Forfatter: Rolf Atle Kristoffersen

Milan Kundera – Udødeligheten

Skrevet av Anette Randeberg:

Som mange andre leste jeg på åttitallet med stor interesse romanen Tilværelsens uutholdelige letthet, Kunderas mest kjente roman. Den satte sine spor. Her vil jeg skrive om en annen, etter min mening, enda bedre bok av Kundera. I boka Udødeligheten sier forfatteren, som deltar som en person i boka, til sin forlegger at det nok var denne boka som heller skulle hatt tittelen «Tilværelsens uutholdelige letthet».

Milan Kundera ble født i 1929 i det som den gang var Tsjekkoslovakia. Han hadde et vedvarende problematisk forhold til kommunistene. Han var opprinnelig medlem av partiet, men ble ekskludert i 1950. Han ble i 1967 igjen medlem. I 1975 flyktet han til Frankrike. Han har skrevet ti romaner, flere noveller og essays, diktsamlinger og drama. Han har skrevet tre essaysamlinger om det å skrive. Han fremstår som belest og henviser mye til annen litteratur og filosofi i bøkene sine.

Fortsett å lese Milan Kundera – Udødeligheten

Anna Skjervum – Kvelertak

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen:

Jeg har lest en bok av Anna Skjervum. Den kom ut i 2019. Min helt subjektive anmeldelse av den følger nedenfor. Dette er en debutant, en kvinne som skriver om det indre livet, som en følge av sterke opplevelser, til Molly. Det er viktig at denne type bøker blir gitt ut, og denne boken følger en lang tradisjon av forfattere som har skrevet om våre subjektive sinn, at våre opplevelser er våre egne, at vi må respektere mennesker som de er. Vi har alle våre måter å takle vonde opplevelser på, og ingenting er rett eller galt. Vi har i dette nummeret fokus på vonde opplevelser, på kvinner som opplever traumatiske hendelser – og i den sammenhengen passer Kvelertak bra. Verdt å lese.

Min anmeldelse:

Iblant føler jeg meg som en gammel mann, andre ganger som en femåring. Eller tiåring. Vanskelig å være helt sikker. Hjernen er rar sånn, den lever sitt eget liv. Noen ganger er vi selvsikre, trygge, dette får vi til! Verden er herlig, livet er en fest. Andre ganger. Ja, andre ganger er vi mer som Molly. Mollstemt. Livet er ikke enkelt, det er mye å tenke på, gruble over, være redd for. Angst. Utrygghet. Bedøvelse. Alkohol. Piller. Selvskading. Boka handler om Molly, for å gjøre det klinkende klart. Samtidig handler den om deg og meg, oss alle, sammen i en lett forskrudd verden.
Fortsett å lese Anna Skjervum – Kvelertak

Du må ikke sove!

Skrevet av Anette Randeberg:

Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme som talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op; Hvad er det du vil mig?

Slik starter Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove».Dette diktet gjorde stort inntrykk på meg da jeg hørte det første gang som ungdom, og det er fortsatt er dikt som gir meg et mentalt klaps i bakhodet.

Det ble skrevet i 1937 og handlet om nazistenes fremmarsj. Diktet var en fremsynt advarsel og Øverland nevnte Hitler i strofen «…og rotne for Hitlers ariske rase!» Arnulf Øverland var tidlig kritisk til nazistene.

Under andre verdenskrig var han en del av motstandsbevegelsen og skrev flere dikt som støttet opp under dette. Han ble etter hvert arrestert, og satt i konsentrasjonsleirene Grini og Sachsenhausen. Han fikk føle på kroppen det han advarte mot.
Fortsett å lese Du må ikke sove!

The deep-rooted menace

Skrevet av Rakhshan Abbasi:

“Help, somebody please help, please open the door.”, she screamed at the top of her lungs as the flames conquered the room and her voice slowly faded in the roaring blaze and crackling of the fire. She was murdered by her in-laws, not just by the men but also by the powerful women in the family for bringing insufficient dowry.

Domestic violence, bride burning, honour killing, acid attacks, rape are all different forms of atrocities towards women around the world especially in patriarchal societies.

When we talk about patriarchal society, we talk about the primary power given to men and their exploitation of power to oppress women. But we must remember that in such social systems both men and women have been trained into patriarchy from generations to generations.
Fortsett å lese The deep-rooted menace

Kvinden i Literaturen – Camilla Collett

Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitte, falde ned i alle stumme Sjele, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min.

Dette sitatet er hentet fra Camilla Collett sin essaysamling Fra de Stummes Leir, utgitt i desember 1877. Hun ble født i 1813, og levde til 1895. Hele hennes liv ble preget av de brytninger som pågikk på 1800-tallet. Grunnloven kom året etter at hun ble født, og gradvis ble kvinners rettigheter tema fremover mot 1900-tallet. Hun ble ikke 100 år, og fikk dermed ikke oppleve at kvinner fikk sin fulle stemmerett i 1913.

Hva skjedde på 1800-tallet?

Skal vi tro Collet selv, så skjedde langt i fra nok. Hun skrev utrettelig for å bedre kvinners kår, i hovedsak gjennom artikler, essay, litteraturkritikk og mye annet. Hovedboken er Amtmandens Døttre, som er en skildring av mulighetene for kvinner til å velge sitt liv ut i fra kjærlighet. Vanligvis styrte fornuften. Hun skrev om boken i Sidste Blade (1872):

…jeg har villet vise hvor uvorrent, hvor uforsvarlig ringeagtende Samfundet behandler dettte Menneskelivets dyreste, ædleste Stof, og at næsten alle Ulykker inden Familien og Egteskabet har sin skjulte Grund i, at dette spildes.

Fortsett å lese Kvinden i Literaturen – Camilla Collett

Hverdagslykke – en Utopi?

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen

Then she seemed to remember something and came back to look at him with wonder and curiosity.
– Are you happy? she said.
– Am I what? he cried
Fahrenheit 451, Ray Bradbury

Hva er denne lykken vi alle streber etter? Hvor finnes den? Jeg hørte, eller helt sikkert leste, en kjent historie en gang som innimellom dukker opp fra, jeg holdt på å si, jeg skriver: Gud vet hvor. Ja, om noen skulle vite det, så må det være denne Gud. Vi blir nok aldri enige om hvem, eller for den saks skyld, hva Gud egentlig er. Det er skrevet tusenvis av bøker om den saken. Kanskje millioner. Uansett, historien går omtrent sånn:

Fortsett å lese Hverdagslykke – en Utopi?

Innhold desember 2018 – Utenforskap

Julen nærmer seg. Alle hjerter gleder seg. Det er en høytid med lange tradisjoner, både i Norge og i svært mange andre land. Selv om den feires litt forskjellig. Vi kjenner alle vår historie, fra Betlehem til Golgata. En historie om håp, lidelse og død. Selv om mange ikke tror på evangeliene, at Jesus var Guds sønn, så feirer vi likevel jul. En god del tar i julen en av sine få turer i kirken. Det er tradisjon, som dåpen. Enkelte stresser, andre tar det med ro. Noen er UTENFOR.

Budskapet. Hva er det vi skal tenke på i julen? Uavhengig av troen? Jesus har levd, derom hersker det liten tvil. Han har sagt mye av det som er skrevet ned, muligens alt. Det handler om kjærlighet. Stort ord, men viktig. I julen kan vi ta slike ord inn i hjemmet vårt, se andre mennesker som de er, tenke på at det finnes mye lidelse der ute – også innenfor veggene. Kanskje til og med innenfor våre egne vegger.

Fattigdom. Angst. Vold. Krig. Sult. Å føle seg utenfor. Tilsidesatt. Ikke være en del av samfunnet. Ikke ha noen å snakke med. Ensomhet. Listen er lang. Vi har valgt tema: UTENFORSKAP.

For å belyse dette temaet, så har vi fått inn mange tekster. Vi har fått personlige historier. Dikt. Tegninger. Fotografier. Essay. Novelle. Her kan du lese mye viktig; få noe å tenke på i julen. Kos deg med dette julenummeret av Tenk Mer:

Anette Randeberg har bidratt med to tekster denne gang, og er en ny skribent hos oss: «Se meg» og «Innvandrere – vår tids tatere?». Det er forskjellige tekster, og handler om hvor viktig det er for oss mennesker å bli sett for det vi er og hvordan vi som samfunn behandler grupper som lett faller utenfor.

Anna Isabel Bjelland Moody har laget en flott tegning denne gang, som gir et godt bilde på det vi ønsker å formidle.

Aud Jorunn Hakestad har skrevet en novelle: «Lyden av ensomhet», og en bokanmeldelse: «Jeg ringer mine brødre!». Novellen bør leses, og ikke tolkes her, mens bokanmeldelsen gir et bilde av terror i form av Selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010. I tillegg har hun oversatt diktet «Windhover» av Gerald Manley Hopkins.

Michelle Østbø kommer inn denne gang, som ny bidragsyter, med to dikt: «Hei» og «Jeg ser inn». Disse forteller en historie ved få ord, som jeg anbefaler at alle leser. Diktene snakker til oss.

Rakhshan Abassi kommer fra Pakistan, og skriver her om hennes opplevelser med det norske arbeidsmarkedet: «Nepotisme…den bitre sannheten». Hva avgjør egentlig om vi får en jobb?

Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Tilhørighet» og «De Andre». Dypest sett handler de litt om det samme, men den første er en personlig, og dermed subjektiv, tekst – og den andre handler om hvordan vi ser andre mennesker som objekter.

Sigmund Voll Ådnøy har også denne gang med to dikt: «Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet» og «Sånn e det». Hans underfundige stil må bare oppleves.

Til slutt har vi vært så heldige at Steeve Vieira bidrar med to fotografier: «Give» og «Christmas in Wales». Disse illustrerer veldig bra våre tanker i denne utgaven av Tenk Mer!

 

Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet

Skrevet av Sigmund Voll Ådnøy

Fall mellom alle stoler
Gi det du ikke har
Prøv å forstå at de bare vil hjelpe
Vent til de gir deg et svar
Fortsett å lese Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet

Tilhørighet

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen

Jeg gløtter opp. Forsiktig. Svetten renner i strie strømmer nedover ryggen. Håret er i ferd med å bli vått, pannen glitrer i det sollyset som kommer inn gjennom vinduet. Store dråper. De drypper ned på den lille tallerkenen jeg har foran meg på bordet.

Fortsett å lese Tilhørighet