Skrevet av May-Lise Talgø
Hvilket offensivt politisk prosjekt bør Norge satse på de neste ti årene? Hvorfor er det viktig og hvordan kan det gjøres?
Den hollandske historikeren Rutger Bregman, forfatter av den internasjonalt renommerte boka ”Utopia for Realists: Why Making the World a Better Place Isn’t a Fantasy and How We Can Do It” retter sine anklager mot ansvarlige politikere, medier og næringsliv. Han påstår de mangler vilje til å innse de positive bidragene borgerlønn har for økonomi, individ og samfunn og at de mangler mot til å innføre en betingelsesløs grunnlønn til alle voksne mennesker i samfunnet. Slik ble ett av de hotteste temaene presentert i årets morsomste økonomifestival for folket, Kåkånomics, som ble avholdt i Stavanger 1.-4.november 2017. Vi trenger kanskje ikke lete lenger. Løsningen er utprøvd flere steder, nå er det bare snakk om politisk vilje og mot til å gjennomføre.
Betingelsesløs grunnlønn, heretter kalt Universell Borgerlønn (UB), skilles fra arbeidsinntekt, erstatter sosialstønader og pensjoner, basert på et likeverdig og ressursorientert menneskesyn. Grunnlaget for å innføre UB er basert på et presserende behov for nye løsninger som erstatter og fornyer en foreldet forståelse av arbeidstaker- og vekst-begreper, redde klimaet og utviske ulikheter, og har potensiale til å skape en global økonomisk revolusjon.
I Finland gjennomføres nå pilotforsøk med borgerlønn. Sveits har stemt nei til borgerlønn. EU Parliamentet har hatt det opp som egen sak. Hva er Universell Borgerlønn? Virker det? Hvorfor varsles det at UB er verdens kommende økonomiske revolusjon? Og hvordan kan det stemme at:
- Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
- Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.
- Sosial dumping vil avskaffes.
- Flere vil delta i frivillig arbeid.
- Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet.
- Flere unge vil velge utdanning.
- Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
- Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.
- De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
- Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.
- Tidsklemma reduseres.
- Samfunnstilliten styrkes.
Motargumentene er også mange, ikke minst stilles det spørsmål ved finansierings-løsningen. Deretter, de sosiale utfordringene det vil medføre om vi får atskilte samfunn. De arbeidende og de ikke-arbeidende (les: snylterne, parasittene). La oss se litt på disse problemstillingene, og forhåpentligvis samtidig, knuse noen myter og redusere bremsekraften:
Påstand: Konkurranse om midlene stimulerer til økt arbeidsinnsats.
Den kapitalistiske økonomiske modellen har fått fritt leide i verdensøkonomien. Hittil har vi ikke sett at økt konkurranse gir økt velferd til de uprivilegerte. Mye vil ha mer. Til de få. Verdi måles i tall og valuta. Eller kunstig intelligens og likes. Menneskelig arbeidsinnsats og tradisjonell arbeidskraft er muligens ikke svaret for økende deler av verdens befolkning. I mange hjem står konkurransen oftere mellom penger til (videre-)utdanning eller å brødfø familien fra dag til dag.
I sin Hovedoppgave for Cand.Polit. med tittelen “Borgerlønn” fra 2002, viser Sven Stokkeland fordeler og ulemper ved å innføre ulike former for borgerlønn. I hovedoppgaven beskrives to figurer som viser hvordan insentivet til å utføre arbeid vil påvirkes gjennom en flat skatte-modell:
“Figur 3.2 (…) illustrerer hvordan en økning i arbeidsinnsats ikke gir noen økning i disponibel inntekt før man har nådd et visst nivå på bruttoinntekten. Dette gjelder uavhengig av om man har en flat eller progressiv skatt.
Av figur 3.1 ser man at disse fellene unngås i et system med borgerlønn, siden forholdet mellom brutto- og nettoinntekt er det samme, uansett nivå på inntekten. En borgerlønn vil dermed ha incentivvennlige effekter, gjennom at det er mulig å kombinere støtte (borgerlønnen) med lønnsarbeid, uten at man får fradrag i tilskuddene etter hvert som inntekten øker. En avskaffelse av arbeidsløshets- og fattigdomsfellene, vil derfor (partielt) kunne forventes å øke sysselsettingen blant lavtlønte.”
Enno Schmidt, som sammen med entreprenøren Daniel Häni ledet kampanjen for Gründeinnkommen (Basic Income Initiative) i Sveits, bruker ordet “plurality” for å beskrive samfunnet vi vil skape gjennom universell borgerlønn. I dette ordet legges det vekt på den positive tolkningen av vekstbegrepet, som en essensiell ettervirkning, basert på en studie som viser at kun 2% av den sveitsiske befolkning ville slutte å arbeide, dersom de mottok borgerlønn.
Med et så lavt frafall, fra det vi i dag verdsetter som arbeid, vil ikke nasjoner gå under på grunn av manglende arbeidstakere. Flere vil velge å arbeide med det de velger å bruke fritiden sin på. Flere vil følge sin drøm og skape noe som verden trenger mer av. Flere vil velge å avlaste flere av samfunnets dyrekjøpte velferdsordninger. Vi ser på en økonomisk reform som vil avverge omsorg- og pensjonskriser og akutt mangel på helsefagpersonell, i tillegg til å sørge for en bedre økonomi til de som i dag jobber innenfor lavtlønnsyrker med lavstatus profil – med stor gjennomtrekk i korridorer og over landegrenser. Samfunnet styrkes. Mennesker styrkes. Lokaløkonomien vil naturlig nok styrkes, i dette etterspillet av positive mekanismer, som gir mennesker handlekraft i eget liv og trygghet i en stabil grunninntekt.
Hvilken stimulans er det da som vil forsvinne ved innføring av en garantert minsteinntekt eller borgerlønn? Dersom jeg hadde to-tre ekstra fridager i uka, som resultat av å få borgerlønn, hvordan ville jeg tilbrakt dem? Jeg har for eksempel sjelden opplevd å mangle interesser. Jeg tror ikke det er unikt. Jeg har engasjert meg i utallige frivillighetssaker, både lokalt og globalt. Mitt første engasjement var hos menneskerettsorganisasjonen Amnesty International. Der stilte jeg som 17 åring på stands og i verve-aktiviteter, fordi jeg ville gjøre noe for “å redde verden”. Dette engasjementet har brakt meg videre til klima- og miljøarbeid. Både betalt og ikke betalt. I 2014-15 brukte jeg tilsvarende en 50% stilling i 3 mnd for å få en klimafestival ut i livet.
I en økologisk økonomisk modell, i for eksempel hagen min, dyrker jeg økologiske grønnsaker, bærbusker, et plommetre og et epletre. Det er en hobby, som jeg gjerne kunne brukt en ekstra dag i uka til å forbedre. Hver høst, sent i oktober, er epletreet fullt av verdens beste epler. Når eplene modnes, er de større enn hånden min og knallrøde, med sterk aroma og syrlighet. Perfekte til eplekake. Dersom noen faller i høststormene, før de er helt modne, er jeg raskt på plass før sneglene tar dem. Da blir det snart invitert til åpent hus med eplekake. Det bakes og smakes hele høsten. Kaker jeg ikke får spist, gis gjerne bort i gave eller havner i fryseren. Deretter juices en del. Noen syltes eller tørkes og noen går i sauser og marinader. Epler jeg ikke får brukt opp, kan jeg lagre i garasjen. Da pakker jeg dem inn i aviser, en og en. En måned seinere, når skallet blir mykt og litt rynkete, og ett og annet eple har fått en flekk, har verdien sunket 10–25%.
Poenget er, om jeg spiser de modne eplene, deler med naboen, sylter og tørker og baker eplekaker, vil jeg øke eplenes verdi, og min egen ressurskonto vokser. Den sosiale verdien øker samtidig som den lokale ressursen brukes. Dersom jeg solgte eplene på markedet, ville jeg muligens kunnet kjøpe en favn med ved for det jeg sitter igjen med, etter at leie av bod, transport, emballasje og skatt er trukket ifra. I stedet har jeg fått en favn med ved (av en nabo-venn), hjemmelagde stearinlys, ullsokker til vinteren og tre favner gode venner. Samtidig har jeg spart miljøet for noen kg klimagasser fra transport, emballasje og gjenvinning av avfall. Vinn-vinn for alle, og spart klima-effekt, som også gir gode, globale og lokale ringvirkninger.
Påstand: Vi måtte være forberedt på å gi alle i EØS-området denne muligheten.
EØS avtalen åpner for Lokale og Regionale Økonomiske Løsninger (RES). Det finnes et pågående politisk prosjekt, som arbeider for å åpne for nasjonale økonomiske løsninger i pilotområder. Finland og Sveits er noen eksempler på disse. Forutsetningen er at alle bidrar, i et lokalt økonomisk system, som “smører” de nærmeste lokale systemene, som igjen “smører” det regionale osv. Nokså likt et urverk i funksjon. De små tannhjulene snurrer de større, som får viserne til å bevege seg rundt uret. Vi vil derfor ikke kunne “ta ut” et “overskudd” før dette har materialisert seg, og som igjen ansporer nytt grunnlag for lokal vekst.
En global, desentralisert verdensøkonomi med borgerlønn vil være et langsiktig mål. I perioder vil noen land gå foran og skape Regionale Økonomiske Systemer, inntil en global løsning er klar. Vi vil deretter kunne avskaffe internasjonal bistand basert på fattigdomstiltak, utdanningstiltak og andre overflødige incentiver, som i stor grad er bygd på, og kunstig holdt i live, ved hjelp av korrupsjon og svartebørs.
Det eksisterer allerede virtuell valuta og mobilbank systemer i store deler av verden. Japan innfører sin egen krypto-valuta, basert på Bitcoin, kalt J-coin. Afrika og Asia har spredt mobile betalingsløsninger ut til landsbygda. Det finnes ingen infrastrukturelle eller logistiske grunner til at 2/3 av verdens fattigste skal stå utenfor en verdensomspennende borgerlønnløsning.
Påstand: De som ønsker å jobbe, må betale for “gildet”, til de som ikke ønsker å jobbe.
Finansieringen av en lokal og nasjonal Borgerlønn, baserer seg på eksisterende budsjetter fra lokale og nasjonale økonomiske velferdssystemer. I Norge er NAV og Fylkets/Kommunenes sosiale ordninger en stor del av dette grunnlaget. I en omstillingsperiode, der tusenvis er statsansatte saksbehandlere, i vårt eksisterende velferdssystem, vil mye av budsjettet komme direkte fra statsbudsjettet for statlig lønn/ansatte. En flat borgerlønn, til alle voksne innbyggere over 18, uten beskatning, vil kreve langt færre administrasjonskostnader enn dagens ordninger med sosialtrygd, dagpenger, tiltak, sysselsetting, uførepensjon, forsikringer. I tillegg til velferdsordninger for statlig ansatte.
Cand. Polit. Sven Stokkeland beskriver ulike forslag til implementering av borgerlønn på statlig nivå, men den kan også tenkes gjennomført av større eller mindre samfunn. Noen forslag går også ut på å vurdere en borgerlønn som utbetales av EU eller FN. Finansiering vil da komme gjennom for eksempel merverdiavgifter, kapitalskatt, formueskatt, forurensningsskatt, seignorage, Tobinskatt, Bitskatt m.m.
Deretter viser Stokkeland eksempler på hvordan Borgerlønn kan beskattes i praksis, med flat skatt på arbeidsinntekt over 80.000 NOK. I ett eksempel må man tjene over 200 000 NOK før man betaler mer i skatt enn man mottar i borgerlønn. Videre ser man at forskjellen på brutto og nettoinntekt for en som tjener 500 000 NOK bare er på 24 prosent. Det er i disse grenseområdene vi trenger politiske strategier for fremtidens samfunn.
Politikk – takk!
Alt vi gjør politiseres. Måles. Veies. Vurderes. Prioriteres. Tilbake til start og gjenta. Har vi ikke regulert det, må det utredes. Deretter konsesjoneres og beskattes. Faller man, har vi forsikringsrett og velferdspakker. Kommunalt ansatte og NAV ansatte distribuerer sosiale nødskudd, i en antropologisk spagat mellom “å skille klinten fra hveten” og “lediggang er roten til alt ondt.” Vi, folket, må huske at vi er staten, vi er grasrota i dette demokratiet. Vi kan måles og veies, fra husholdningsnivå til tallene i statsbudsjettene. Vi lager tallrekkene i statsbudsjettene og fyller verden med våre produkter. Vi er forbrukere, skapere, gründere, oljearbeidere, vaskehjelper, lærere, bønder og fiskere, mødre, fedre, døtre og sønner. Alle har sine roller. Og alle bidrar til at årets statsbudsjett blir det mest interessante i dette tiåret. For oss og av oss. Alle. I alle livets faser. I alle kriker og kroker av verden.
Borgerlønn modellen kan altså være ressurs-basert, og måles og settes i lokal valuta og/eller i en universell krypto-valuta. Den oppfatter mennesket som en ressurs, i alle livets faser, utfordringer og krumspring. Under alle miljø-/klima- og helse-påvirkninger. Alle har en rolle. Eller flere. Noen får idag aldri en mulighet til å finne plass til sin rolle, fra et stadig mer krevende samfunn, i stadig vanskeligere og mer polarisert polemikk.
Kan en universell borgerlønn, for alle verdens innbyggere, utjevne klasseforskjeller og utenforskap, og dermed forebygge kriminalitet og terror? Kriger og flyktningestrømmer? Nobelprisvinnere i økonomi, som Milton Friedman, har argumentert for slike løsninger. Og han er langt fra alene. Verden søker, med lys og lykter, for å finne den beste løsningen for et bærekraftig samfunn for fremtidens utfordringer. Ved siden av et verdensbilde som blir stadig mer forvrengt. Samtidig studerer vi hvordan ulike kulturer benytter metoder og modeller i å skape overlevelsesstrategier i denne kristiske tilstanden. En universell borgerlønn skaper incentiver til å ta vare på det som er godt, ta vare på hverandre og å ta vare på kloden.
Dersom en ku blir nødslaktet i en landsby i en afrikansk kultur, hos en familie som ikke har en stor fryseboks, vil snart ordet spre seg og alle som ønsker, vil kunne komme og få en del av kjøttet. Det som skjer i denne situasjonen er en mekanisme som minner om eplekaker og tørka frukt. Men, ettersom denne familien har lite å fø sine egen familie med i etterkant av at kua er delt ut, vil det foregå en bytting, som er strengt regulert av lokalsamfunnet. De som mottok kjøttet vil til gjengjeld, ta vare på familien som mistet kua, etter tur og orden. Vi kan se på dette bildet som en forenklet borgerlønn. Lokalsamfunnet overtar det økonomiske ansvaret for de som har det vanskelig, uten at de lidende må “miste ansikt” ved å gå fra dør til dør og be om hjelp. De har allerede “betalt sitt bidrag” ved å delta i lokalsamfunnet, som en viktig del av et fellesskap. Ubuntu. “Jeg er, fordi vi er”. Vi er for evig knyttet til hverandre gjennom samhandling og sosiale konvensjoner.
Floker og litt eplekake
Slik har vi bygd vårt Rom, og alle våre veier fører dit. Men enhver som låner sin jordiske formue fra verdens-hvelvet´s forvaltere, er overlatt til Eliten´s bødler, som med lovens sverd, hakker opp livsgrunnlaget for fremtidens generasjoner. De bryter våre forfedres grunnlov §112 – Bærekraftsparagrafen. Det trengs definitivt en ny tenkning. Det er sant. Det trengs. Men det virker så uoverkommelig stort. Så vanskelig. Sånn en floke!
Det sies at makten er i ordet, i retorikken og i polemikken. Visste du at… Har du hørt…Vi lover å … vi skjelver i forventningens tyranni, i Kim´s beste sendetid, og våre folkevalgte leverer flere og bedre ord, for å overgå den forrige´s applaus. For deretter å bortforklare sine prioriteringer i etterkant. Imens verden utenfor stuedøren blåses i filler. I konflikter, pandemier og klimakriser. Sannheten er at makten ligger i tallene. Budsjettene. To røde streker under tallene. Fargen på tallene. Fortegn og valuta symboler.
Løsningen er revolusjonerende i sin enkelhet. Vi grer ikke hele floken samtidig, men tar en og en floke om gangen. Så tar vi oss litt tid til å lytte til hverandre. Og så baker vi litt eplekake.