50 Shades of ME!

Mangfold:

1. i flertall mange, flerfoldige for mangfoldige år siden
2. stort og variert, sammensatt et mangfoldig publikum

Tema for Tenk Mer! er denne gang ordet MANGFOLD. Et ord vi hører ofte, gjerne regnet som noe vi ønsker i verden og i samfunnet rundt oss. Spesielt når det er brukt av politikere eller andre samfunnsdebattanter. Ikke alltid, det er de som tar til orde for at mangfoldige kulturer i et og samme samfunn ikke er bra. Det skaper konflikter, slåssing – kanskje til og med «svenske tilstander». Jeg vil her vandre litt gjennom historien, komme innom noen få forfattere og ikke minst se på religionens rolle når det gjelder mangfold. Kultur er et veldig vidt begrep, så jeg vil se om det også kan avgrenses en lille smule helt til slutt.

I helgen 16-17 juni var jeg på landsmøte for Folkeakademiet, det foregikk i Vinje – nærmere bestemt Rauland. Der møtes mennesker fra store deler av Norge, nord til sør og øst til vest. Plassen oser selvsagt av kultur, i hovedsak norsk kultur slik vi forstår det. Spesielt er Rauland kjent for sine mange kunstnere, forfattere og musikere, flere av disse er medlem i det lokale Folkeakademiet – og vi fikk oppleve en god del av dette i denne korte helgen. Trekkspill, munnspill, dikt, sang, fortellinger og folkedans sto på den kulturelle menyen gjennom hele helgen. Alt veldig spennende og eksotisk for en «byas» som meg, mer vant til det jeg kaller moderne uttrykk for kultur.

To andre som var tilstede på dette Landsmøtet, var Trine Skei Grande som kulturminister og Anne Enger som omreisende foredragsholder. Begge med lang erfaring som politikere, og vant til å stå i vinden som det heter – med meningers mot. De var innom «mangfold» flere ganger, og tydelig at disse mente det som et honnørord. Noe vi burde strebe etter. Samtidig snakket de også om hvor viktig det er at alle blir lært opp i samme kultur – at snekkeren, bilmekanikeren, tannlegen, advokaten og alle andre i samfunnet har en felles referanse, at de forstår hverandre. Derfor må alle lære diktanalyse for eksempel.

Det bringer meg til Aasmund Olavsson Vinje, en av de store sønner i Telemark – og Norge for øvrig. Kjent i hovedsak som dikter, og har flere av de viktigste og vakreste diktene i vårt land, blant annet har «Den dag kjem aldri» blitt kåret til det mest elskede kjærlighetsdiktet blant lyttere av «Ønskediktet». Han levde fra 1818 til 1870, og hadde et omflakkende og hovedsakelig fattig liv i den forstand at materielle goder manglet. Et indre, rikt liv hadde han åpenbart.

Det interessante i denne sammenhengen, er at han angivelig tok Borgerbrev og ville bli handelsmann i all hovedsak for å tilegne seg stemmerett. Det var ikke selvsagt i midten av 1800-tallet, ifølge Grunnloven var reglene slik:

«I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år. Stemmeretten gjaldt også hvis du var kjøpstadsborger, eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en verdi av minst 300 riksbankdaler. Det var kun menn som hadde stemmerett.» Kilde: SNL.

Først i 1913 ble det allmenn stemmerett i Norge. Alle måtte være over 25 år, regelen om 18 år kom først i 1978. Her nærmer vi oss noe av kjernen;

HVA ER MANGFOLD OG HVORDAN PRAKTISERES DET I ET SAMFUNN?

50 Shades of Grey og Jens Bjørneboe

Er det mulig å bli kåt av filmene basert på «50 Shades of Grey»? Jeg regner med det er en del av hensikten, eller er det slik at 125 millioner mennesker har lest bøkene, og filmene har omsatt for langt over 600 millioner dollar av kunstneriske årsaker? Lite tyder på det siste, all den tid både bøkene og filmene har vunnet priser i fleng som noen av tidenes dårligste:

«The film was the most awarded at the 36th Golden Raspberry Awards, winning five of six nominations, including Worst Picture (tied with Fantastic Four) and both leading roles” Kilde: Wikipedia

Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har prøvd å se litt av filmene – personlig må jeg innrømme at jeg ikke ville betalt en eneste krone for den gleden, men så er jeg en halvgammel mann som kanskje er ute av stand til å bli opphisset av noe som helst lenger. Jeg kjedet meg! Grusomt! Mye!

Det burde jeg selvsagt ikke gjøre. Filmen handler om en søt, og nesten vakker, jomfru på 21 år (only in America?) som møter den mulige drømmeprinsen på 27 år. Han er rik, og øser penger ut over henne. Denne prinsen utøver egentlig kun BDSM, og vil ha det med i en kontrakt med henne. Det vil si at vanlig, kjedelig sex er utelukket. Det skal bindes, domineres, trakasseres, piskes og mye annet artig – i full forståelse mellom partene. Der har filmen fått en del kritikk, da den kan tolkes slik at ting skjer uten at den tidligere jomfru er helt med på notene. Det er da misbruk, grensende mot voldtekt – sies det. Jeg går ikke i dybden av dette, mitt poeng er her at ingen noensinne seriøst har tenkt at dette skal forbys. Selvsagt med unntak av en del biskoper og andre religiøse mennesker som enten avskrev hele filmen og ville forby den, eller reagerte mer moderat på at den inneholdt sterke scener som hadde lite med et kjærlighetsforhold å gjøre.

Folket derimot testet ut i vilden sky, noe som fikk konsekvenser:
“In 2012, the year after the book was published, injuries requiring Emergency Room visits increased by over 50% from 2010 (the year before the book was published).”

Bøkene er oversatt til 52 språk. Samlet sett er det en av de største kassasuksesser i historien, og langt ifra ferdig enda..dette vil folket ha! Vakre kvinner uten en tråd, med menn som dominerer!

Jens Bjørneboe

Uten en tråd bringer meg til vår kjære opprører i etterkrigstiden, Jens Bjørneboe. Han skrev også en erotisk roman om en ung jente og hennes seksuelle frigjøring på en reise gjennom Europa – «Uten en tråd». Den ble utgitt anonymt i det Herrens år 1966, og forbudt ett år senere. Saken gikk helt til Høyesterett, og mye prestisje ble satt inn av myndigheter og rettsvesen for å få denne boken ut av handel og brent på bålet. Det lyktes ikke, selvsagt – all den tid både Sverige og Danmark lystig ga den ut i oversatte utgaver. Samtidig som den ble solgt i hemmelighet i Norge.

Det ble i særklasse den mest innbringende boken for Jens Bjørneboe, og sikret ham og familien økonomisk.  I ettertid takket Bjørneboe rettsvesenet for reklamen. Han fikk så stort salg at han hadde råd til å kjøpe et lite hus til seg og familien i Billingstad i Asker. Han sa selv i et hjertesukk:

«Det er nokså bittert for en forfatter, dette at man arbeider og arbeider så svetten renner med seriøse ting – men så gjør man en mer lettvint sak som denne, og plutselig står hele landet i kok.»

Det mest seriøse Bjørneboe skrev, var nok «Bestialitetens historie». Der tok han i tre bind for seg ondskapens ferd gjennom historien – med Nazismen, Inkvisisjonen, krig, tortur og mye annet. Det tok ham 25 år å skrive, og kanskje tok det også knekken på livsviljen hans. Den var ikke meget sterk i utgangspunktet, allerede som 14-åring prøvde han å ta livet av seg – men, greinen knakk da han prøvde å henge seg. Resten av livet prøvde han å drikke seg i hjel. Kanskje noe forklares av følgende lille sonette:

«Spør meg om skyld, det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord.
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi alle gjort.»

– Jens Bjørneboe, Mea maxima culpa

50 Shades of Me

Sex selger. Ingen bombe der. Nå mer enn noensinne. Det som ble forbudt på 60-tallet kan du nå finne i de uskyldigste pikeblader og på NRK i beste sendetid. Opplysning. Heter det nå. Før het det pornografi og utukt nesten uansett. Skulle ikke mer til enn at piken var naken. Fy og skam. I USA har de enda et anstrengt forhold til kropp og sex, vi husker vel alle skandalen rundt Janet Jackson på «Superbowl» – en pupp spratt frem i beste sendetid! Med BARN som tilskuere! Full krise, store beklagelser i ettertid og lenge til frøken Jackson fikk opptre noen plass igjen. De fleste barn har selvsagt aldri sett en pupp, og må skånes fra slikt. Litt vold, krig og annen fordervelse er lettere fordøyelig, og X-rates ikke i USA.

What´s the point?

Mangfold. Det er fortsatt poenget.
Gjennom historien har det vært utallige forbud mot å være annerledes. Jens Bjørneboe gjorde til sitt livsverk å stå opp for de svake, de som ikke passet inn, de som ble mishandlet, misbrukt – de som ikke fikk leve livet slik de ønsket. Han kjempet mot skolevesenet i «Jonas», mot landsvikeroppgjøret i «Under en hårdere himmel», mot fengselsvesenet i «Den onde hyrde» og ellers mot ondskapen selv i alle dens avskygninger i «Bestialitetens historie» – kampen foregikk i høyeste grad også i aviser, debatter, essay, skuespill og over alt hvor han slapp til eller tvang seg plass for å spre budskapet.

At han tok fatt i de sovende paragrafer rundt «utukt» og «pornografiske tekster», hadde også sammenheng med «Myklesaken» i 1957. Der ble Agnar Mykle dømt for boken «Sangen om den røde rubin». Det er etter manges mening et mesterverk av en roman, men med eksplisitte, seksuelle skildringer. Det tåltes ikke. Boken ble forbudt. Noe som i stor grad ødela Agnar Mykle selv, en av de største begavelsene vi har hatt i Norge. Bjørneboe kjempet også denne kampen. Utrettelig. Han lar det gå frem som en leveregel i Jonas, som barnet Birger har lært av sin far:

«Aldri være redd for å si hva man mener.
Hvor noe hender, alltid hjelpe den svakeste.» (Jf. Jonas 1972, s.40.)»

I sitt lille essay i «Norge, mitt Norge», kalt «Pornografi og realisme» – utgitt nettopp i 1966 da hans egen bok ble forbudt – skriver han: «Jeg tror at det i dag er av største nødvendighet å si og skrive sannheten om alle ting, og vår eneste virkelige sannhet er vår egen, subjektive erfaring. Vi har intet å frykte av den»

Her sikter han til at kunsten, og dermed litteraturen, gjennom alle tider har tatt opp tabubelagte emner, maktmisbruk, undertrykkede følelser, livet som det kan og bør leves samt mye annet – som har ført oss dit vi er i dag. På godt og vondt. Det er mye vi kan si og gjøre i dag i ytringsfrihetens navn som var strengt forbudt tidligere. Kvinner har love å tale i forsamlinger, og har til og med fått stemmerett! Homofile mennesker kan leve åpent, og gifte seg – i mange tilfeller også adoptere barn og leve i et vanlig forhold i samfunnet vårt. Alt har vært en kamp, som kunsten – og dermed kulturen – har kjempet. På vegne av oss alle. For å få et bedre, og rikere samfunn med plass til alle akkurat som de er!

Er alle da enige i dette i vårt herrens år 2018?

Jeg vil ta frem en interessant pamflett fra organisasjonen «Morfarbarn», som heter «Ekteskapserklæring».

Hovedsaken der er at 36 religiøse organisasjoner har gått sammen i Norge for å kjempe mot «vår tids kjønnsnøytrale ideologi». Den er gitt ut i 2016, og referer blant annet til Bibelen for å finne støtte for sitt syn:

«Når det gjelder seksuelle forhold mellom to av samme kjønn, sier Bibelen blant annet at kvinner «byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige», og at «menn drev utukt med menn», Rom 1,25-27. Ifølge Bibelens samstemte undervisning bryter homoseksuell atferd med Guds bud og vilje. Se også 1 Kor 6,9-11 og 1 Tim 1,8-11»

De vil i menneskerettighetenes navn kjempe for at ingen skal utøve sin avvikende, seksuelle legning – og i hvertfall ikke gifte seg med samme kjønn, og GUD FORBY få barn sammen (adoptert eller på annet vis). Det kan føles som om kampen har vært forgjeves når man leser slike pamfletter i vårt herrens år 2018. Dersom vi ønsker et mangfoldig samfunn, så må vi alle tåle at folk faktisk er FORSKJELLIGE, og ikke bare mangfoldige versjoner av oss selv.

Er det så farlig?

Mangfold er krevende, fordi det setter opp et komplisert samfunn som ideal. I Middelalderen spilte kirke og stat på lag, og henrettet i vilden sky alle som var uenige med dem. Det er ikke noe å strebe etter, og vi har hatt mange eksempler i nyere tid på at mangfold er uønsket i en sterk stat. Lenin/Stalin og andre øst-europeiske ledere har ikke jublet for stort mangfold, tvert imot har ofte alle oppviglere blitt henrettet.

Tenk her på Nazismen og Hitler, som er et av de verste eksempler på trangen til å gjøre mennesker konforme. Alle skulle være av den rene «ariske rase», og Hitler selv var sterkt imot all form for avvikende adferd, seksuell eller på andre måter. Selv hadde han jødisk blod, og så ikke spesielt arisk ut. Sexlivet hans har jeg lite detaljer om, utover at han hadde elskerinnen Eva Braun.

Tenk også på Inkvisisjonen. Kristendommens skamplett. Formålet var å tvinge alle inn i den rette tro, og fremgangsmåten ble å drepe de som ikke ville. Kjetterinkvisitorene samlet beviser, vanligvis i hemmelighet, og hadde som klart mål at de tiltalte skulle tilstå sin vranglære. De som ikke gjorde det, fikk en lite hyggelig behandling:

«De som nektet å tilstå men hadde fullt bevis mot seg, de som holdt fast ved sin vranglære, og de som ble dømt for andre gang ble brent levende og fikk sine eiendommer inndratt.» Kilde SNL

En meget effektiv måte å sørge for at alle trådde inn på den smale sti. I dagens samfunn er det vanskelig å håndheve slike rettsmetoder, men vi må alltid være på vakt mot overgrep fra de sterke krefter i samfunnet. Individets rettigheter står sterkt i den vestlige verden, og det innebærer frihet til å være seg selv. Uansett hva andre måtte mene om den saken.

Jeg har i «Donald Trump – go fuck yourself» skrevet litt om hva vi må tillate i ytringsfrihetens navn. Det er selvsagt viktig også for mangfold. Kultur er viktig for å øke forståelsen, kjenne og få inn under huden hvordan andre tenker og opplever verden.

Søren Kirkegaard sa en gang: «Dette skal siges, så la det være sagt!»

Hva er kultur?

Jeg snakket litt om å avgrense kultur, og griper til Trine Skei Grande som sa at «Kultur er ytring». Det vil si at det skal gi oss noe, en mening. I den forstand er ikke alt kultur, for eksempel en fotball-kamp. I denne sammenhengen avgrenser jeg derfor kultur til å være uttrykk for alternative syn på samfunnet, på menneskene, på dyr og alt som kan inspirere og motivere oss til endring, eller bare økt forståelse og respekt for de som er annerledes enn oss selv.

Vi kan ikke ha samfunn hvor alle skal være en avskygning av de som leder samfunnet. Jeg er derfor ikke motstander av at disse 36 organisasjonene kan hevde sin mening i «ekteskapserklæringen», selv om jeg er dypt uenig i synspunktene. I et demokrati må vi tåle det. Faren er dersom det kan settes makt bak meningene, og faren i dag er også propaganda – det å snu folkets mening i ønsket retning. Det ser vi mange eksempler på, og nevnte Trump og Listhaug i artikkelen om ytringsfrihet er gode eksempler på dette.

Uansett – folket vil ha mangfold, og har alltid gått «mann – og nå kvinner – av huse» for å oppleve andre tenkemåter, særlig tydelig på det seksuelle området. Ingen innrømmet at de leste «Uten en tråd», en del flere ser og leser «50 Shades of Grey» og sier det åpent – og enda flere leser ukeblader og ser tv-serier med eksplisitt seksuelle beskrivelser. Så verden går fremover på det viset at toleransen er økende, men det henger igjen mange mennesker som lever i «middelalderen» og helst vil bestemme hva folk skal tenke og mene – og oppføre seg riktig. Mange ganger kan det nok spores en dobbeltmoral i visse kretser.

Jeg koste meg i Vinje med folkemusikk og bunad, og i et essay her skriver Montserrat om hvordan det var å komme fra Mexico City med 22 millioner innbyggere til Vinje i Telemark, hvor hun ble bosatt en plass med 67 innbyggere – sammen med mannen sin. De er begge kulturformidlere, og viser hvor grensesprengende det er. Jeg liker nok best andre typer kulturelle uttrykk enn de i Vinje, men det er herlig at vi har valget!

Dobbeltmoral?

Dobbeltmoralen ligger i å hevde at man er for mangfold, men egentlig mene at det meste som er annerledes bør være forbudt. Særlig har det vært aktuelt innen sex gjennom tidene, men å overføre det til andre områder er ikke vanskelig. Vi får et samfunn hvor «50 Shades of Me» er normen. Virkelige forskjeller må utryddes, alle må være en variant av meg selv!

Øystein Sunde har sagt noe viktig i den lille visa «Frøken Bibelstripp»:

«Rett ut av Ten Sing med puppene i været
Hun kler seg som Madonna, hun vet åssen det skal være
FRØKEN BIBELSTRIPP
FRØKEN BIBELSTRIPP
Hun er førstebekjenner i gospelkoret
Med kjolesplitten helt oppi hatteforet
FRØKEN BIBELSTRIPP
FRØKEN BIBELSTRIPP
Hun vil at alle menn skal stå i stram givakt
Når hun går i noe i nærheten av Evas drakt
Og ukepressen går hun på med dødsforakt:
D’er bare å være litt på skravvel’n
Og vise fram navvel’ n

Korset rundt halsen, det dingler mellom puppa
Så alle kristne gutter blir helt på tuppa
FRØKEN BIBELSTRIPP
FRØKEN BIBELSTRIPP
Du skal ikke begjære din nestes ektemake
Men det er’kke lett slik hun erter på seg stake
FRØKEN BIBELSTRIPP
FRØKEN BIBELSTRIPP
———————————
Sock it to me baby, FRØKEN BIBELSTRIPP
Hipp hurra for FRØKEN BIBELSTRIPP

Av jord er du kommet, til jord skal du bli
Men i mellomtida får du se på trusa mi!
FRØKEN BIBELSTRIPP
FRØKEN BIBELSTRIPP»

På Youtube – Enjoy!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *