Nasjonal takknemlighet

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

«Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket opp den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren».

Slik starter Markens Grøde, denne romanen som ga Knut Hamsun sin velfortjente Nobelpris innen litteratur. Han fikk den i 1920, som den andre nordmann etter Bjørnson. Senere fikk også Sigrid Undset denne prisen for sine romaner om middelalderen. Litt nasjonalromantikk kan nok spores hos alle disse tre, selv om de var svært forskjellige som forfattere og personer. Det skal jeg ikke gå inn på her, det er som det skal være. Vi er alle forskjellige.

Fortsett å lese Nasjonal takknemlighet

Kunstens og musikkens kraft

-skrevet av Rakhshan Abbasi-

Musikk, poesi og dans har alltid vært forbundet med sjelelivet og det inderlige i livet. Kunsten har ikke bare vært underholdning, men har gjennom århundrene vært en del av en meditasjonspraksis, blant annet med musikk og dans hos Sufiene og i ur-religionene. Gjennom tidene har kunsten også vært et kraftfullt våpen i revolusjoner rundt omkring i verden.

Flamenco-dansens stamping og heftige klapping har alltid vært forbundet med protest. Selv om den uttrykksfulle dansen knyttes til spansk nasjonalfølelse og en romantisering av spansk kultur, har dansen sine røtter blant fattige og marginaliserte mennesker fra Andalucia; gruvearbeiderne og sigøynerne. Tekstene fra 1700- og 1800-tallet forteller om fattigdom og sosial nød.

Nylig stampet spanske aktivister taktfast med føttene og sendte med det en kraftfull protest mot den økonomiske politikken som ble ført. Flash Mob med koreografert flamencodans dukket opp rundt omkring som protester mot det andalusiske, spanske parlamentet og mot bankene i Sør-Spania. Dette viste at Flamencoens fortsatt uttrykker sosial kritikk som gir makt til de maktesløse og stemme til de som ellers ikke blir hørt.

Den syngende revolusjonen i Estland er et annet eksempel. Fra 1987 til 1991 pågikk protestene som førte til frihet i Estland, Latvia og Litauen. Esterne organiserte en serie av ikke-voldelige massedemonstrasjoner, der synging av nasjonale sanger inngikk, sanger som hadde vært forbudt under den sovjetiske okkupasjonen. Den fredelige revolusjonen varte i 5 år, og 1 million estere vant til slutt over okkupasjonsmakten.

Politisk hip-hop utviklet seg utover 80-tallet. Utøverne brukte rap for å egge til motstand og oppfordre til sosial aktivisme. Med hip-hop fikk nye grupper en sterk uttrykksform i protestene mot urettferdighet og rasisme.

Nueva canción “den nye sangen” anerkjennes for å ha spilt en avgjørende rolle i de prodemokratiske sosiale omveltningene på 70- og 80-tallet i Portugal, Spania and Latin-Amerika. Nueva canción fornyet tradisjonell latin-amerikansk folkemusikk og ble raskt assosiert med revolusjonære bevegelser i Chile, Argentina og Cuba.

Så musikken får oss ikke bare i godt humør, eller gjør oss mindre deprimerte. Den feirer også seire og har kraften i seg til å styrke folk i deres kamp for forandring.
(oversatt av Aud Jorunn Hakestad)

Kvinden i Literaturen – Camilla Collett

Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitte, falde ned i alle stumme Sjele, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min.

Dette sitatet er hentet fra Camilla Collett sin essaysamling Fra de Stummes Leir, utgitt i desember 1877. Hun ble født i 1813, og levde til 1895. Hele hennes liv ble preget av de brytninger som pågikk på 1800-tallet. Grunnloven kom året etter at hun ble født, og gradvis ble kvinners rettigheter tema fremover mot 1900-tallet. Hun ble ikke 100 år, og fikk dermed ikke oppleve at kvinner fikk sin fulle stemmerett i 1913.

Hva skjedde på 1800-tallet?

Skal vi tro Collet selv, så skjedde langt i fra nok. Hun skrev utrettelig for å bedre kvinners kår, i hovedsak gjennom artikler, essay, litteraturkritikk og mye annet. Hovedboken er Amtmandens Døttre, som er en skildring av mulighetene for kvinner til å velge sitt liv ut i fra kjærlighet. Vanligvis styrte fornuften. Hun skrev om boken i Sidste Blade (1872):

…jeg har villet vise hvor uvorrent, hvor uforsvarlig ringeagtende Samfundet behandler dettte Menneskelivets dyreste, ædleste Stof, og at næsten alle Ulykker inden Familien og Egteskabet har sin skjulte Grund i, at dette spildes.

Fortsett å lese Kvinden i Literaturen – Camilla Collett

Mangfold – Innhold i Tenk Mer juli 2018

 

«Arcoiris» av Maria Habbestad. Det betyr regnbue; mange farger, alle forskjellige og alle i balanse.

Utgaven av Tenk Mer! handler denne gang om mangfold. Vi har fått mange spennende tekster inn, som på hver sin måte sier noe om dette begrepet.

I Folkeakademiet er vi særlig opptatt av kulturelt mangfold, og i 2006 ble det vedtatt en konvensjon i Norge som handlet om akkurat det. Vi skriver, maler, dikter og tenker for å bidra til at dette blir en realitet i Norge i 2018 og fremover. Det er mange utfordringer, og vi ønsker ikke gi så mange svar. Vi ønsker å inspirere til at du tenker selv.

Konvensjonen om kulturelt mangfold ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse 20. oktober 2005. Kun to stater stemte imot. Arbeidet med konvensjonen ble igangsatt i 2003 etter vedtak i UNESCOs generalkonferanse samme år.

Artikkel 2 inneholder veiledende prinsipper for konvensjonen. Følgende prinsipper er angitt:

  • – prinsippet om respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
  • – suverenitetsprinsippet
  • – prinsippet om alle kulturers likeverd og rett til respekt
  • – prinsippet om solidaritet og samarbeid på internasjonalt plan
  • – prinsippet om komplementaritet mellom økonomiske og kulturelle aspekter ved utviklingen
  • – prinsippet om bærekraftig utvikling – prinsippet om lik tilgang – prinsippet om åpenhet og likevekt

I fortalen til konvensjonen minnes det om at et kulturelt mangfold som får utfolde seg i et klima med demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer, er en absolutt nødvendighet for fred og sikkerhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

I vår utgave har vi innlegg fra Svein Hammer  (dr. polit. i sosiologi), som kan følges på bloggen hans.

Han skriver der om seg selv:

Tjue års vandring gjennom NTNU (forsker), Trondheim kommune (vurderings- og utviklingskonsulent på kryss og tvers), Husbanken (FoU-ansvarlig), IMDi (kunnskapsutvikler) og DMMH (førsteamanuensis), bidrar til et bredt spekter å skrive om.

Teksten her i Tenk Mer; «Tanker om mangfold», er en vandring i temaet som danner et fint grunnlag for videre refleksjoner hos deg som leser. Den er tidligere publisert på bloggen hans i en noe annerledes versjon.

Vi har fått et innlegg fra Montserrat Ontiveros, som forlot Mexico hvor hun hadde en rekke skuespillerjobber, ledet TV-programmer, spilte i TV-såpeoperaer og var en kjent skikkelse – til fordel for Vinje i Telemark. Sammen med mannen. En spennende historie, som viser mangfold i sin beste utgave. Innlegget er kalt: «Fra Mexico City til Vinje – er det mulig?»

Vi har også vært så heldige å få et dikt fra Liv Sandbakk, som er ivrig skribent og jobber som lektor i Bodø, ved Bodin videregående skole. Dikter heter «Fotojakt», og er tidligere utgitt i en antologi om «Håp».

Heidi Mandal har bidratt med tekster tidligere, og denne gang har vi fått et utdrag fra en kommende barnebok. Det handler om en bestemor som bor langt ute i «ødemarken», og en jente som er utilpass i livet. Utdraget er når disse møtes for første gang, og det sier en del om hvor forskjellige vi mennesker kan være – men, likevel kan vi finne noe felles om vi bare møtes og er litt åpne. Innlegget heter «Bestemor og høna».

Følg med på skrivebloggen hennes her.

Maria Habbestad har denne gang bidratt med både bilde og tekst. Hun er også fra Mexico City, og har erfaring med å tilpasse seg i et nytt samfunn. Det skriver hun litt om i denne teksten: «Mangfold og den globale medborger»

Til slutt har også Rolf Atle Kristoffersen med to tekster, hvor han forsøker å belyse noen tema innen mangfold som skal gi inspirasjon til videre tenkning. Det er et omfattende begrep, og håpet er at de som leser kan føle at de lærer noe samtidig som de kan lese videre selv uten at det blir konkludert i tekstene. Tekstene heter «Den Norske Kultur – finnes den?» og «50 Shades of ME».

Det er også tatt med et dikt av Jens Bjørneboe: «Ungdommens råskap» – det får den enkelte tolke som du vil.

Hjelp oss å spre nettmagasinet mai 2018 ved å dele denne oversikten eller enkeltinnlegg i sosial media. Du er velkommen til å støtte vår visjon om å bidra til mangfold, egenmakt og samtale. Du kan skrive, delta på våre meetups på Sandnes bibliotek, følge oss i sosiale media og bli medlem i Folkeakademiet Tenk mer.

 

Den Norske Kultur – finnes den?

 

Hvordan får du inn den norske kulturen? Ved å ta en pille? Hvordan vet du hva som er norsk kultur? Er vi hjernevasket? Klarer vi å se utenfor boksen? Hva består denne boksen av?

Fortsett å lese Den Norske Kultur – finnes den?

Bestemor og høna!

Det er ikke bare kjøkkenet som ser ille ut. Hele huset ser ut som det har blitt bombet under både første og andre verdenskrig. Mulig det er et sånt hus som alle foreldre prater om? Jeg har aldri vært inni ett, bare sett et par av de damene på gata. Men pappa bruker å si at rommet mitt ser ut som et sånt hus av og til. «Nå MÅ du rydde rommet ditt, Kristin. Det ser ut som et bomba horehus» Og da ligner det litt på huset til bestemor. Ting over alt. Klær på gulvet. Bortsett fra at bestemor ikke har klær, men små og store tøybiter. I alle farger.

Fortsett å lese Bestemor og høna!

Mangfold og den globale medborger

Verdenssamfunnet er inne i nye tider og nesten alle ser på mangfold som en god ting. Mangfold gir oss muligheten til å eksperimentere med ting som er nye og utenfor vår vanlige hverdag. Kulturelt mangfold innebærer at man har et variert innslag av personer fra ulike kulturelle bakgrunner, etnisiteter, kjønn, helse, alder, tro osv. Den sterke side av en samfunnet ligger i mangfold, i forskjellen mellom oss og ikke i likheten. En mangfoldig organisasjon er en hvor alle er likeverdige, kunnskaper og erfaringer er positive for å utvikle et felleskap.

Fortsett å lese Mangfold og den globale medborger