Forfatter: Laura Shadbolt

This is a translation of «Om Tenk mer» (Norwegian)

“Tenk mer” is an online magazine for diversity, debate and the power of the individual, using the following methods:

• The free exchange of opinion
• Respect for others’ opinions
• Openness and dialogue
• Insightful participation in discussions online and on social media
• Comprehensive, thorough research and argumentation

“Tenk mer” started as a think tank in 2012 and was a project run by Folkeakademiet Rogaland.  Our motivation was to create an arena for the free exchange of opinion, with a focus on the idea of “good conversation” (inclusive, open debate where the sides listen to each other, rather than competing with each other); a place where we could, with respect for others’ opinions, move closer to a common starting point (consensus) for action.

We have started an online magazine in order to continue our conversation, this time with our readers, rather than with a panel in front of an audience.  Being a magazine of this type, we have one other important responsibility: to participate in online discussion in an insightful way.

We will tell stories from average people’s lives in interviews and in articles, and discuss topics which interest us.  We will take a thorough attitude to our research and arguments in our work, and we hope our readers will be inspired to approach these issues with the same attention to detail.

The writers (both the editors and other contributors) will use the new knowledge we gain through writing this magazine, to strengthen our agency as individuals, as Paolo Freire says: “(…) Through learning they can make and remake themselves, because women and men are able to take responsibility for themselves as beings capable of knowing—of knowing that they know and knowing that they don’t.”

We look forward to presenting to you our first issue on the 31st of January 2017.

SV har hatt utviklingsministeren i åtte år og har endret norsk utviklingspolitikk grunnleggende. Under arbeidstittelen «high wages, high taxes» har SV jobbet for rettferdig fordeling, ikke bare økonomisk vekst, i utviklingsland.

Den blåblå regjeringen har droppet utviklingsministeren i sin regjeringskabal. Den eneste statsråden som har som oppgave å jobbe for andre enn oss selv.

Det kan ligge mange ulike hensyn bak denne avgjørelsen, men signaleffekten er ikke til å ta feil av: det sier utvilsomt noe om hva som ikke vil prioriteres. Det har vært et viktig politisk poeng for den rødgrønne regjeringen og SV å dedikere en statsråd til bistand og utvikling.

Det står i Høyre og FrP-regjeringens politiske plattform at «Regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på norsk bistand». Om det betyr et nivå som er like høyt som under de rødgrønne er vanskelig å si. SV fikk gjennomslag for at 1 krone av hver hundrelapp vi tjener skal gå til bistand, som er et godt prinsipp for et rikt land. Det har betydd 30 milliarder kroner til bistand!

I Høyres forslag til statsbudsjett for 2013 har de foreslått kutt på 1,5 millarder kroner, mens FrP foreslo kutt på 7,5 millarder kroner. Jeg håper de skåner verdens fattigste for kutt – for å gi skattelette til millionærer og millardærer.

Et annet viktig, prinsippielt spørsmål innenfor bistandsområdet er følgende: skal bistanden komme med betingelser? Skal vi kreve noe tilbake? For å vende tilbake til de blåblås politiske plattform hvor det står: «I større grad stille krav til mottakerne av norsk bistand om fremgang innen områdene demokrati, rettsstatsutvikling og menneskerettigheter.» Hva betyr egentlig dette? I land som har en offisiell politisk linje som ikke er støttet fra vesten kan man holde bistanden igjen. Er det rettferdig å straffe befolkningen for myndighetenes demokrati, rettsstatsutvikling og menneskerettigheter?

Vi skal utvilsomt «praktisere nulltoleranse mot korrupsjon og misligheter», slik plattformen sier. SV har allerede innført et av verdens strengeste kontrollregimer for bistand for å avdekke korrupsjon og mislighold. Men er det riktig av oss å komme med politiske krav i bytte med hjelp og bistand?

Utviklingsland taper ca 160 mrd dollar i skatt hvert år på skatteunndragelser fra multinasjonale selskaper. Til sammenligning var samlet internasjonal bistand 120 mrd dollar i 2009. SV jobber for at Norge fortsatt skal være i front i kampen mot skatteparadiser og kapitalflukt. Vil den blåblå regjeringen ta fortsette vår kamp mot dette?

Et dilemma for oss: skal vi gi bistand til land som ikke krever inn skatt fra selskaper og rikinger? Det har blitt gjort mye for å tette skattehull i de landene vi gir bistand til, fordi det ikke er riktig at vi skal gi bistand til land som ikke krever inn skatt. De må selv bidra til å løfte seg ut av fattigdom og sikre felles velferd for befolkningen.

Vi må ikke bare skape for å dele, vi må også dele for å skape. Det påligger Norge et særskilt ansvar for å gjøre mye som et rikt land. Jeg håper ikke den blåblå regjeringen vil skrike «Morna solidaritet» til verden!

Eirik Faret Sakariassen, SV-politiker