frakoblet i en tilkoblet verden?

Fortsett å lese Teknologiens makt vs menneskets makt.

I min hule hånd

Om dagen gikk hun på den andre sida av veien og passet på å gå forbi når det var minst sjanse for å se ham. For ikke så lang tid tilbake var det hun som bodde i huset på den andre sida av gata. De var to i huset. De var kjærester og hadde det bra sammen. Trodde hun. Men en dag for omtrent like lenge siden sa han at han hadde møtt en annen. “Ja det var litt pinlig, egentlig! Alt hadde skjedd så fort”, sa han. Hva tenkte hun? Alt. Hva skulle hun svare? Ingenting.

Hun begynte å pakke samme kveld og la annonse ut på Finn: Leilighet ønskes leid. De sa ikke et ord til hverandre. De oppholdt seg i forskjellige rom når de var hjemme samtidig. I gangen økte stabelen med esker for hver dag og en dag var det endelig et svar på annonsen.

I den nye leiligheten var alt hennes. Livet og framtida var hennes. Pengene var hennes, selv om det ble smått. Men tankene var ikke hennes. De kretset om ham – hva gjør han, hva spiser han, er han sammen med noen, angrer han? Når det var travelt, ble han borte, men om kveldene kom han snikende inn i hodet hennes igjen. Han fortrengte alt annet.

Hun måtte ut om kveldene for å få blåst det ut. Hun gikk fort rundt i bydelen. Hun gikk mot huset hans flere ganger og ble stående utenfor lenge nok til å se, men ikke så lenge at det ble pinlig. Der registrerte hun det han drev med: TV, PC, kveldsmat, besøk, (hvem?), leggetid. Hjemme igjen visste hun igjen alt om ham. Når hun skrev det ned, forsvant han ut av hodet hennes en stund. Neste kveld måtte hun likevel ut igjen. Hun stod der ute i mørket og frøs og kikket inn, som en “pike med fyrstikker” tente hun røyk etter røyk, og ventet. Hjemme ventet ny rapportskriving.

Kveldene ble mørkere utover høsten og øktene utenfor ble langdryge. Hun trakk innunder et boligkompleks over gata der hun kunne stå uforstyrret. Hun fant seg et industribygg med utsikt dit. Rapportene ble kortere med det samme innholdet hver dag.

Den dagen kom det blomster på døra. På kortet sto det: “Takk for oppmerksomheten, men det er nok nå!” I helgene framover fortsatte det å komme blomster. Han kjenner meg fortsatt, tenkte hun. – Jeg ønsket meg jo bare å bli sett.

Kunstens og musikkens kraft

-skrevet av Rakhshan Abbasi-

Musikk, poesi og dans har alltid vært forbundet med sjelelivet og det inderlige i livet. Kunsten har ikke bare vært underholdning, men har gjennom århundrene vært en del av en meditasjonspraksis, blant annet med musikk og dans hos Sufiene og i ur-religionene. Gjennom tidene har kunsten også vært et kraftfullt våpen i revolusjoner rundt omkring i verden.

Flamenco-dansens stamping og heftige klapping har alltid vært forbundet med protest. Selv om den uttrykksfulle dansen knyttes til spansk nasjonalfølelse og en romantisering av spansk kultur, har dansen sine røtter blant fattige og marginaliserte mennesker fra Andalucia; gruvearbeiderne og sigøynerne. Tekstene fra 1700- og 1800-tallet forteller om fattigdom og sosial nød.

Nylig stampet spanske aktivister taktfast med føttene og sendte med det en kraftfull protest mot den økonomiske politikken som ble ført. Flash Mob med koreografert flamencodans dukket opp rundt omkring som protester mot det andalusiske, spanske parlamentet og mot bankene i Sør-Spania. Dette viste at Flamencoens fortsatt uttrykker sosial kritikk som gir makt til de maktesløse og stemme til de som ellers ikke blir hørt.

Den syngende revolusjonen i Estland er et annet eksempel. Fra 1987 til 1991 pågikk protestene som førte til frihet i Estland, Latvia og Litauen. Esterne organiserte en serie av ikke-voldelige massedemonstrasjoner, der synging av nasjonale sanger inngikk, sanger som hadde vært forbudt under den sovjetiske okkupasjonen. Den fredelige revolusjonen varte i 5 år, og 1 million estere vant til slutt over okkupasjonsmakten.

Politisk hip-hop utviklet seg utover 80-tallet. Utøverne brukte rap for å egge til motstand og oppfordre til sosial aktivisme. Med hip-hop fikk nye grupper en sterk uttrykksform i protestene mot urettferdighet og rasisme.

Nueva canción “den nye sangen” anerkjennes for å ha spilt en avgjørende rolle i de prodemokratiske sosiale omveltningene på 70- og 80-tallet i Portugal, Spania and Latin-Amerika. Nueva canción fornyet tradisjonell latin-amerikansk folkemusikk og ble raskt assosiert med revolusjonære bevegelser i Chile, Argentina og Cuba.

Så musikken får oss ikke bare i godt humør, eller gjør oss mindre deprimerte. Den feirer også seire og har kraften i seg til å styrke folk i deres kamp for forandring.
(oversatt av Aud Jorunn Hakestad)

Byråkratiet – vår tids tyranni?

«Gi meg den bilen! NÅ!!»

Jeg sank lenger ned i sanden. Det var min bil. Hvorfor skulle den bøllen komme bort hit? Selvsagt kjente jeg ham, Robert, en sværing. Det virket ikke rimelig. Han var åpenbart sterkere enn meg, musklene bulte. Selv satt jeg med mine spaghetti-armer og fiskebollemuskler. Magen veltet ut over badebuksa. Det var lite som tydet på at dette var noe annet enn David og Goliat. Vent?? Hvem vant egentlig den kampen? Var ikke det lille David? Noen glimt fra søndagsskolen flimret gjennom hodet. Jo, jeg var sikker på at den gode, kristne søndagsskolelæreren hadde sagt at David kjempet for israelittene, mot de fæle filisterne. Goliat hadde vært tøff i trynet, og sagt noe sånt som:

Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.

Fortsett å lese Byråkratiet – vår tids tyranni?

Maktens ofre – av Anette Randeberg

Krig
Rå makt
Sannhet ofres brutalt
Historiens gang skal endres
Ofrenes stemmer blir nesten borte

Seier
Herrens makt
Heltens dåd hylles
Historien fortelles av vinneren
Ofrenes stemmer trer gradvis frem

Dommen
Misbrukt makt
Sannheten skal frem
De skyldige må forfølges
Ofrenes stemmer skal nå høres

Gjenreisning
Fortellingens makt
Sannheten blir pyntet
De skyldige ønskes tilbake
Ofrenes stemme må nå forties

Forsoning?
Viljens makt
En felles sannhet
Ungdommen gir ny historie
Gjem ofrenes stemmer i hjertet

En liten tale om kvinner, makt og fred

AV: Anette Randeberg

Jeg er en leder, og jeg har makt.

Jeg har strukturell makt i kraft av min posisjon. Personlig makt med bakgrunn i min kompetanse og erfaring. Diskursiv makt i form av å sette dagsorden, ideologi og språkbruk. Jeg har søkt posisjon for å få makt. Ikke bare fordi jeg liker mennesker og samhandling, men fordi jeg vil påvirke, bidra til å sette dagsorden og skape resultater.

Fortsett å lese En liten tale om kvinner, makt og fred

The power of music and performing arts

– written by Rakhshan Abbasi –

Music, poetry, dance is always associated with the soul and essence of life. It has not just been used over centuries for entertainment but has also been integrated in the practice of meditation by Sufis and mystical figures; and over the years has been used as a powerful tool in various revolutions around the world.  Fortsett å lese The power of music and performing arts

På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019


Frida Kahlo, av Maria Habbestad.

Frida Kahlo var en meksikansk maler som er særlig kjent for sine selvportretter og portretter. Som ung engasjerte hun seg politisk som medlem av kommunistpartiet.

I maleriene sine, særlig i selvportrettene, ser man ofte hennes opptatthet av fysisk lidelse, noe hun kjente på kroppen etter å ha blitt alvorlig skadet i en trafikkulykke i 1925; det var etter dette hun begynte å male. Samtidig gir bildene hennes uttrykk for en sterk livslyst. Fremstillingene er ofte symbolske, inspirert av meksikansk folkekunst og prekolumbisk kultur. Mange av bildene inneholder surrealistiske og fantastiske elementer.

Kahlo var gift med Diego Rivera fra 1929. I 2002 ble det laget en film om hennes liv (Frida), regissert av Julie Taymor, med Salma Hayek i hovedrollen. Filmen var bygd over en biografi av Hayden Herrera fra samme år. Kilde: SNL

Fortsett å lese På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019