Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen
Humanism is a democratic and ethical life stance that affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. Humanism stands for the building of a more humane society through an ethics based on human and other natural values in a spirit of reason and free inquiry through human capabilities. Humanism is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.
Hva er en humanist? Hvorfor er det mitt valg? Har det stor betydning hva og hvordan vi tenker? Hvordan skal livet egentlig leves? Hva tenker du?
Disse, og mange andre spørsmål, har jeg brukt mye tid på gjennom årene. Uten at jeg har noen veldig god forklaring på hvorfor jeg skal sitte i timer, dager, uker og muligens år – helt i ro for å lese bøker. I den senere tid bruker jeg like mye tid på Internett. Der finnes det i dag utrolige mengder informasjon. Ettersom dette med data kom inn i min verden i ganske voksen alder, særlig gjelder det Internett, så forblir jeg litt skeptisk til World Wide Web. Det ble utviklet i 1989, sier den vanligste historien, av en forsker ved Cern i Sveits som heter Tim Berners-Lee. Det dekker nå stort sett hele jordkloden, og består av utallige tjenester stort sett lansert via nettsider som hentes frem av diverse søkemotorer – Google den klart mest kjente. Jeg tar med dette, fordi WWW er blitt en stor del av kommunikasjonen her på jorden. Det er på godt og vondt, tenker jeg.
International Humanist and Ethical Union (IHEU) ble stiftet i Amsterdam i 1952 og er den internasjonale paraplyorganisasjonen for humanister, ateister, rasjonalister, sekularister, skeptikere, fritenkere og lignende. Kilde: Wikipedia
En humanist er i korte trekk en som respekterer andre mennesker. Det gjelder også dyr, som selvsagt er blitt en større del av bevisstheten til alle i dag. Jeg går ikke her inn på behandlingen av dyr, det er et eget felt. Her vil jeg si noe om synet på menneskelig samhandling og hvordan vi kan leve fredelig på denne jorden. I bunn og grunn tror jeg de aller fleste ønsker det.
Respekt betyr i første rekke at ingen skal mishandles, misbrukes, forfølges for sin overbevisning eller tro eller på annen måte nedverdiges. Vi er alle forskjellige, og ingen av oss har fasiten på hvordan livet skal leves. Det er en sentral del av overbevisningen til en humanist.
Det betyr at som humanist, så tror jeg ikke på en spesiell religion. Jeg er åpen for at det kan finnes «mer mellom himmel og jord» enn vi vet om, men i det praktiske liv mellom oss som lever her og nå -så har gamle regler overlevert oss fra diverse guder etter en humanistisk oppfatning null styringsrett på våre eller andres liv. Kunnskap må komme fra erfaring, tenkning og vitenskapelig forskning. Det betyr at humanismen tror på evolusjon, og ikke på dogmer når det gjelder hvordan verden er blitt til. Det betyr at vi tror på flerkulturelle samfunn, fordi verden er i utvikling mot et globalisert samfunn. Vi samhandler som aldri tidligere på tvers av landegrenser, kulturer, alder, kjønn og alt mulig annet som tradisjonelt har separert mennesker. Dette må bare aksepteres, det er en naturlig utvikling fordi menneskene er i stand til å tenke og dermed stadig utvikle seg. Grenser er vanskelig å håndheve i en tid da vi med få tastetrykk kan kontakte og få informasjon fra hvem som helst.
Bare de har tilgang til WWW. Da kan vi nå danne egne, små kulturer med hvem som helst.
En humanist tror på grunnleggende menneskerettigheter, som gjelder for alle. Over alt. For at de skal få innpass og virke, så må vi mennesker lære om andre mennesker. Få respekt for det som er annerledes enn oss selv. Det skjer best gjennom samhandling og utveksling av tanker, idéer og ved å utvikle kulturell forståelse.
Kultur er derfor en viktig faktor i livene våre, fordi det utvider vår bevissthet både å lære om andre kulturer og å delta i kulturelle aktiviteter. Det er min grunn til å være med i en organisasjon som Folkeakademiet – se www.folkeakademiet.no Hensikten er i all hovedsak å gjøre det mulig for alle, uansett stand og stilling, å få delta i kulturelle aktiviteter. Fordi det beriker livet. Det gir en bedre hverdag å få delta i noe meningsfullt sammen med andre mennesker, og i Folkeakademiet jobbes det utrettelig (og i hovedsak frivillig) for at flest mulig skal få oppleve den gleden.
En annen hovedoppgave for Folkeakademiet, er å drive folkeopplysning. Det er en stor del av hensikten med magasinet du nå leser: Tenk Mer.
Kultur og folkeopplysning. Kunnskap. Det er grunnlagene for å ta veloverveide beslutninger. En kultur som er preget av undertrykkelse, som vi har hatt utallige eksempler på og enda ser i høy grad, vil ikke kunne ta beslutninger som er til det beste for menneskene som er en del av den kulturen..
Det ser vi ikke minst i den pågående MeToo kampanjen. Kvinner har en lang historie med undertrykking, vold, misbruk og nedvurdering av intellekt bak seg. Det pågår enda. Det viser denne kampanjen, når tusenvis av kvinner står frem og sier at de har opplevd overgrep av forskjellig slag.
En humanist anerkjenner at menneskene er sofistikerte skapninger, som har utstrakt evne til å ta moralske valg. Det er kanskje ikke unikt i naturen, men nivået vi mennesker kan nå er unikt. Det sier jeg ikke for å skille oss fra dyrene, jeg sier det bare som et faktum at vi kan danne kompliserte samfunnsstrukturer, vedta lover og regler, kommunisere på mange ulike måter og ikke minst formidle abstrakt tenkning og kultur. Det gjør at vi også har ansvar!
Vi har et ansvar for å ta vare på naturen. Vi har et ansvar for å ta vare på de som ikke klarer seg helt selv, særlig barn selvsagt, men også gamle, syke og i det hele tatt alle som faller utenfor i perioder i livet sitt. Et menneske skal ha respekt uansett. Vi opplever alle utfordringer, problemer og kan få vanskelige perioder i livet. Vi har et ansvar for å ta vare på alle!
For å handle moralsk riktig, så må vi ta ansvar for oss selv og andre. Det er humanistisk tenkning. Ikke fordi det vil gi oss et bedre liv etter døden, nei- fordi det vil gi oss og andre et mye bedre liv FØR døden. Vi har lov å ta vare på oss selv først og fremst, bare det skjer ut av en respekt for andre.
I den grad humanismen har dogmer, så er det dette:
Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill – og for øvrig kan du gjøre hva du vil! Kilde: Kardemommeloven.
Den er universell, og kan på sett og vis finnes i mange religioner. For å vise at humanister også respekterer at folk har en personlig tro, så siterer jeg fra Matteus Evangeliet:
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere. (Kap 5:43-44)
Jeg kan som humanist stå inne for mye av det som finnes i forskjellige religioner, og en humanist er ikke nødvendigvis det samme som en human-etiker. De siste har gjerne noen flere dogmer, og tenderer til å være motstander av religion. En humanist respekterer religion, men vil kjempe mot dersom det utøves undertrykking, vold eller annet som bryter med menneskerettighetene. En humanist vil lete etter gode og fornuftige leveregler der de finnes.
Det er mulig det høres svakt ut å være for alt som er bra, og mot alt som er vondt. Dog, historien viser utallige eksempler på mennesker som har blitt drept fordi de kjempet for det gode. Det er ofte lettere å gli inn i fellesskapet enn å stå opp for det du tror på.
Tenk på Martin Luther King, tenk på Gandhi, tenk på Nelson Mandela – det er utallige som dem, de led og de ble fengslet, drept, lemlestet. Hvorfor finnes slike mennesker? De kan ikke kalles humanister – King var baptistprest og Gandhi var hinduist. Mandela var president og jurist, og kommer vel nærmest en slik definisjon. Det har ikke betydning hva de kalte seg eller trodde på, betydningen ligger i de handlingene de utførte. For mennesker.
Se på samfunnet rundt dere i dag. Er dere stolte av hvordan alle blir behandlet? Hvordan kvinner behandles enda, hvordan barn blir sendt i krigen, hvordan syke og gamle behandles?
Se dere rundt. Legg merke til hvordan det er. Tenk på om DU kan gjøre en endring.
Du trenger ikke være humanist. Du trenger kun å være et medmenneske.
Rolf Atle Kristoffersen