Jeg tar med meg blikket mitt
Overalt
Alltid
Ser etter motiv
Både de stygge og de pene
Det som sier meg noe
Det som gir
mening
trøst
håp
om at livet mitt en dag
blir enkelt
snilt
og føles godt
Med et fysisk kamera skrur man på fokus
trykker på knapper og stiller inn
alt etter hva og hvor og hvorfor
i tillegg kan man etterpå
redigere
endre utsnittet
legge på eller dempe farge
Slik er også livet
man redigerer minnene etterpå
setter dem inn i en større sammenheng
demper litt sinne her, skrur på litt mer tilgivelse der
og håpet mitt
er å utvikle denne kamerakvinnen
til hele meg
er blitt en
vakker mosaikk
av Liv Sandbakk
publisert i «Tar du imot? Tekster om håp»
Utgitt av Skriveakademiet i oktober 2017