Norge kastet på gangen av FN

Norge har helt siden FN ble opprettet i 1945 hatt et godt samarbeid og viktige roller i FN. Det skrives på FN sine sider: «Det har vært et viktig bidrag til en verdensorden basert på folkerett, fredelig konfliktløsning og internasjonalt samarbeid. Samtidig har den norske FN-politikken også handlet om å bygge et positivt bilde av Norge som en fredsnasjon». (Lenke til FNs historie) Trygve Lie var den første generalsekretær i FN, og Gro Harlem Brundtland har hatt flere sentrale posisjoner – ikke minst som leder av rapporten «Vår felles fremtid» i 1987, som allerede den gang så mange av de utfordringene vi har i dag på klima- og miljøområdet. Det er mange andre fra Norge som har hatt og har sentrale posisjoner i FN.

Hva skjer nå? Hvorfor får ikke Norge være med når FN skal diskutere klima og miljø? Grunnen oppgis i Stavanger Aftenblad: «FNs generalsekretær António Guterres hadde sagt at det bare var de landene som har troverdige planer for omstilling av sine fossile næringer som skulle få taletid». Det vil si at Norge, sammen med blant annet USA og Kina, ikke regnes til de land som er troverdige i klimapolitikken: «Både SV, Venstre og Greenpeace mente at det at Norge ikke fikk taletid skyldes at regjeringen ikke har en omstillingsplan og heller ingen nye klimatiltak». (Lenke til Stavanger Aftenblad)

Spørsmål 1.

Har Norge rett til å holde fast på utvinning av olje og gass? Bør Norge av solidaritet med andre land, særlig fattige land, bidra mer til å redusere sine CO2 utslipp?

Amnesty skriver blant annet: «I juni 2021 vedtok stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet – Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Dette er en lov som vil pålegge bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. loven trer i kraft 1. juli 2022». (Lenke til Amnesty)

Et spørsmål er om denne loven også skal omfatte olje og gass – med tanke på CO2 utslipp som kan skade mennesker på sikt. Norge er ikke innstilt på det, og: «Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge». (Lenke til Urix) Det var i 2021, hvor Norge trenerer vedtak i FN på miljø- og klima området.

En mulig spissing som kan tas opp etter innledende samtaler:

Diskuter om det bør være en menneskerettighet å ha et sunt miljø uten økende fare for naturkatastrofer som følge av klimaendringer, og hvordan Norge skal forholde seg til det.

Spørsmål 2

Hvorfor stemmer de fleste i Norge på partier som ønsker å fortsette både leting og utvinning av olje og gass? Er det redsel for å miste jobber som er styrende, og bør det overskygge våre forpliktelser?

Et eksempel er fra Industri- og Næringspartiet som på mange måter gjorde et brakvalg ut fra forutsetningene: «Det ‘grønne skiftet’ kan ikke gjennomføres uten inntektene og kunnskapen olje- og gassindustrien tilfører samfunnet. INP ønsker at Norge skal være et land som tar i bruk inntekter og etablerer støtteordninger for utvikling av løsninger til fremtidens energibærere». De skriver videre: «INP ønsker å legge til rette for fortsatt vekst og åpne for en aktiv letevirksomhet ved at det åpnes for nye årlige letekonsesjoner også i Barentshavet». (Lenke til program)

På den annen side sier MDG at vi må: «avvikle olje- og gassvirksomheten i Norge fullstendig innen 2035» og i hvert fall stoppe leting så raskt som mulig. Utgangspunktet deres er: «Klimakrisa er her nå, og vi vet hva som skal til for å løse den. Det finnes hundrevis av rapporter med løsninger som viser hvordan vi når klimamålene. Men det er ikke en løsning før noen handler». (Lenke til program)

En mulig spissing som kan tas opp etter innledende samtaler:

Begge oppgir at de vil utvikle ny (grønn) næring, men virkemidlene er helt forskjellige. Finnes det noen likheter som kan dras nytte av? Finnes det felles løsninger? Diskuter mulighetene.

Rapport fra framtida 19.11.14 – presentasjon ved Helge Drange

Gikk du glipp av foredraget? Her er presentasjonen til Helge Drange:

Helge Drange – presentasjon 191114

Program for høsten 2014

Oljefattigdom – høstens tema i tenketanken Tenk Mer! 
Tenk mer! drøfter oljefattigdom i 3 samlinger denne høsten.

Etter kveldens foredrag, vil panelet møte foran publikum til samtale om hvordan olje gjør oss fattigere. Økonomisk og sosial ulikhet øker. Miljøet skades av oljenasjonene og de fattige rammes hardest. En hardt tiltrengt nytenkning hemmes av tilgangen til lettjente penger. Panelet høsten 2014 består av: Torfinn Ingeborgrud  (MdG Stavanger), Tale Østrem (Bibliotekar ved Randaberg bibliotek), Anthony A. Martins (Ingeniør i oljesektoren), Per Th. Grimnes (Sivilarkitekt, styremedlem i Naturvernforbundet) og Fredrik Sele (Steinerskolelærer, musiker, kulturarbeider).
Møteleder: Solveig Grødem Sandelson, Stavanger Aftenblad

 

Folkeakademiet Rogaland vil gjennom Tenketanken Tenk mer! søke å skape en arena for politiske samtaler der vi kan samtale og lytte i stedet for å diskutere. I et forum der kunnskap deles og deltakerne har respekt for andres holdninger og meninger, vil det være mulig å finne nye løsninger på viktige utfordringer i samfunnet. Målet er ikke alltid å finne svar på alt, men stille de riktige spørsmålene. Når tenketanken i høst skal samtale foran et publikum, vil også publikum bli utfordret til å tenke og reagere annerledes enn når de er lyttere til andre politiske debatter.

Tenk mer! startet i 2012 og er partipolitisk og religiøst uavhengig.
.
Graphic recording: Hilde Thomsen

Ta gjerne en titt på vår åpne blogg som deltakere og andre inviteres til å skrive innlegg på: www.tenkmer.no.

Vi samarbeider med Kapittel14, Stavanger kulturhus, og KåKå Kverulantkatedralen, Café Sting. Velkommen til tenketanken Tenk Mer!

Mer informasjon fås ved å kontakte:

Aud Jorunn Hakestad, audjorunn1958@gmail.com, tlf. 97731254 eller Ann-Karin Både, rogaland@folkeakademiet.no, tlf. 93492649

Program

 

ons 17.sept 19.30-20.30 The Norwegian Way av Amund Sjølie Sveen Kapittel, Sølvberget, Stavanger kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
ons 17. sept 20.30-21.30 Stavanger og oljå – Tenk Mer! panelsamtale Sølvberget, Stavanger Gratis
ons 17. sept 22.00-23.00 Tankesmie podcast og
live show:
 Hva gjør
Norge når oljen går tom
?
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
man 20. okt 18.30-19.30 Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningerådet:
Vi som skapte klimakatastrofene rammes sist og minst – og de uskyldige rammes først og hardest.
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
man 20. okt 19.30-20.30 Vårt klimaansvar – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 19.00-19.45 Rapport fra framtida – FN’s togradersmål Foredrag av Helge Drange, professor ved Bjerknes-senteret, Bergen. Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 20.00-21.00 Rapport fra framtida – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis

Tenk nytt, Stavanger

Tenk nytt
Stavanger!
Tenk nytt så du ikkje plutseligt ein dag sitte der med skjegget i postkassen.
Det va sikkert veldigt
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt…
det der med Arne Rettedal og de der den gangen.
Men det e lenge siden det nå.
Gamle dager kalles det.
Nå e det nye tider.
Hvertfall kan det ble det om det komme någen av vår tid så handle
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt
Og framtidsretta!
Forfatteren av diktet, Tale Østrem, er medlem i høstens panel. Du kan høre henne og de fire andre deltakerne tre ganger i høst, når de samtaler om oljefattigdom.

Hvorfor ikke biogassbiler?

Syklus for biogass
Syklus for biogas

Torje Strømme spør i debattspalten den 15.08. hvorfor ingen foreslår biogassbiler. Han har rett i at biogassbiler, akkurat som elektriske biler, er klimanøytrale i drift. At Torje Strømme og noen fler kjører på biogass er flott. I Norge har klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 27% fra 1990. Når vi vet at utslippene må være tilnærmet null i 2050 ser vi at det haster å komme vekk fra fossilt drivstoff.

Den viktigste grunnen til at biogass ikke kan erstatte bensin og diesel i stor skala er at produksjonskapasiteten på biogass er begrenset.

Men det er også en annen grunn til at biogassbiler ikke kan bli framtidas løsning: Gassmotorene i busser og biler er modifiserte bensinmotorer. Som alle eksplosjonsmotorer har de dessverre en elendig virkningsgrad. Mesteparten av energien i biogassen går tapt, den blåses ut av eksosrøret i form av varm eksos. Alternativet til biogassbiler er heldigvis ikke å slippe biogassen ut i friluft, men å bruke den til oppvarming av bygninger og drivhus. Her er virkningsgraden mye bedre.

På Nord-Jæren har vi gassrøret og fyllestasjoner for biogass, men i resten av Norge er det ikke noe distribusjonssystem, og det vil bli svært dyrt å bygge det ut. Hvis biogassen skal brukes opp i kjøretøy er det mest aktuelt til flåtebiler og busser som kjører i nærheten av der gassen blir produsert.

Elektrisk strøm er allerede tilgjengelig over hele landet. Strømmen er en energibærer som kan produseres fra en rekke ulike kilder, i Norge kommer den nesten utelukkende fra fornybar energi. 5-6% av dagens strømproduksjon er nok til å drive hele den norske bilparken, og vi har rikelig med sol og vind til å øke produksjonen hvis etterspørselen og prisene stiger.

Vi vet at elektriske motorer har høy virkningsgrad, og at elektriske kjøretøy kan lages brukervennlige, med lang levetid og nesten uten vedlikehold. De er også overlegne kjøretøy med eksplosjonsmotorer på en rekke andre områder, de er for eksempel de eneste som kan gjenvinne bremseenergien. Dette siste er ekstra viktig for busser med mange stopp, og er en av grunnene til at den nye bussbanen må bli elektrisk.

Vi kan si at elektrisk transport innebærer et teknologiskifte, og fordi det er nødvendig og vi har svært dårlig tid må denne nye teknologien hjelpes fram med gunstige rammebetingelser.

Samtidig ser vi at aktører er ute på banen og prøver å hindre dette teknologiskiftet. De mektige oljeselskapene drømmer naturlig nok om at bilparken skal fortsette å være avhengig av det engangsdrivstoffet de kan tilby. Bilbransjen på sin side er bekymret fordi elektriske biler nesten ikke gir noe ettermarked. Vi kan se og lukte skittpakkene de serverer, men dette er etterhvert basert på så tynn suppe at det er lett å gjennomskue.

Skrevet av Torfinn Ingeborgrud