Skrevet av Safiatu:
Jeg er interessert i hvordan språk har blitt brukt, og brukes som makt i den vestlige samfunnet.
Språk er hovedverktøyet som er brukt i den sosiokulturelle konstruksjonen av den vestlige identiteten. Med andre ord, språk er det som har gjort det mulig for Vesten for å klassifisere og marginalisere de ikke vestlige, og samtidig myndiggjøre/styrke seg selv som den dominante og beste Kulturen på kloden.
Selve diskursen av klassifisering baserer seg på det såkalte “binary oppositions” som er grunnleggende division mellom “Vi” og “dem”, “Oss” og “de andre”, “Vest” og “IKKE vest”, “Siviliserte” og “Usiviliserte” eller best sagt “Barbariske”.
Den Vestlige identiteten er ikke en ting, men ren ideologi. Ideologien er nedfelt i den Vestlige kulturen. Som Louis Althusser sier “ideology is a pure dream, it is empty and vain and an imaginary assemblage,(…) and ideology represents the imaginary relationship of individuals of their real conditions of existence”.
Jeg mener at mennesker er produkter av språk/ideologi fra deres kultur, og de kan bli subjekt/objekt av det språket. Retorikken i den “Vestlige Sivilisasjonen” i dag fører skammelig tilbake til den kultur av klassifisering.
Hva skiller Sivilisasjonen fra Barbariet?
Unnskyldning for kolonisering var å bringe inn sivilisasjon i de barbariske land, og forkynne Guds ord, lære dem om Bibelen. Men resultatet var det motsatte. Slaveri, drap, marginalisering, rett og slett barbarisme.
Første og andre verdenskrig har vist hvem som er barbariske eller usiviliserte.
Det samme viser seg i dag når vi hører fra det såkalte sentrum av de vestlige verdier, kaller på bruk av torturen for å vise autoritet. Det handler rett og slett om maktforhold.
Denne formen for diskurs er et godt eksempel på hva den franske filosofen Michael Foucault kaller for «modern punishment». According to Foucault “modern society, to show itself as a civilised society has created a most smooth form of punishment. That is, it does not torture the body directly, as the premodern’s used to do. Western modern society pretends to torture in civilised way. It goes to the inside of the body , namely the soul. This format of torture requires a complete transformation from the inside, a total conversion of the self through a disciplinary training. For instance controlling the soul you reach automatically whole body, because “ the soul is the prison of body”” (quoted in Gutting 2005).
Torturen har alltid vært et verktøy inn i den vestlige sivilisasjon. I det moment torturen brukes, er det akkurat da, for å bruke Foucaults ord, “power and knowledge” treffes. Fordi Vesten tror at de har kunnskap, vitenskapelig kunnskap som gir dem makt til å gjøre akkurat det de vil.
De onde ideologier fra de ikke-vestlige blir tilintetgjort, og inn i dem vokser de vestlige ideologier og verdier. Så enkelt er det. This is the new world order.
Men hva er kunnskap og makt uten kompetanse?
Skrevet av Safiatu
Språk er makt – det er det viktig å være klar over. Du sier at «språk er det som har gjort det mulig for Vesten for å klassifisere og marginalisere de ikke vestlige, og samtidig myndiggjøre/styrke seg selv som den dominante og beste Kulturen på kloden.» Videre at dette føre til en vi og dem holdning.
Jeg er helt enig med deg (selv om en del av innlegget ditt blir litt vanskelig tilgjengelig for meg) og vi må bli oss bevisste på hvordan vi selv bruker språket. Ikke minst må vi kunne avsløre når maktbruken blir åpenbar. For noen dager siden leste jeg om en guttegjeng på tur fra Norge til Danmark. I den lille køen foran passluken ble en mørkhudet mann, (men norsk statsborger), stanset og avkrevd pass. En av ungdommene stanset og stillte seg ved siden av, den for dem, fremmende mannen og spurte den som satt i skranken; «behøver vi pass for å komme inn i Danmark, da må vi kanskje reise hjem igjen for vi har ikke pass med oss.» Den unge mannen visste at man ikke behøvde pass, men i solidaritet med den fremmede, ble enden på visa at han slapp inn i Danmark uten å vise pass. Et godt eksempel på å avsløre «maktbruk» i hverdagen synes jeg.
Spennende synspunkt. Jeg er også enig i at språk definerer og setter klare rammer rundt «rett» og «galt», «makt», «maktmisbruk» osv sett fra den parten som bruker språket, eller har definisjonsmakten. Jeg lurer likevel på om det forklarer hele utbredelsen av den vestlige sivilisasjon? Eller må det også settes våpenmakt bak ordene? I hverdagen kan mye løses ved å bli mer bevisst på språkbruk, og jeg tenker det er viktig å tenke over at alle har en «vi» og «dem» holdning- kommunikasjon kan løse opp de konfliktene, sammen med bevisste holdninger til rasisme som i eksempelet ovenfor med gutten i Danmark. Jeg er litt usikker på om tilsynelatende entydige begreper som «Vesten», «såkalte sentrum av vestlig kultur», «den vestlige sivilisasjonen», «de onde ideologier» osv egentlig er beskrivende nok? Jeg tilhører Vesten, er er sterkt imot tortur uansett form. Jeg har heller ikke noe inntrykk av at ideologier utenfor Vesten er spesielt onde- noen mener nok Islam er det, men det er saktens mange som ikke mener det også. Av vestlige folk. Hvem er det som har definisjonsmakten i Vesten?