Skrevet av Maria Habbestad
Livet var enkelt på en måte, men for henne var det vanlig å tenke på i alle fall tusen umulige ting før frokost. I dusjen, kan man tenke de merkeligste tankene.
”Hvorfor er det så kaldt for tiden?…Har jeg trypophobia?… Hva handler den sangen om?… har jeg fremdeles smoothie blandet?… Skal jeg lage smoothie?…mmm nei ikke i dag… Kanskje jeg burde trene mer?… eller kjøper meg en sykkel? Da kan jeg trene på vei fra jobb, det var ikke dumt”.
Etter dusjen begynner alle de umulige ting og spørsmål uten svar å forsvinne og andre tanker og valg står på spill. Mange valg og mange forskjellige muligheter. Tenk deg om! Nå har hun endelig valgt seg klær og fikser håret. Håret har ikke lyst å samarbeide i dag … neivel. Et lite smil dukker opp.
Til frokost stekt egg med bacon, fersk appelsinjuice og en stor kopp te med melk. Matpakker, ryggsekker, barna. Perfekt så langt. Nå er det bare å dra på jobb og skolen. Hardt arbeid, lange dager, helger og av og til når de fleste tar ferie. Det er mange planer om fremtiden med de. Selv om de ikke vet om det. Hun skal gjøre hva hun må gjøre, men de skal ha et godt liv, uansett prisen.
I begynnelsen av mars, satte hun i gang med sitt største prosjekt så langt … en drøm, en begravelse og så mange ting å sette på plass. Så mange utfordrende ting på en gang for bare en dame. Men hun bestemte seg for å ta en dag om gang.
En ny morgen, en ny dag, en ny sjanse. Alt skal gå bra. Hun var så heldig å våkne. Hun er et levende menneske og hun ville ikke kaste bort livet sitt. I dag gleder hun seg til å se hva som finnes utenfor døra. Hun ville huske hvor dyrebart hvert pust av liv er.