-skrevet av Rakhshan Abbasi-
Musikk, poesi og dans har alltid vært forbundet med sjelelivet og det inderlige i livet. Kunsten har ikke bare vært underholdning, men har gjennom århundrene vært en del av en meditasjonspraksis, blant annet med musikk og dans hos Sufiene og i ur-religionene. Gjennom tidene har kunsten også vært et kraftfullt våpen i revolusjoner rundt omkring i verden.
Flamenco-dansens stamping og heftige klapping har alltid vært forbundet med protest. Selv om den uttrykksfulle dansen knyttes til spansk nasjonalfølelse og en romantisering av spansk kultur, har dansen sine røtter blant fattige og marginaliserte mennesker fra Andalucia; gruvearbeiderne og sigøynerne. Tekstene fra 1700- og 1800-tallet forteller om fattigdom og sosial nød.
Nylig stampet spanske aktivister taktfast med føttene og sendte med det en kraftfull protest mot den økonomiske politikken som ble ført. Flash Mob med koreografert flamencodans dukket opp rundt omkring som protester mot det andalusiske, spanske parlamentet og mot bankene i Sør-Spania. Dette viste at Flamencoens fortsatt uttrykker sosial kritikk som gir makt til de maktesløse og stemme til de som ellers ikke blir hørt.
Den syngende revolusjonen i Estland er et annet eksempel. Fra 1987 til 1991 pågikk protestene som førte til frihet i Estland, Latvia og Litauen. Esterne organiserte en serie av ikke-voldelige massedemonstrasjoner, der synging av nasjonale sanger inngikk, sanger som hadde vært forbudt under den sovjetiske okkupasjonen. Den fredelige revolusjonen varte i 5 år, og 1 million estere vant til slutt over okkupasjonsmakten.
Politisk hip-hop utviklet seg utover 80-tallet. Utøverne brukte rap for å egge til motstand og oppfordre til sosial aktivisme. Med hip-hop fikk nye grupper en sterk uttrykksform i protestene mot urettferdighet og rasisme.
Nueva canción “den nye sangen” anerkjennes for å ha spilt en avgjørende rolle i de prodemokratiske sosiale omveltningene på 70- og 80-tallet i Portugal, Spania and Latin-Amerika. Nueva canción fornyet tradisjonell latin-amerikansk folkemusikk og ble raskt assosiert med revolusjonære bevegelser i Chile, Argentina og Cuba.
Så musikken får oss ikke bare i godt humør, eller gjør oss mindre deprimerte. Den feirer også seire og har kraften i seg til å styrke folk i deres kamp for forandring.
(oversatt av Aud Jorunn Hakestad)