Dialogkafé – meninger og innspill

FA Stavanger vil i samarbeid med Tenk Mer og utvalgte samarbeidspartnere arrangere sin første dialogkafé i forbindelse med FN-dagen 24.oktober. Selve arrangementet blir 31.oktober. Tanken er at vi skal samle et antall mennesker til dialog om kontroversielle temaer, og benytte nettmagasinet tenkmer.no til å publisere tanker om de temaene vi tar opp. Alle er velkomne til å skrive ned sine meninger, og redaksjonen i Tenk Mer vil i hovedsak gjøre enkel redigering på grammatikk og forståelse – det er gjerne utenlandske skribenter eller andre som ikke er vant til å uttrykke seg på skriftlig norsk. Uansett er det viktig at alle har en stemme i et demokrati – men uten noen plass å uttrykke seg så er det nær umulig å få noen påvirkning. Vi ønsker derfor å tilby alle som vil en plass å ytre seg, enten det er på selve dialogkafeen eller her i nettmagasinet.

Selve dialogkafeen er dels inspirert av Sokrates sine dialoger, hvor det gjerne ble tatt opp forskjellige tema på et torg, en møteplass eller hjemme hos folk. Sokrates var da ofte den som ikke ville godta de allmenne definisjonene, og stadig spurte de andre om hva de egentlig mente når de sa at noen var god, eller snakket om demokrati, etikk eller andre ting. Hans overordnede holdning var at han var vis fordi han visste at han intet visste. Det betyr ikke at han var uvitende i vår form av ordet, men mer at sannhet og dermed kunnskap er vanskeligere å oppnå enn de fleste tror. Å vite betyr å være overbevist om at noe er sant og riktig. Det er det mange som er, og det fører gjerne til heftige debatter. Hvor det sjelden oppnås enighet, og ingen er villige til å endre sitt eget standpunkt.

Forskjellen er i hovedsak at en dialog kan føre til at partene endrer synspunkter, mens en debatt i hovedsak er å demonstrere sine egne synspunkter og forhåpentlig vinne over den andre part.

På dialogkafeen vil det være helt akseptert at folk er uenige, men det vil forventes at de lytter til hverandre og prøver å forstå den andres synspunkter. Den første dialogen er delvis inspirert av boken til Magnus E. Marsdal: «Parterapi for oljefolk og klimaaktivister», som er en interessant bok, skrevet av en journalist med hjelp av en terapeut og økonomer – men med hovedvekt på intervjuer og dialoger mellom Atle Tranøy og Anja Bakken Riise. En tillitsvalgt i Aker og en aktivist som leder «Fremtiden i våre hender». Utgangspunktet er:

«To fiendtlig innstilte stammer står og roper mot hverandre fra hvert sitt ekkokammer. En uforsonlig stemning av gjensidig mistillit der det blir vanskelig å nå fram med politiske løsningsforslag. Norge, et lite oljeland på randen av det grønne skiftet, har ikke tid til å sitte og stirre på denne polariserte relasjonens destruktive dødsdans».

Er det mulig å forstå hverandres synspunkter? FA Stavanger og Tenk Mer vil ta utgangspunkt i denne konflikten på vår første dialogkafé. Det er et klimabrøl og et oljebrøl som møtes. Hensikten vil være å lære mer om hverandre, og dermed øke forståelsen for de forskjellige synspunktene. Det er viktig i et demokratisk samfunn at vi gjør vårt beste for å forstå andre mennesker. Vi ser en utstrakt polarisering i samfunnet i dag, og dette er ment å motvirke den tendensen.

Anabasis eller veien oppover

Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad

Noen bøker gir en stor leseopplevelse, og det er leit å bli ferdig med å lese den. Det var så kjekt å lese, men nå, når man vet slutten, er historien på en måte brukt opp. Andre bøker, derimot, er det leit å ikke ha sett før – nesten som om man kunne levd annerledes hvis man bare hadde lest den tidligere. Men når man først har oppdaget en slik historie, er det en glede å lese den igjen og igjen. Jeg har alltid likt å lese reiseskildringer, fortellinger fra eventyrere som Amundsen og Nansen, og andre historier fra virkeligheten.

Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes?

Fortsett å lese Anabasis eller veien oppover

Mangfold og den globale medborger

Verdenssamfunnet er inne i nye tider og nesten alle ser på mangfold som en god ting. Mangfold gir oss muligheten til å eksperimentere med ting som er nye og utenfor vår vanlige hverdag. Kulturelt mangfold innebærer at man har et variert innslag av personer fra ulike kulturelle bakgrunner, etnisiteter, kjønn, helse, alder, tro osv. Den sterke side av en samfunnet ligger i mangfold, i forskjellen mellom oss og ikke i likheten. En mangfoldig organisasjon er en hvor alle er likeverdige, kunnskaper og erfaringer er positive for å utvikle et felleskap.

Fortsett å lese Mangfold og den globale medborger

Tanker om mangfold

Av Svein Hammer, dr. polit. i sosiologi fra NTNU

Hva er mangfold, egentlig? For noen år siden ble jeg invitert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til å skrive om begrepet. Et spennende oppdrag, ikke minst fordi siktemålet ikke var å lage en formell definisjon, men å forme en tekst som kunne invitere til tenkning og refleksjon.

Jeg liker å skrive gjennom å la mine tanker brynes mot andres tanker. På sitt beste kan sånt skape et kreativt samspill mellom forskjeller, en erfaring som i seg selv berører noe av mangfoldets tematikk.

Fortsett å lese Tanker om mangfold

Ytringsfrihet og demokrati

Minnestund i København 160215For en verdig og fin minnestund det var i København mandag kveld. Men nesten samtidig demonstrerte den islamfiendtlige organisasjonen Pegida på Torget i Stavanger. Jeg skjemmes over at det var dem, og ikke vi, som var der. Vi skulle vært der i tusentall og mintes de døde. Vi skulle ha vist at vi verner om ytringsfrihet og trosfrihet.

I stedet for oss, fikk noen titalls mennesker ytret hat mot en religion og deres troende. I stedet ble det ropt om forbud og tvang. Noen var der for å ta til motmæle. SOS rasisme og Motmakt ropte og pep, og fikk forhindret at Pegida-talerne ble hørt. Det er vi selvfølgelig imot, for vi ønsker at alle skal få ytre seg. Det er prisen vi betaler for ytringsfriheten, sies det.

Jeg skjønner harmen og indignasjonen som gjør at SOS rasisme og Motmakt protesterer, og vil ta talerstolen fra islamfiendtlige organisasjoner. Det er ekstreme tanker og holdninger som det gjør vondt å høre. Men jeg tror at det er oss, med vår likegyldighet, som gjør at de velger å rope og pipe for at ikke Pegida skal få ordet. For de har en begrunnet frykt for at rasistiske holdninger skal vokse i Norge. De tenker også at høyreekstreme ytringer fører til politisk vold og drap på meningsmotstandere. De føler seg alene med denne frykten. Er ikke det god nok grunn til å stoppe ytringene?

I stedet må vi si høyt og tydelig at vi deler denne frykten. Vi må stå sammen på tvers av religiøs tro, ikketro og politiske oppfatninger, og verne om vår åpenhet og toleranse. Vi må vise at frykten for ‘snikislamisering’ er ubegrunnet og i verste fall en ondskapsfull tanke. At vi alle ytrer oss, er prisen vi må betale for at ytringsfriheten skal nære demokratiet.

Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad

(Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 19.2.2015)