Dialogkafé – meninger og innspill

FA Stavanger vil i samarbeid med Tenk Mer og utvalgte samarbeidspartnere arrangere sin første dialogkafé i forbindelse med FN-dagen 24.oktober. Selve arrangementet blir 31.oktober. Tanken er at vi skal samle et antall mennesker til dialog om kontroversielle temaer, og benytte nettmagasinet tenkmer.no til å publisere tanker om de temaene vi tar opp. Alle er velkomne til å skrive ned sine meninger, og redaksjonen i Tenk Mer vil i hovedsak gjøre enkel redigering på grammatikk og forståelse – det er gjerne utenlandske skribenter eller andre som ikke er vant til å uttrykke seg på skriftlig norsk. Uansett er det viktig at alle har en stemme i et demokrati – men uten noen plass å uttrykke seg så er det nær umulig å få noen påvirkning. Vi ønsker derfor å tilby alle som vil en plass å ytre seg, enten det er på selve dialogkafeen eller her i nettmagasinet.

Selve dialogkafeen er dels inspirert av Sokrates sine dialoger, hvor det gjerne ble tatt opp forskjellige tema på et torg, en møteplass eller hjemme hos folk. Sokrates var da ofte den som ikke ville godta de allmenne definisjonene, og stadig spurte de andre om hva de egentlig mente når de sa at noen var god, eller snakket om demokrati, etikk eller andre ting. Hans overordnede holdning var at han var vis fordi han visste at han intet visste. Det betyr ikke at han var uvitende i vår form av ordet, men mer at sannhet og dermed kunnskap er vanskeligere å oppnå enn de fleste tror. Å vite betyr å være overbevist om at noe er sant og riktig. Det er det mange som er, og det fører gjerne til heftige debatter. Hvor det sjelden oppnås enighet, og ingen er villige til å endre sitt eget standpunkt.

Forskjellen er i hovedsak at en dialog kan føre til at partene endrer synspunkter, mens en debatt i hovedsak er å demonstrere sine egne synspunkter og forhåpentlig vinne over den andre part.

På dialogkafeen vil det være helt akseptert at folk er uenige, men det vil forventes at de lytter til hverandre og prøver å forstå den andres synspunkter. Den første dialogen er delvis inspirert av boken til Magnus E. Marsdal: «Parterapi for oljefolk og klimaaktivister», som er en interessant bok, skrevet av en journalist med hjelp av en terapeut og økonomer – men med hovedvekt på intervjuer og dialoger mellom Atle Tranøy og Anja Bakken Riise. En tillitsvalgt i Aker og en aktivist som leder «Fremtiden i våre hender». Utgangspunktet er:

«To fiendtlig innstilte stammer står og roper mot hverandre fra hvert sitt ekkokammer. En uforsonlig stemning av gjensidig mistillit der det blir vanskelig å nå fram med politiske løsningsforslag. Norge, et lite oljeland på randen av det grønne skiftet, har ikke tid til å sitte og stirre på denne polariserte relasjonens destruktive dødsdans».

Er det mulig å forstå hverandres synspunkter? FA Stavanger og Tenk Mer vil ta utgangspunkt i denne konflikten på vår første dialogkafé. Det er et klimabrøl og et oljebrøl som møtes. Hensikten vil være å lære mer om hverandre, og dermed øke forståelsen for de forskjellige synspunktene. Det er viktig i et demokratisk samfunn at vi gjør vårt beste for å forstå andre mennesker. Vi ser en utstrakt polarisering i samfunnet i dag, og dette er ment å motvirke den tendensen.

Donald Trump – Go fuck yourself!

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

Deadspin is a sports news and blog website, originally founded by Gawker Media, and currently owned by the Gizmodo Media Group subsidiary of Univision Communications’ Fusion Media Group.
Kilde: Wikipedia

Ytringsfrihet – hvor går grensen?

«I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it»
Evelyn Beatrice Hall

Fortsett å lese Donald Trump – Go fuck yourself!

Paulo Freire – frihet og empowerment (egenmakt)

Having rights but no resources and no services available is a cruel joke. (Rappaport 1981)

Skal et menneske bli fritt, må det først innse hva som undertrykker det. Kunnskap om egen livssituasjon og egen mulighet til å endre den, står i fokus i Paulo Freire (1921-1987) sin idé om en frigjørende pedagogikk.  Fortsett å lese Paulo Freire – frihet og empowerment (egenmakt)

Nyttårsforsett for 2017 – Ta mer plass, ikke skam deg lengre

Skrevet av Ida Joynt.

Jeg merker ofte at jeg kvier meg litt for å ytre ordene “jeg er feminist”.

Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det; stadig vekk dukker det opp innlegg og kommentarer fra kvinner som ikke lenger vil identifisere seg som feminister fordi de mener at betegnelsen har fått et dårlig rykte. En god del folk sitt inntrykk av feminisme er basert på misforståelser, antagelser og stereotypier som igjen gjør at alle som velger å identifisere seg selv som feminister ofte blir svartmalt og sett ned på. Det er sånne ting som gjør at jeg ofte må tenke meg om før jeg velger å forsiktig gi uttrykk for at jeg er feminist. Fortsett å lese Nyttårsforsett for 2017 – Ta mer plass, ikke skam deg lengre

You have to wait

All the experiences that I thought I would share to this place where I could feel my worth. It seemed as if the roses I carried with me for Norway, was withering in my hands. No one accepted my gift, no one reached out their hands to receive my gift. After a year of waiting … all roses withered ..

Mehiar Qaddwori kom fra Syria til Norge over den russiske grensen. Han skriver i dette innlegget om det første året i Norge. Om et liv satt på vent.

In the past, before the war in Syria, I got the idea that I should get out of my country many times, in search of freedom, justice, and democracy, but I did not work for the idea to become a reality, despite the intense love for what I longed for. Because my love for my work in the media and the press told me maybe there will be hope in my country someday. For more than 20 years, I had been working in the media, during which I´ve gained a lot of experience, for instance in public relations, etc. I was forced to leave it all behind and go out quickly to preserve my life.  Fortsett å lese You have to wait

Ytringsfrihet og demokrati

Minnestund i København 160215For en verdig og fin minnestund det var i København mandag kveld. Men nesten samtidig demonstrerte den islamfiendtlige organisasjonen Pegida på Torget i Stavanger. Jeg skjemmes over at det var dem, og ikke vi, som var der. Vi skulle vært der i tusentall og mintes de døde. Vi skulle ha vist at vi verner om ytringsfrihet og trosfrihet.

I stedet for oss, fikk noen titalls mennesker ytret hat mot en religion og deres troende. I stedet ble det ropt om forbud og tvang. Noen var der for å ta til motmæle. SOS rasisme og Motmakt ropte og pep, og fikk forhindret at Pegida-talerne ble hørt. Det er vi selvfølgelig imot, for vi ønsker at alle skal få ytre seg. Det er prisen vi betaler for ytringsfriheten, sies det.

Jeg skjønner harmen og indignasjonen som gjør at SOS rasisme og Motmakt protesterer, og vil ta talerstolen fra islamfiendtlige organisasjoner. Det er ekstreme tanker og holdninger som det gjør vondt å høre. Men jeg tror at det er oss, med vår likegyldighet, som gjør at de velger å rope og pipe for at ikke Pegida skal få ordet. For de har en begrunnet frykt for at rasistiske holdninger skal vokse i Norge. De tenker også at høyreekstreme ytringer fører til politisk vold og drap på meningsmotstandere. De føler seg alene med denne frykten. Er ikke det god nok grunn til å stoppe ytringene?

I stedet må vi si høyt og tydelig at vi deler denne frykten. Vi må stå sammen på tvers av religiøs tro, ikketro og politiske oppfatninger, og verne om vår åpenhet og toleranse. Vi må vise at frykten for ‘snikislamisering’ er ubegrunnet og i verste fall en ondskapsfull tanke. At vi alle ytrer oss, er prisen vi må betale for at ytringsfriheten skal nære demokratiet.

Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad

(Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 19.2.2015)