Hygge – Innhold i nettmagasinet nov 2020

Tegnet av Maria Habbestad

Ta vel imot vår nye utgave av Tenk mer nettmagasin. Våre bidrag denne gangen kretser rundt ordene hygge og kos, med også ordet som viser vrangsida ut: uhygge og tilbaketrekning. Hygge og kos er i mange land knyttet til skandinavisk væremåte.

Når vintermørket kommer, trekker vi oss tilbake til hver vår stue, tenner i ovnen og tuller oss inn i et ullteppe. Av og til, men det kjennes ikke nødvendig for den introverte skandinaveren, går vi på besøk til andres stuer, som ser akkurat ut som vår, med varme i ovnen, stearinlys på bordet og en kopp kakao til å varme seg på. Hyggen og kosen er vanligvis noe vi ser fram til: Etter jobben, til helga eller en velfortjent ferie. Men hva skjer med hyggen når man blir tvunget til å være hjemme? Tekstene du får lese her, undersøker hvordan hygge kan gjøre oss sterkere til å møte utfordringene. Men vi undrer oss også over om vi mister den revitaliserende kraften som hygge er for oss, når vi blir nødt til å være hjemme mer enn vi ønsker.

Maria Habbestad skriver i sin tekst HYGGE  – KRAFTEN I DET UVENTEDE blant annet om valgene man står overfor når man blir tvunget til å være hjemme: Skal man bli lei seg, eller skal man gripe anledningen og skape noe annet? Maria har også laget tegningen som illustrerer teksten og vår oversikt over denne nettutgaven.

Med teksten UHYGGE OG HYGGE I KORONAENS TID – BETRAKTNINGER FRA HJEMMEKONTORET, skriver Anette Randeberg med varme og omtanke om hjemmet som tilfluktssted under koronaepidemien, om alle dagligdagse utfordringer; hjemmekontor, varer levert på døra og IT-kompetanse. Men kan hjemme bli et sted som sakte, men sikkert trøtter deg ut?

Rolf Atle Kristoffersen hevder i teksten CP OG KORONA – ET HYGGELIG FORHOLD? at vi må veie smitteverntiltakene opp mot skadevirkningene isolasjon og et begrensa sosialt liv kan føre til. «Klarer vi det i krisetider? Å sørge for at eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og andre får samme rettigheter som resten av befolkningen?» Men teksten handler også om «å skrive» og om å skrive en annens liv. Han forteller om sitt samarbeid og fine samtaler med «Kåre» som han for tida skriver bok for.

I EG ER MARTA skriver Aud Jorunn Hakestad at det er kvinnene som står for hyggen og hun prøver ut tanken om at husarbeidet og dei som utfører det, er viktige. Hun ser på om romanen En tjenerinnes beretning av Margaret Atwood og TV-serien A Handmaid’s Tale som er basert på boka, kan gi noe av svaret på dilemmaet kvinner lever med.

Hygge – kraften i det uventede

Tegningen har bjørkeskog som motiv
Skrevet av Maria Habbestad

Det var en torsdag kl 15 da hun fant det ut. Den dagen var det alltid en dårlig følelse og ubehag i luften. Som hele kroppen visste at noe kommer til å skje. ”Fra i morgen stenges skoler og barnehager” sa sjefen, de vantro blikkene fylte rommet, men ingen turte å si noe. Fortsett å lese Hygge – kraften i det uventede

I min hule hånd

Om dagen gikk hun på den andre sida av veien og passet på å gå forbi når det var minst sjanse for å se ham. For ikke så lang tid tilbake var det hun som bodde i huset på den andre sida av gata. De var to i huset. De var kjærester og hadde det bra sammen. Trodde hun. Men en dag for omtrent like lenge siden sa han at han hadde møtt en annen. “Ja det var litt pinlig, egentlig! Alt hadde skjedd så fort”, sa han. Hva tenkte hun? Alt. Hva skulle hun svare? Ingenting.

Hun begynte å pakke samme kveld og la annonse ut på Finn: Leilighet ønskes leid. De sa ikke et ord til hverandre. De oppholdt seg i forskjellige rom når de var hjemme samtidig. I gangen økte stabelen med esker for hver dag og en dag var det endelig et svar på annonsen.

I den nye leiligheten var alt hennes. Livet og framtida var hennes. Pengene var hennes, selv om det ble smått. Men tankene var ikke hennes. De kretset om ham – hva gjør han, hva spiser han, er han sammen med noen, angrer han? Når det var travelt, ble han borte, men om kveldene kom han snikende inn i hodet hennes igjen. Han fortrengte alt annet.

Hun måtte ut om kveldene for å få blåst det ut. Hun gikk fort rundt i bydelen. Hun gikk mot huset hans flere ganger og ble stående utenfor lenge nok til å se, men ikke så lenge at det ble pinlig. Der registrerte hun det han drev med: TV, PC, kveldsmat, besøk, (hvem?), leggetid. Hjemme igjen visste hun igjen alt om ham. Når hun skrev det ned, forsvant han ut av hodet hennes en stund. Neste kveld måtte hun likevel ut igjen. Hun stod der ute i mørket og frøs og kikket inn, som en “pike med fyrstikker” tente hun røyk etter røyk, og ventet. Hjemme ventet ny rapportskriving.

Kveldene ble mørkere utover høsten og øktene utenfor ble langdryge. Hun trakk innunder et boligkompleks over gata der hun kunne stå uforstyrret. Hun fant seg et industribygg med utsikt dit. Rapportene ble kortere med det samme innholdet hver dag.

Den dagen kom det blomster på døra. På kortet sto det: “Takk for oppmerksomheten, men det er nok nå!” I helgene framover fortsatte det å komme blomster. Han kjenner meg fortsatt, tenkte hun. – Jeg ønsket meg jo bare å bli sett.

Kunstens og musikkens kraft

-skrevet av Rakhshan Abbasi-

Musikk, poesi og dans har alltid vært forbundet med sjelelivet og det inderlige i livet. Kunsten har ikke bare vært underholdning, men har gjennom århundrene vært en del av en meditasjonspraksis, blant annet med musikk og dans hos Sufiene og i ur-religionene. Gjennom tidene har kunsten også vært et kraftfullt våpen i revolusjoner rundt omkring i verden.

Flamenco-dansens stamping og heftige klapping har alltid vært forbundet med protest. Selv om den uttrykksfulle dansen knyttes til spansk nasjonalfølelse og en romantisering av spansk kultur, har dansen sine røtter blant fattige og marginaliserte mennesker fra Andalucia; gruvearbeiderne og sigøynerne. Tekstene fra 1700- og 1800-tallet forteller om fattigdom og sosial nød.

Nylig stampet spanske aktivister taktfast med føttene og sendte med det en kraftfull protest mot den økonomiske politikken som ble ført. Flash Mob med koreografert flamencodans dukket opp rundt omkring som protester mot det andalusiske, spanske parlamentet og mot bankene i Sør-Spania. Dette viste at Flamencoens fortsatt uttrykker sosial kritikk som gir makt til de maktesløse og stemme til de som ellers ikke blir hørt.

Den syngende revolusjonen i Estland er et annet eksempel. Fra 1987 til 1991 pågikk protestene som førte til frihet i Estland, Latvia og Litauen. Esterne organiserte en serie av ikke-voldelige massedemonstrasjoner, der synging av nasjonale sanger inngikk, sanger som hadde vært forbudt under den sovjetiske okkupasjonen. Den fredelige revolusjonen varte i 5 år, og 1 million estere vant til slutt over okkupasjonsmakten.

Politisk hip-hop utviklet seg utover 80-tallet. Utøverne brukte rap for å egge til motstand og oppfordre til sosial aktivisme. Med hip-hop fikk nye grupper en sterk uttrykksform i protestene mot urettferdighet og rasisme.

Nueva canción “den nye sangen” anerkjennes for å ha spilt en avgjørende rolle i de prodemokratiske sosiale omveltningene på 70- og 80-tallet i Portugal, Spania and Latin-Amerika. Nueva canción fornyet tradisjonell latin-amerikansk folkemusikk og ble raskt assosiert med revolusjonære bevegelser i Chile, Argentina og Cuba.

Så musikken får oss ikke bare i godt humør, eller gjør oss mindre deprimerte. Den feirer også seire og har kraften i seg til å styrke folk i deres kamp for forandring.
(oversatt av Aud Jorunn Hakestad)

The power of music and performing arts

– written by Rakhshan Abbasi –

Music, poetry, dance is always associated with the soul and essence of life. It has not just been used over centuries for entertainment but has also been integrated in the practice of meditation by Sufis and mystical figures; and over the years has been used as a powerful tool in various revolutions around the world.  Fortsett å lese The power of music and performing arts

Taxituren jeg ikke glemmer

Skrevet av Anette Randeberg

Folkemusikken traff meg med en gang jeg satt meg inn i taxien på Flesland. Det var noe kjent med den. Jeg måtte spørre den smilende sjåføren med gråstenket hår, om hvor han var i fra, og om musikken var fra hjemlandet hans. Han fortalte at han opprinnelig var fra Afghanistan. Jeg nikket gjenkjennende og han spurte om jeg kjente til landet hans? Jeg fortalte at jeg i min tidligere jobb hadde behandlet asylsøknader fra afghanere. Han fortalte at han var fra Kabul, hovedstaden i det herjede landet.
Fortsett å lese Taxituren jeg ikke glemmer

Gleden med en ryddig undertøyskuff

Rydd deg lykkelig, Listelykke, Ren glede. Titlene til de populære bøkene om å holde hus og hjem rent og ryddig, snakker for seg. Forlagene lover at «trivselen øker», du kan «ta tiden tilbake» og bli en «bevisst konsument» og det gir deg en «gnist av glede» å rydde i alle ting. Jeg er som mange andre smittet av ryddebasillen. Som i den amerikansk TV-serie med Marie Kondo, drar jeg fram alle ting fra loft, kjeller og skap og legger dem i en haug. Jeg kjenner etter om tingene gir meg glede før jeg eventuelt skal kaste dem.
4 bøker om rydding og vasking
Fortsett å lese Gleden med en ryddig undertøyskuff