Samhold – Innhold i Tenk Mer oktober 2018

Hjerteslag: av Maria Habbestad

Vi har denne gang valgt temaet SAMHOLD for Tenk Mer! Det er et ord med lange tradisjoner i Norge, kanskje først og fremst gjennom fagbevegelsen. I våre dager opplever vi at samholdet er truet fra mange retninger. I denne utgaven ønsker vi å belyse ordet på ulike måter, og det er alltid fritt frem for våre skribenter og bidragsytere å gripe det an slik de ønsker.

Vi er glade for at Maria Habbestad har bidratt med et maleri, som kalles «Hjerteslag». Det er hva det handler om. Hjertet. Vi mennesker har til alle tider vært i stand til å vise omsorg for våre medmennesker; både den nære familie, landsbyen, bygda og storbyen. Til og med landet vårt banker hjertet for, særlig ved høytidsstemte fridager og ved store sportslige begivenheter.

Denne følelsen vi har av å tilhøre noe større enn oss selv er viktig. Den gir tilhørighet, og uten det blir vi som regel hengende i utkanten av samfunnet – hvor vi kan bli offer for alskens skumle spøkelser og demoner. I verste fall ønsker vi ikke å leve lenger, noe som er et økende problem i den vestlige verden. På mange måter har vi aldri hatt det bedre, samtidig er mange svært søkende, tvilende, redde og deprimerte.

Liv Sandbakk bidrar denne gang med to tekster; et dikt som heter «Roretrollet» og et essay kalt «Menneskenes inkludering og ekskludering». Diktet gir et innblikk i utenforskap, og viktigheten av samhold og aksept. Essayet reflekterer rundt hvordan vi lever sammen, kommuniserer og hva som er viktig for å ha et godt samfunn å leve i for alle.

Sigmund Voll Ådnøy bidrar med et dikt som heter «Så får me bera kverandre», og en oversatt sangtekst fra Elton John, til nynorsk-svensk: «Når «ursäkt» verkar vera litt för svårt» (When Sorry Seems to be the Hardest Word). Begge sier noe om våre nærmeste relasjoner.

Aud Jorunn Haugen Hakestad reflekterer rundt en leseropplevelse:

«Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes»

Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Livet – verdt å leve?» og «Er du der?» De er ganske forskjellige, men forsøker å si noe om viktigheten av samhold i den verden vi lever i. Både på tvers og langs av jordkloden, og innenfor våre fire vegger.

Til slutt har vi et dikt av Rolf Jacobsen, som er regnet for en av det 20. århundres største poeter: «Aldri før». Han er kjent for å dra teknologien inn i norsk poesi, og her kan vi si at sirkelen sluttes med hjertevarme som et sentralt ord.

Hjelp oss å spre nettmagasinet Tenk Mer oktober 2018 ved å dele denne oversikten eller enkeltinnlegg i sosiale media. Du er velkommen til å støtte vår visjon om å bidra til mangfold, egenmakt og samtale. Du kan skrive, delta på våre skrivesamlinger hver 3. mandag i måneden på Sandnes bibliotek, følge oss i sosiale media og bli medlem i Folkeakademiet Tenk mer.

När «ursäkt» verkar vara litt för svårt

Vad är det jag måste göra för att få din kärlek?
Korleis kan eg få deg til å bry deg?
Kva kan eg gjer’ når lynet har treft meg
og jag vaknar utan dig bredvid mig?

Fortsett å lese När «ursäkt» verkar vara litt för svårt

Livet – verdt å leve?

Jeg spytter ut. Ettersmaken river i ganen, nesten som en bataljon små menn med ljå har gått løs på innsiden av munnen min for å kutte alle smaksløkene ved roten. Jeg harker, spytter- og ser stygt opp på henne. Hun ler. Hikster av latter. Hele kroppen rister. Langsomt tørker tårene mine, og jeg klarer å svelge unna de fleste små menn. Bare litt kribling igjen aller bakerst. HVA VAR DET???!!
– Paphahahaahapa, det var noe godt jeg laget til deg. Du sa jo du ville ha noe godt.

Fortsett å lese Livet – verdt å leve?

Er du der?

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

Jeg så opp. Himmelen mørknet. Snart kom nok regnet. Magen rumlet, den bråkte. Det var lenge siden den hadde fått et skikkelig måltid. Turen hadde tatt mange dager, jeg visste bare at jeg måtte gå så langt jeg klarte; så lenge jeg hadde krefter til å reise meg opp hver gang jeg falt, til å bevege beina i langsom takt, ett skritt om gangen. Iblant måtte jeg hvile. Nå satt jeg bak en liten murvegg, i noe som kanskje hadde vært en bank, en kontorbygning, en plass der mennesker hadde kommet på jobb, pustet, levd, snakket sammen, ledd, vært alvorlige. Ingen kom hit nå. De var borte alle sammen.

Fortsett å lese Er du der?

Menneskenes inkludering og ekskludering

For oss mennesker betyr flokken mye. Vi ønsker alle å høre til, ikke sant? Jeg har aldri hørt noen si at de ikke ønsker å være en del av et fellesskap. At det er vanskelig noen ganger og at flere sier de blir holdt utenfor, det er noe annet. Samhold, det er nøkkelordet her. Men har vi det?

Fortsett å lese Menneskenes inkludering og ekskludering

Anabasis eller veien oppover

Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad

Noen bøker gir en stor leseopplevelse, og det er leit å bli ferdig med å lese den. Det var så kjekt å lese, men nå, når man vet slutten, er historien på en måte brukt opp. Andre bøker, derimot, er det leit å ikke ha sett før – nesten som om man kunne levd annerledes hvis man bare hadde lest den tidligere. Men når man først har oppdaget en slik historie, er det en glede å lese den igjen og igjen. Jeg har alltid likt å lese reiseskildringer, fortellinger fra eventyrere som Amundsen og Nansen, og andre historier fra virkeligheten.

Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes?

Fortsett å lese Anabasis eller veien oppover