Hygge – Innhold i nettmagasinet nov 2020

Tegnet av Maria Habbestad

Ta vel imot vår nye utgave av Tenk mer nettmagasin. Våre bidrag denne gangen kretser rundt ordene hygge og kos, med også ordet som viser vrangsida ut: uhygge og tilbaketrekning. Hygge og kos er i mange land knyttet til skandinavisk væremåte.

Når vintermørket kommer, trekker vi oss tilbake til hver vår stue, tenner i ovnen og tuller oss inn i et ullteppe. Av og til, men det kjennes ikke nødvendig for den introverte skandinaveren, går vi på besøk til andres stuer, som ser akkurat ut som vår, med varme i ovnen, stearinlys på bordet og en kopp kakao til å varme seg på. Hyggen og kosen er vanligvis noe vi ser fram til: Etter jobben, til helga eller en velfortjent ferie. Men hva skjer med hyggen når man blir tvunget til å være hjemme? Tekstene du får lese her, undersøker hvordan hygge kan gjøre oss sterkere til å møte utfordringene. Men vi undrer oss også over om vi mister den revitaliserende kraften som hygge er for oss, når vi blir nødt til å være hjemme mer enn vi ønsker.

Maria Habbestad skriver i sin tekst HYGGE  – KRAFTEN I DET UVENTEDE blant annet om valgene man står overfor når man blir tvunget til å være hjemme: Skal man bli lei seg, eller skal man gripe anledningen og skape noe annet? Maria har også laget tegningen som illustrerer teksten og vår oversikt over denne nettutgaven.

Med teksten UHYGGE OG HYGGE I KORONAENS TID – BETRAKTNINGER FRA HJEMMEKONTORET, skriver Anette Randeberg med varme og omtanke om hjemmet som tilfluktssted under koronaepidemien, om alle dagligdagse utfordringer; hjemmekontor, varer levert på døra og IT-kompetanse. Men kan hjemme bli et sted som sakte, men sikkert trøtter deg ut?

Rolf Atle Kristoffersen hevder i teksten CP OG KORONA – ET HYGGELIG FORHOLD? at vi må veie smitteverntiltakene opp mot skadevirkningene isolasjon og et begrensa sosialt liv kan føre til. «Klarer vi det i krisetider? Å sørge for at eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og andre får samme rettigheter som resten av befolkningen?» Men teksten handler også om «å skrive» og om å skrive en annens liv. Han forteller om sitt samarbeid og fine samtaler med «Kåre» som han for tida skriver bok for.

I EG ER MARTA skriver Aud Jorunn Hakestad at det er kvinnene som står for hyggen og hun prøver ut tanken om at husarbeidet og dei som utfører det, er viktige. Hun ser på om romanen En tjenerinnes beretning av Margaret Atwood og TV-serien A Handmaid’s Tale som er basert på boka, kan gi noe av svaret på dilemmaet kvinner lever med.

CP og Korona – et hyggelig forhold?

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

Kan du tenke deg å skrive en bok for en som har CP og sitter i rullestol?

Denne beskjeden tikket inn på messenger en dag jeg ante fred og ingen fare, en gang i februar 2020. Bakgrunnen er at jeg kjenner han som sendte beskjeden, og han har en kollega med CP som jobber 80%. De arbeider i en kirke i Rogaland. Fortsett å lese CP og Korona – et hyggelig forhold?

Hygge – kraften i det uventede

Tegningen har bjørkeskog som motiv
Skrevet av Maria Habbestad

Det var en torsdag kl 15 da hun fant det ut. Den dagen var det alltid en dårlig følelse og ubehag i luften. Som hele kroppen visste at noe kommer til å skje. ”Fra i morgen stenges skoler og barnehager” sa sjefen, de vantro blikkene fylte rommet, men ingen turte å si noe. Fortsett å lese Hygge – kraften i det uventede

Uhygge og hygge i koronaens tid – betraktninger fra hjemmekontoret

Skrevet av Anette Randeberg.

Den nye hverdagen bød også på utfordringer.  Noen ble sinte på joggere som ikke holdt god nok avstand i løypa. Måtte de puste så tungt når de trampet forbi? Gikk naboen på butikken selv om han kom fra Spania sist uke? Vi kikket stygt på alle som hostet, uansett årsak. Hvordan, og hvor lenge skulle vi egentlig vaske hendene? Hvor lang er en meter. Det kunne synes som om det var stor forvirring om det.

Fortsett å lese Uhygge og hygge i koronaens tid – betraktninger fra hjemmekontoret

Interview with the NRC Secretary General Jan Egeland


We thank Jan Egeland for taking out time to give us this interview. We at Tenkmer nettmagasin http://tenkmer.no/ are really honoured to get this opportunity. We believe the world needs a lot of positive energy during this time of crisis, and we hope this interview can give our readers a positive and constructive direction. Fortsett å lese Interview with the NRC Secretary General Jan Egeland

Takknemlighet – innhold Tenk Mer desember 2019

Bilde: "Sunday morning" av Maria Habbestad

Desember 2019. Allerede. Butikkene har vært julepyntet lenge, alle hjerter gleder seg. Vi har hatt Black Friday, som er mer Black Week nå. I USA, hvor den vel kommer fra, så er det Thanksgiving dagen før. De takker først, og så handler de etterpå. Selvsagt er Thanksgiving omstridt i våre dager, det er noe med urbefolkning og overtakelse av et land som skurrer for mange. Likevel, det er hyggelig. Å feire noe. Er vi flinke i Norge?

Det er en del teorier rundt takknemlighet, kanskje kan vi si noen religioner også har dette som sentrale læresetninger. Bønner i kristendommen er ofte preget av å si takk. For det vi har. Ydmykhet, takknemlighet. Psykologi antyder til og med at det kan være sunt. Det å finne noe å være takknemlig for, om ikke hver dag så gjerne ofte. Så ofte du kan. Et par eksempler, kanskje banale:

  1. Rent vann. Er det noe å være takknemlig for? Hvor mange plasser i verden må de leve uten rent vann? Tall fra Unicef tilsier at dette er en drøm for over 700 millioner mennesker.
  2.  Vennskap. Setter vi pris på våre venner? Det finnes mange ensomme i denne verden, i verste fall kan det føre til selvmord – i hvertfall blir sjelden angst, depresjon og andre plager bedre av å være ensom.
  3. Kjærlighet. Langt i fra alle opplever det. Selv ikke i egen familie. Mange barn lider, kvinner blir mishandlet – ja, menn også. Dyr behandles dårlig. Vi har tiggere, fattige barn. Setter vi nok pris på kjærligheten?

Listen kan gjøres lang. Alle skjønner poenget. Det er mulig vi blir lykkeligere av en ny bil eller at naboen har lavere lønn enn oss. Historien viser nok at dersom vi er heldige og opplever fred i lang tid, så bør vi være takknemlige. Det er ikke snakk om så mye moral, det er mer sunn fornuft. Det som er varig er det som ikke kan brukes opp. Varige gleder.

Vi har ikke noe omfattende nummer av Tenk Mer denne gang, det er førjulsstrid for de fleste. I Redaksjonen er vi svært takknemlige for alle bidrag i 2019, gjennom disse 4 nummer vi har gitt ut. Denne gang takker vi de som tok seg litt tid før jul til å skrive et innlegg. Bidragene er:

Maria Habbestad bidrar med bildet «Sunday morning», som viser mye av essensen. Det å våkne opp, være spent på dagen og glede seg tilhører kanskje barndommen? Eller er det noe der som vi fortsatt kan ta med oss i vår voksne verden? Hun har også med essayet «Takknemlighet – det nye svaret?»

Anette Randeberg bidrar med diktet «Kortversjon», som sier noe om hva som er viktig i livet, og kanskje hvor fort det går. Det gjelder å følge med, å være takknemlig mens du kan.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar med essayet «Nasjonal takknemlighet», som forsøker å trekke noen linjer bakover og inn i litteraturen. Hva er vi takknemlige for som innbyggere i en nasjon?

Vi tar også med et dikt fra Halldis Moren Vesaas: «Jordange». Mer enn noen setter hun ord på det nære og varme, det som betyr noe i livet.

 

Nasjonal takknemlighet

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

«Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket opp den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren».

Slik starter Markens Grøde, denne romanen som ga Knut Hamsun sin velfortjente Nobelpris innen litteratur. Han fikk den i 1920, som den andre nordmann etter Bjørnson. Senere fikk også Sigrid Undset denne prisen for sine romaner om middelalderen. Litt nasjonalromantikk kan nok spores hos alle disse tre, selv om de var svært forskjellige som forfattere og personer. Det skal jeg ikke gå inn på her, det er som det skal være. Vi er alle forskjellige.

Fortsett å lese Nasjonal takknemlighet

Takknemlighet – det nye svaret?

Skrevet av: Maria Habbestad

Takknemlighet er et begrep som er viktig i samfunnet. Mange tror at hvis du har penger så er du lykkelig, men det er gjort en stor studie som viser at det ikke er der lykke finnes. Andre sier at lykke finnes i takknemligheten. Er du en av de takknemlige så er du en av de glade og fornøyde, og om er du fornøyd så er du lykkelig. Og er ikke lykke målet i livet? Hvor lykkelig er egentlig du når du er takknemlig?

Fortsett å lese Takknemlighet – det nye svaret?