Takknemlighet – innhold Tenk Mer desember 2019

Bilde: "Sunday morning" av Maria Habbestad

Desember 2019. Allerede. Butikkene har vært julepyntet lenge, alle hjerter gleder seg. Vi har hatt Black Friday, som er mer Black Week nå. I USA, hvor den vel kommer fra, så er det Thanksgiving dagen før. De takker først, og så handler de etterpå. Selvsagt er Thanksgiving omstridt i våre dager, det er noe med urbefolkning og overtakelse av et land som skurrer for mange. Likevel, det er hyggelig. Å feire noe. Er vi flinke i Norge?

Det er en del teorier rundt takknemlighet, kanskje kan vi si noen religioner også har dette som sentrale læresetninger. Bønner i kristendommen er ofte preget av å si takk. For det vi har. Ydmykhet, takknemlighet. Psykologi antyder til og med at det kan være sunt. Det å finne noe å være takknemlig for, om ikke hver dag så gjerne ofte. Så ofte du kan. Et par eksempler, kanskje banale:

  1. Rent vann. Er det noe å være takknemlig for? Hvor mange plasser i verden må de leve uten rent vann? Tall fra Unicef tilsier at dette er en drøm for over 700 millioner mennesker.
  2.  Vennskap. Setter vi pris på våre venner? Det finnes mange ensomme i denne verden, i verste fall kan det føre til selvmord – i hvertfall blir sjelden angst, depresjon og andre plager bedre av å være ensom.
  3. Kjærlighet. Langt i fra alle opplever det. Selv ikke i egen familie. Mange barn lider, kvinner blir mishandlet – ja, menn også. Dyr behandles dårlig. Vi har tiggere, fattige barn. Setter vi nok pris på kjærligheten?

Listen kan gjøres lang. Alle skjønner poenget. Det er mulig vi blir lykkeligere av en ny bil eller at naboen har lavere lønn enn oss. Historien viser nok at dersom vi er heldige og opplever fred i lang tid, så bør vi være takknemlige. Det er ikke snakk om så mye moral, det er mer sunn fornuft. Det som er varig er det som ikke kan brukes opp. Varige gleder.

Vi har ikke noe omfattende nummer av Tenk Mer denne gang, det er førjulsstrid for de fleste. I Redaksjonen er vi svært takknemlige for alle bidrag i 2019, gjennom disse 4 nummer vi har gitt ut. Denne gang takker vi de som tok seg litt tid før jul til å skrive et innlegg. Bidragene er:

Maria Habbestad bidrar med bildet «Sunday morning», som viser mye av essensen. Det å våkne opp, være spent på dagen og glede seg tilhører kanskje barndommen? Eller er det noe der som vi fortsatt kan ta med oss i vår voksne verden? Hun har også med essayet «Takknemlighet – det nye svaret?»

Anette Randeberg bidrar med diktet «Kortversjon», som sier noe om hva som er viktig i livet, og kanskje hvor fort det går. Det gjelder å følge med, å være takknemlig mens du kan.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar med essayet «Nasjonal takknemlighet», som forsøker å trekke noen linjer bakover og inn i litteraturen. Hva er vi takknemlige for som innbyggere i en nasjon?

Vi tar også med et dikt fra Halldis Moren Vesaas: «Jordange». Mer enn noen setter hun ord på det nære og varme, det som betyr noe i livet.

 

Nasjonal takknemlighet

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

«Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket opp den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren».

Slik starter Markens Grøde, denne romanen som ga Knut Hamsun sin velfortjente Nobelpris innen litteratur. Han fikk den i 1920, som den andre nordmann etter Bjørnson. Senere fikk også Sigrid Undset denne prisen for sine romaner om middelalderen. Litt nasjonalromantikk kan nok spores hos alle disse tre, selv om de var svært forskjellige som forfattere og personer. Det skal jeg ikke gå inn på her, det er som det skal være. Vi er alle forskjellige.

Fortsett å lese Nasjonal takknemlighet

Takknemlighet – det nye svaret?

Skrevet av: Maria Habbestad

Takknemlighet er et begrep som er viktig i samfunnet. Mange tror at hvis du har penger så er du lykkelig, men det er gjort en stor studie som viser at det ikke er der lykke finnes. Andre sier at lykke finnes i takknemligheten. Er du en av de takknemlige så er du en av de glade og fornøyde, og om er du fornøyd så er du lykkelig. Og er ikke lykke målet i livet? Hvor lykkelig er egentlig du når du er takknemlig?

Fortsett å lese Takknemlighet – det nye svaret?