Rydd deg lykkelig, Listelykke, Ren glede. Titlene til de populære bøkene om å holde hus og hjem rent og ryddig, snakker for seg. Forlagene lover at «trivselen øker», du kan «ta tiden tilbake» og bli en «bevisst konsument» og det gir deg en «gnist av glede» å rydde i alle ting. Jeg er som mange andre smittet av ryddebasillen. Som i den amerikansk TV-serie med Marie Kondo, drar jeg fram alle ting fra loft, kjeller og skap og legger dem i en haug. Jeg kjenner etter om tingene gir meg glede før jeg eventuelt skal kaste dem.
Alle ting som skal beholdes, organiseres og kategoriseres. Ting puttes i esker og plastbokser og klær foldes etter bestemte regler. Jeg har rydda i bøkene mine, klærne mine, i kjøkkenskapene og alle håndarbeidsting og snart er det alt verktøy og hageting som skal sjekkes for gnister. Og det virker faktisk. Etter å ha rydda i alle håndarbeidsting, fikk jeg lyst til å strikke og sy igjen, for nå vet jeg hvor alle ting er. Jeg har montert ferdig en genser som har ligget siden 2010, og nå har jeg snart strikket en til. Jeg har funnet fram påbegynte broderier fra mor som jeg skal kose meg med i solveggen.
Når jeg møter andre kvinner, snakker jeg om rydding. Når jeg får besøk, viser jeg fram undertøyskuffen med sirlig bretta truser og strømper.
Jeg oppfører meg som en nyfrelst og forteller folk om miraklet som har skjedd i kjøkkenskuffen hjemme.
Det er bare en hake ved det, slik jeg ser det. Ingen menn jeg har truffet, har hittil vist interesse for ryddemag[n]ien. Hjemme hos oss har jeg frivillig begynt å brette og legge på plass mine egne klær etter vask, bare fordi mannens metode ikke var god nok! Går det an å være så dum, spør du kanskje? Men det er bare det, at hver dag jeg åpner skuffene for å finne fram klær, kjenner jeg at jeg er veldig tilfreds med at alle klærne er lette å se. Hvis de er i skuffen da, for det kan fort gå noen dager med opphopning i vaskerommet, og den haugen, den er ikke mannen glad i.
Jeg liker aller best skippertak og klarer ikke å legge ting på plass med en gang. Der er det er stort forbedringspotensiale. Ting som skal inn og ut av huset, hoper seg opp i gangen, eller i verste fall i bilen, og så må jeg bruke helga på å komme i orden. Jeg klarer ikke å få til å ta ut alt av veska, slik Marie Kondo sier. Jeg roter mens jeg rydder fordi alle ting ikke har «sin» plass ennå. Derfor må lykken vente litt. Til jeg får bedre tid.
Men så undres jeg da, om vi kvinner er skikkelig lettlurte. Er ikke heller lykken å finne et annet sted? Hva med økonomisk selvstendighet, deling av husarbeid, en jobb vi trives med eller ei meningsfull fritid utenfor hjemmet?
I stedet ser det ut til at vi helt frivillig har funnet tilbake til husmoridealet fra 50-tallet der kvinnen hadde ansvaret for å skape et «lykkelig hjem».
Det er på tide å grave fram litt motvekt i den feministiske litteraturen. I Myten om kvinnen (1971) hevder Betty Friedan at samfunnet har nytte av at vi forsøker å skape mening i det gjentagende husarbeidet. Men vi blir syke av det, fordi det i det lange løp føles meningsløst. Det at vi fyller tiden med husarbeid, hindrer oss også i å delta ute i samfunnet. Hun viser til at husmoren på slutten av 60-tallet brukte mer tid på husarbeid enn hennes bestemor.
Det trengs en gjenlesing av feminismebøker for min del. Jeg ser at et antikvarisk syn på kvinnen gjenspeiles i ryddebøkene og det gjør ryddegleden litt mindre. Som du kan se av omslagene, er bøkene feminine med blonder og pastellfarger, som om vi var utstyrt med et eget ryddekromosom x. I TV-serien til Marie Kondo, gir hun heldigvis oppgaver både til menn og kvinner, og hun påpeker at det er viktig at alle som bor i huset er sammen om ryddinga. Jeg skulle ønske at forlagene vasket innholdet og omslagene for utgamle kjønnskjennetegn slik at de appellerte til begge kjønn. For fortsatt er det slik at kvinner bruker mer tid enn menn på husarbeidet. SSB’s oversikt over ulikheter mellom menn og kvinner i Europa fra 2017 viser at «Husarbeid og matlaging er noe av det som er skjevest fordelt mellom kvinner og menn. I 2016 laget 79 prosent av kvinner mat og/eller gjorde husarbeid hver dag, mens bare 34 prosent av menn gjorde det samme. De største forskjellene mellom kvinner og menn finner vi i Hellas og Italia, mens Sverige er mest likestilt i så måte.» Men på tross av ulikheter ser det ut til at vi finner lykken: «Tilbake i 2013 ble kvinner og menn bedt om å rangere hvor tilfreds de er med livet på en skala fra 1 til 10. Kvinner oppga i gjennomsnitt 7, mens menn var ørlite mer fornøyd med et gjennomsnitt på 7,1.»
Leseforslag
Bunk, Anneliese (2018) Livet uten plast. Gyldendal
Dyrop, Ellen (2017) Ta tiden tilbake. Gyldendal
Friedan, Betty (1971) Myten om kvinnen. Universitetsforlaget
Hammersley, Toni (2017) Orden & system: rydd opp hjemme. Aller forlag
Isachsen, Eva (2019) Ryddeglede. Medforfatter Line Marie Skaget. Cappelen Damm
Kondo, Marie (2016) Magisk opprydding: rydd deg lykkelig med Marie Kondo-metoden. Bazar
Kondo, Marie (2017) Mer ryddemagi: Flere praktiske tips fra ryddedronningen. Bazar
Loftesnes, Liv (2018) De beste tingene i livet er ikke ting : fra rotete til ryddig med færre ting. Aschehoug
Magnusson, Margareta (2018) Dødsryddig : en oppløftende bok om å rydde i et helt liv av ting. Panta forlag
Skarbø, Synnøve (2016) Synnøves system : slik ryddet jeg meg lykkelig. Fym forlag
Skarbø, Synnøve (2017) Synnøves system : ryddelykke fra A til Å. Pilar forlag