Romanen Jeg ringer mine brødre (2013) av Jonas Hassen Khemiri bringer skrekk og uhygge med seg. Den handler om Amor og vennegjengen hans og forteller om hvordan Amor reagerer på en terroraksjon. Romanen tar utgangspunkt i den virkelige selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010.
Amor og vennene hans behøver ikke være paranoide for å føle seg forfulgt. På tross av at de er uskyldige, føler de skyld og skam. Hvor er tryggheten når det svenske samfunnet viser vrangsida ut? Den lille romanen er gripende og nøktern på samme tid. Den tok meg langt ned, men gjorde meg også klokere.
Litteraturen kan ofte få oss til å forstå bedre enn nyhetskommentarer i aviser og på TV. En grunn til det er at vi får større nærhet til det som beskrives, og når historien går så tett på virkelige hendelser, er det som om vi lever deres liv mens vi leser. Hva kommer det av at unge menn som Amor føler skyld for noe de ikke har gjort og som de selv også føler avsky overfor? Hva kan vi gjøre for at unge menn som Amor også får ta del i samfunnet? Romanen gir oss ikke svarene, men får meg til å tenke på hva jeg kan gjøre annerledes. På hva jeg kan bidra med slik at vi tenker oss og ikke vi og dem.