Innhold i aprilutgaven 2019
Våren, da alt kommer til liv igjen, er også tida da mørket vi bærer inni oss, stemmer stadig dårligere med omgivelsene utenfor vinduet: Dagene blir 6 min lengre hver dag. Men etterhvert merker selv den dystreste av oss at sollyset trenger inn og gir oss livsglede.
Det er denne litt motvillige livsgleden vi vil feire med dette nummeret. Vi har mye å være glade for, men for noen kommer livsgleden på tross av ting de sliter med i hverdagen. Theodor Barth skriver om når livet er styrt av tvangstanker, men likevel ser glede i en vakker soloppgang. Maria Habbestad har med sin korte fortelling satt ord på alt det uavklarte som gjør at vi ikke kan nyte nået.
Vi har to dikt i denne utgaven. Sigmund Voll Ådnøy ser med diktet «Livsglede» skrått på livet. I diktet undres jeg-et over hva Magica kan by på hvis hun bare vil. Anette Randeberg minner oss i diktet «La meg komme inn» om at nærhet og kontakt mellom mennesker er en av forutsetningene for å finne lykken.
I det personlige essayet om «Taxituren jeg ikke glemmer» prøver Anette Randeberg å forstå at gleden over livet finnes i et krigsherjet Afghanistan og også hos dem som må skape seg et liv i et nytt land.
Rolf Atle Kristoffersen stiller seg spørsmålet om hverdagslykke finnes, eller om den er avhengig av økonomi, ressurser og plassering i samfunnshierarkiet. «Hverdagslykke – en utopi?» inneholder betraktninger rundt levekår og statistikk om tilfredshet. Hvor bør du lete etter lykken?
Våren slipper sollyset inn og spøkelsene under senga viser seg å være bare støvdotter. Det er enkelt å gjøre noe med. Aud Jorunn Hakestad har tatt for seg rydde- og rengjøringsbøker som er populære for tida. Hun innrømmer at hun er grepet av ryddemagien, men skjønner egentlig ikke hvorfor vi kvinner frivillig lar oss engasjere i huslige sysler.
En vennlig Påske-hilsen fra oss i redaksjonen