Mange ganger skulle det ikke mer til enn at det kom en bursdag, helligdag eller til og med en lørdag i veien for at jeg skulle gi opp.
Skrevet av Agnethe Hakestad
For to år siden veide jeg omtrent det dobbelte av det jeg veier i dag. Jeg hadde da vært overvektig siden jeg var liten, og hadde drømt i alle år om den dagen jeg skulle oppleve å ha kontroll over min egen vekt. Og for å nå det målet visste jeg at jeg først måtte endre livsstilen min. Den første uken var desidert hardest, men samtidig var jeg så motivert og klar for endring at det egentlig gikk ganske bra. Lange kvelder med akutt søtsug gjorde at det fristet å gi opp, men denne gangen var det helt uaktuelt.
Jeg har nemlig bestemt meg for å endre livsstil mange ganger før, slik som de fleste andre overvektige har. Det har gått fint en liten stund, men så har jeg gitt opp ved første motgang på vekten. Mange ganger skulle det ikke mer til enn at det kom en bursdag, helligdag eller til og med en lørdag i veien for at jeg skulle gi opp. Det var ikke snakk om å kose seg litt en dag for så å fortsette med den nye livsstilen dagen etterpå, liksom. Nei, nei. Var det blitt ødelagt, så var det jo nettopp det – ødelagt! Jeg kunne heller starte på mandag. Mangfoldige mandager kom og gikk med den tankegangen.
Nei, for min del var det alltid alt eller ingenting når det gjaldt å leve et sunnere liv.
Enten mye trening hver dag i kombinasjon med et sunt og variert kosthold eller ingen av delene. Problemet mitt er det at jeg har tatt det litt vel langt i den andre enden av skalaen ved å være i minst mulig fysisk aktivitet kombinert med for mye av det gode i kostholdet. Og ikke bare for mye av det gode, men for mye av all mat generelt.
Denne tankegangen førte til at jeg virkelig gikk ”all in” når jeg begynte med livsstilsendringen min. For min del så fungerte dette veldig bra og det gjorde at jeg klarte å gå ned over 50 kilo på mindre enn et år. Men det er klart at det blir utfordrende å finne frem til en ny normal når man bruker flere timer daglig på trening over en så lang periode. Så det å trappe ned på treningen og ta seg mer tid til andre ting kom ikke automatisk, og er noe jeg har måttet fokusere på etter at jeg nådde vektmålet mitt.
Tidligere tynget vekten meg bokstavelig og billedlig talt ned i så stor grad at jeg var ambivalent når det gjaldt de fleste avgjørelsene i livet mitt. Vekten begrenset meg så mye at jeg følte at jeg gikk glipp av det å virkelig leve. Det er nemlig mange begrensninger for en sterkt overvektig person i dagens verden. Overvekten fører for eksempel til at man ikke får lov til å hoppe i strikk. Du risikerer en svært smertefull og offentlig avvisning hvis du våger deg om bord i en berg- og dalbane hvor sikkerhetsstangen/beltet kanskje ikke går igjen. Det er gjerne umulig å finne et eneste plagg som passer deg i noen av klesbutikkene vennene dine handler i. Jeg kunne fortsatt og fortsatt. Disse eksemplene er dessverre bare en brøkdel av utfordringene en overvektig person møter på i hverdagen. Og da har jeg ikke engang nevnt fordommene, stigmatiseringen og mobbingen som foregår mot overvektige både privat og i arbeidslivet.
Når målet nå er nådd kjenner jeg på en frihet som aldri før! Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med livet mitt, og jeg slipper å føle at overvekten holder meg tilbake. Jeg føler meg fri og klar til å takle hva enn som skulle komme min vei. Jeg har valgmuligheter opp etter ørene, et selvbilde og en selvtillit som er bedre enn noen gang før og en sterk mestringsfølelse fra det jeg har fått til. Jeg tør å tro på meg selv, satse på meg selv og ikke minst elske meg selv! Det kan vel ikke finnes en bedre premie enn det?