Byråkratiet – vår tids tyranni?

«Gi meg den bilen! NÅ!!»

Jeg sank lenger ned i sanden. Det var min bil. Hvorfor skulle den bøllen komme bort hit? Selvsagt kjente jeg ham, Robert, en sværing. Det virket ikke rimelig. Han var åpenbart sterkere enn meg, musklene bulte. Selv satt jeg med mine spaghetti-armer og fiskebollemuskler. Magen veltet ut over badebuksa. Det var lite som tydet på at dette var noe annet enn David og Goliat. Vent?? Hvem vant egentlig den kampen? Var ikke det lille David? Noen glimt fra søndagsskolen flimret gjennom hodet. Jo, jeg var sikker på at den gode, kristne søndagsskolelæreren hadde sagt at David kjempet for israelittene, mot de fæle filisterne. Goliat hadde vært tøff i trynet, og sagt noe sånt som:

Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.

Fortsett å lese Byråkratiet – vår tids tyranni?

Maktens ofre – av Anette Randeberg

Krig
Rå makt
Sannhet ofres brutalt
Historiens gang skal endres
Ofrenes stemmer blir nesten borte

Seier
Herrens makt
Heltens dåd hylles
Historien fortelles av vinneren
Ofrenes stemmer trer gradvis frem

Dommen
Misbrukt makt
Sannheten skal frem
De skyldige må forfølges
Ofrenes stemmer skal nå høres

Gjenreisning
Fortellingens makt
Sannheten blir pyntet
De skyldige ønskes tilbake
Ofrenes stemme må nå forties

Forsoning?
Viljens makt
En felles sannhet
Ungdommen gir ny historie
Gjem ofrenes stemmer i hjertet

En liten tale om kvinner, makt og fred

AV: Anette Randeberg

Jeg er en leder, og jeg har makt.

Jeg har strukturell makt i kraft av min posisjon. Personlig makt med bakgrunn i min kompetanse og erfaring. Diskursiv makt i form av å sette dagsorden, ideologi og språkbruk. Jeg har søkt posisjon for å få makt. Ikke bare fordi jeg liker mennesker og samhandling, men fordi jeg vil påvirke, bidra til å sette dagsorden og skape resultater.

Fortsett å lese En liten tale om kvinner, makt og fred

The power of music and performing arts

– written by Rakhshan Abbasi –

Music, poetry, dance is always associated with the soul and essence of life. It has not just been used over centuries for entertainment but has also been integrated in the practice of meditation by Sufis and mystical figures; and over the years has been used as a powerful tool in various revolutions around the world.  Fortsett å lese The power of music and performing arts

På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019


Frida Kahlo, av Maria Habbestad.

Frida Kahlo var en meksikansk maler som er særlig kjent for sine selvportretter og portretter. Som ung engasjerte hun seg politisk som medlem av kommunistpartiet.

I maleriene sine, særlig i selvportrettene, ser man ofte hennes opptatthet av fysisk lidelse, noe hun kjente på kroppen etter å ha blitt alvorlig skadet i en trafikkulykke i 1925; det var etter dette hun begynte å male. Samtidig gir bildene hennes uttrykk for en sterk livslyst. Fremstillingene er ofte symbolske, inspirert av meksikansk folkekunst og prekolumbisk kultur. Mange av bildene inneholder surrealistiske og fantastiske elementer.

Kahlo var gift med Diego Rivera fra 1929. I 2002 ble det laget en film om hennes liv (Frida), regissert av Julie Taymor, med Salma Hayek i hovedrollen. Filmen var bygd over en biografi av Hayden Herrera fra samme år. Kilde: SNL

Fortsett å lese På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019

Milan Kundera – Udødeligheten

Skrevet av Anette Randeberg:

Som mange andre leste jeg på åttitallet med stor interesse romanen Tilværelsens uutholdelige letthet, Kunderas mest kjente roman. Den satte sine spor. Her vil jeg skrive om en annen, etter min mening, enda bedre bok av Kundera. I boka Udødeligheten sier forfatteren, som deltar som en person i boka, til sin forlegger at det nok var denne boka som heller skulle hatt tittelen «Tilværelsens uutholdelige letthet».

Milan Kundera ble født i 1929 i det som den gang var Tsjekkoslovakia. Han hadde et vedvarende problematisk forhold til kommunistene. Han var opprinnelig medlem av partiet, men ble ekskludert i 1950. Han ble i 1967 igjen medlem. I 1975 flyktet han til Frankrike. Han har skrevet ti romaner, flere noveller og essays, diktsamlinger og drama. Han har skrevet tre essaysamlinger om det å skrive. Han fremstår som belest og henviser mye til annen litteratur og filosofi i bøkene sine.

Fortsett å lese Milan Kundera – Udødeligheten

Anna Skjervum – Kvelertak

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen:

Jeg har lest en bok av Anna Skjervum. Den kom ut i 2019. Min helt subjektive anmeldelse av den følger nedenfor. Dette er en debutant, en kvinne som skriver om det indre livet, som en følge av sterke opplevelser, til Molly. Det er viktig at denne type bøker blir gitt ut, og denne boken følger en lang tradisjon av forfattere som har skrevet om våre subjektive sinn, at våre opplevelser er våre egne, at vi må respektere mennesker som de er. Vi har alle våre måter å takle vonde opplevelser på, og ingenting er rett eller galt. Vi har i dette nummeret fokus på vonde opplevelser, på kvinner som opplever traumatiske hendelser – og i den sammenhengen passer Kvelertak bra. Verdt å lese.

Min anmeldelse:

Iblant føler jeg meg som en gammel mann, andre ganger som en femåring. Eller tiåring. Vanskelig å være helt sikker. Hjernen er rar sånn, den lever sitt eget liv. Noen ganger er vi selvsikre, trygge, dette får vi til! Verden er herlig, livet er en fest. Andre ganger. Ja, andre ganger er vi mer som Molly. Mollstemt. Livet er ikke enkelt, det er mye å tenke på, gruble over, være redd for. Angst. Utrygghet. Bedøvelse. Alkohol. Piller. Selvskading. Boka handler om Molly, for å gjøre det klinkende klart. Samtidig handler den om deg og meg, oss alle, sammen i en lett forskrudd verden.
Fortsett å lese Anna Skjervum – Kvelertak

Du må ikke sove!

Skrevet av Anette Randeberg:

Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme som talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op; Hvad er det du vil mig?

Slik starter Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove».Dette diktet gjorde stort inntrykk på meg da jeg hørte det første gang som ungdom, og det er fortsatt er dikt som gir meg et mentalt klaps i bakhodet.

Det ble skrevet i 1937 og handlet om nazistenes fremmarsj. Diktet var en fremsynt advarsel og Øverland nevnte Hitler i strofen «…og rotne for Hitlers ariske rase!» Arnulf Øverland var tidlig kritisk til nazistene.

Under andre verdenskrig var han en del av motstandsbevegelsen og skrev flere dikt som støttet opp under dette. Han ble etter hvert arrestert, og satt i konsentrasjonsleirene Grini og Sachsenhausen. Han fikk føle på kroppen det han advarte mot.
Fortsett å lese Du må ikke sove!

The deep-rooted menace

Skrevet av Rakhshan Abbasi:

“Help, somebody please help, please open the door.”, she screamed at the top of her lungs as the flames conquered the room and her voice slowly faded in the roaring blaze and crackling of the fire. She was murdered by her in-laws, not just by the men but also by the powerful women in the family for bringing insufficient dowry.

Domestic violence, bride burning, honour killing, acid attacks, rape are all different forms of atrocities towards women around the world especially in patriarchal societies.

When we talk about patriarchal society, we talk about the primary power given to men and their exploitation of power to oppress women. But we must remember that in such social systems both men and women have been trained into patriarchy from generations to generations.
Fortsett å lese The deep-rooted menace

Kvinden i Literaturen – Camilla Collett

Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitte, falde ned i alle stumme Sjele, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min.

Dette sitatet er hentet fra Camilla Collett sin essaysamling Fra de Stummes Leir, utgitt i desember 1877. Hun ble født i 1813, og levde til 1895. Hele hennes liv ble preget av de brytninger som pågikk på 1800-tallet. Grunnloven kom året etter at hun ble født, og gradvis ble kvinners rettigheter tema fremover mot 1900-tallet. Hun ble ikke 100 år, og fikk dermed ikke oppleve at kvinner fikk sin fulle stemmerett i 1913.

Hva skjedde på 1800-tallet?

Skal vi tro Collet selv, så skjedde langt i fra nok. Hun skrev utrettelig for å bedre kvinners kår, i hovedsak gjennom artikler, essay, litteraturkritikk og mye annet. Hovedboken er Amtmandens Døttre, som er en skildring av mulighetene for kvinner til å velge sitt liv ut i fra kjærlighet. Vanligvis styrte fornuften. Hun skrev om boken i Sidste Blade (1872):

…jeg har villet vise hvor uvorrent, hvor uforsvarlig ringeagtende Samfundet behandler dettte Menneskelivets dyreste, ædleste Stof, og at næsten alle Ulykker inden Familien og Egteskabet har sin skjulte Grund i, at dette spildes.

Fortsett å lese Kvinden i Literaturen – Camilla Collett