Stikkord: asylmottak

29 år – Takk Sandnes og Norge!

Skrevet av Parissa Hamedan-Nejad oktober 2017

Parissa Hamedan-NejadDagen 17. september er omme. En spesiell jubileumsdag er slutt!

Den 17. september 2017, ble jeg vekket av en herlig overnattinggjest på 20 måneder. En liten, aldeles flott skapning, med iransk/norsk og cubanske foreldre. Et dypt og bestemt blikk, krøllete hår og svært rask i bevegelsene. En viljesterk liten jente. Hun vet hva hun vil! Tante må våkne og komme seg ut av sengen. Herligheten har vært våken i hele ‘’FÅ’’ minutter. Nå må Tante spille ‘’Despacito’’ på mobilen. Det er tid for dans, hoppe opp og ned sammen med tante. Ukristelig tidlig på en søndags morgen. Sett ‘’selvfølgelig’’ fra Tante Dovendyr sin side. Fortsett å lese 29 år – Takk Sandnes og Norge!

Innvandring

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen

Innvandrer, flyktning og asylsøker – Er det noen forskjell på disse? Er det noen likheter? Hvor mange bor i Norge?

Spørsmålene kan virke banale, men de dukker opp hos meg til stadighet når jeg leser aviser, på nett og hører folk diskutere. Hvor viktig er det å ha grunnleggende kunnskap om det du diskuterer?

Jeg tenkte selv at dette mangler jeg mye kunnskap om, og tok på meg å søke informasjon der den finnes og samtidig er pålitelig. En kjedelig oppgave å gi seg selv? Ja, det er det liten tvil om. Jeg synes likevel den var viktig nok til at jeg fikk tåle følelsen av å være tilbake på skolebenken igjen. Fortsett å lese Innvandring

You have to wait

All the experiences that I thought I would share to this place where I could feel my worth. It seemed as if the roses I carried with me for Norway, was withering in my hands. No one accepted my gift, no one reached out their hands to receive my gift. After a year of waiting … all roses withered ..

Mehiar Qaddwori kom fra Syria til Norge over den russiske grensen. Han skriver i dette innlegget om det første året i Norge. Om et liv satt på vent.

In the past, before the war in Syria, I got the idea that I should get out of my country many times, in search of freedom, justice, and democracy, but I did not work for the idea to become a reality, despite the intense love for what I longed for. Because my love for my work in the media and the press told me maybe there will be hope in my country someday. For more than 20 years, I had been working in the media, during which I´ve gained a lot of experience, for instance in public relations, etc. I was forced to leave it all behind and go out quickly to preserve my life.  Fortsett å lese You have to wait