MAKT – innhold Tenk Mer november 2019

MAKT

Smak på ordet. Hva betyr det for deg? Vi bestemte oss for dette temaet i høst, og bakgrunnen er en økende bekymring. Det er mye som skjer i verden, og det er lett å frykte konsekvenser. Det er en president i USA som i beste fall virker ustabil, i verste fall har han et maktbegjær som kan true fremtiden vår. Heldigvis er det umulig å styre helt alene i de vestlige demokratier i dag. Det kan vi i stor grad takke filosofer fra 1700-tallet for. Jeg siterer her fra Store Norske Leksikon:

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L’Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748. Montesquieus utgangspunkt var observasjonen at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den».

Det var ingen dum observasjon, og det tas opp i dette nummeret både misbruk av makt og hvordan makt også er nødvendig for å få til endringer. Det kan være smart å skille mellom Makt og Vold, som Hannah Arendt gjorde i et essay med dette navn fra 1971. Hun var jødisk, og måtte flykte fra Tyskland i 1933, da gikk turen først til Paris og deretter til USA i 1941. Hun levde 18 år som statsløs før hun ble amerikansk statsborger. Hun sier om makt:

…maktstrukturen selv går forut for og overlever alle formål, slik at makt langt fra er et middel til å nå et mål, men snarere er selve betingelsen som setter en gruppe mennesker i stand til å tenke og handle ut fra mål-middel-kategorien

Makt kan du ikke ha alene, det krever andre mennesker som støtter opp rundt den. Den krever legitimitet, som den gjerne får via politiske prosesser eller gjennom stillinger i en bedrift. Vold kan du selvsagt utføre alene, og den fører ikke nødvendigvis til makt. Vold er derimot ofte en nødvendig del av makt. Krig er vold satt i system, kan vi nok si. Arendt sier:

Vold kan rettferdiggjøres, men den kan aldri bli legitim.

Et samfunn kan dermed utføre vold, og det er definisjonen på hva som er vold vi ofte diskuterer når folk føler seg tråkket på. Noe er enkelt, et slag eller spark er vold – men, hva med tvangsmidler for å hindre lovbrudd? Eller restriksjoner på hva du har lov til å gjøre? En del tåler vi, annet kan virke urettferdig. Blir det veldig galt, så får vi revolusjoner. Eller streik for miljøet, som Greta Thunberg.

Arendt mener at de som sto bak den amerikanske revolusjon skjønte forskjellen på Makt og Vold. De mente at makt kunne fornyes og stabiliseres i kraft av et maktfordelingsprinsipp, som vil si at den ble fordelt på en bestemt måte mellom:

…institusjoner og organisasjoner som var knyttet sammen i kraft av gjensidige avtaler og forpliktelser (On Revolution, s. 235).

Noen vil si at det er samme prinsipp som EU bruker, at samarbeid skaper fred. Det er det nok ingen fasit på. Det må jobbes hele tiden for å skape fred.

Vi har mange innlegg i Tenk Mer denne gang, og flere viser at makt (eller mangel på det) kan oppleves veldig personlig også.

Våre bidragsytere er:

Sandra Kilvær har skrevet et dikt som hun har kalt «Uten». Det er mange som kan kjenne seg igjen i dette; et dikt som handler om styrken i oss selv. Det må leses og tolkes av den enkelte. Vi er takknemlig for bidraget her i Tenk Mer. Sandra er en ny og spennende bidragsyter.

Anette Randeberg har to bidrag denne gang. Det ene er «En liten tale om kvinner, makt og fred»og diktet «Maktens ofre». Det er de store linjer som trekkes, og viktig for forståelse av hva makt er. Anette har bidratt flere ganger til Tenk Mer.

Rakhshan Abbasi har et bidrag denne gangen, som er på engelsk opprinnelig. Det er oversatt til norsk, og heter da «Kunstens og musikkens kraft». Musikk er viktig, og kan styrke oss i kampen mot urettferdighet. Rakshan har bidratt flere ganger tidligere, og sitter i styret i Tenk Mer.

Maria Habbestad har bidratt med tegningen øverst i innlegget her, og med teksten «Teknologiens makt vs menneskets makt». En fin tekst om hva som er viktig i livet. Maria har også bidratt flere ganger, og sitter i styret i Tenk Mer.

Aud Jorunn Haugen Hakestad bidrar med novellen «I min hule hånd». Den sier noen viktig om maktesløshet og nummenhet. Det er også ting vi alle kjenner på iblant. Aud Jorunn er gjenværende grunnlegger av Tenk Mer, og sitter i styret.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar denne gang med essayet «Byråkratiet – vår tids tyranni?» Det er en tekst som tar for seg makt, misforståelser, intellektuelle og det store INGEN. Rolf Atle er for tiden styreleder i Tenk Mer.

Vi takker hjertelig våre bidragsytere, og ønsker god lesning til alle. Spre gjerne ordet om Tenk Mer til kjente og kjære, det er mye spennende lesestoff både i dette nummeret og tidligere – og nyt livet som det er.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *