Hver person kaster 42,1 kg spiselig mat hvert år.
Tenker du deg om to ganger før du kaster god, spiselig mat i søpla, at det er andre i verden som ikke har noe å spise? Til nå har mange tonn mat blitt kastet både av forhandlere og forbrukere, som ellers kunne gitt mat til millioner rundt om i verden. Mange organisasjoner jobber for å stoppe kasting av mat, men det er også vårt ansvar å stoppe matsvinn. Mitt ønske om å leve litt mer miljøvennlig, førte meg til Framtiden i våre hender og seniorrådgiver Astrid Bjerke. I dette intervjuet gir hun oss fakta om matsvinn, og tips for å redusere matavfallet.
Rakhshan: Hvor mye mat blir kastet i Norge, og hvor stort er problemet?
Astrid: Maten vi kaster i Norge kunne mettet 900 000 mennesker – og tilsvarer klimagassutslipp fra 375 000 biler. Vi regner med at 1/3 av all produsert mat i verden aldri blir spist.
Hvem kaster bort denne maten, og hvorfor?
Det er befolkningen som kaster mest mat.- 61% av all mat kastes hjemme hos folk. Hver person kaster 42,1 kg spiselig mat hvert år. Tall fra 2015 Østfoldforsk Matsinnet fra norske husholdningerer nok til å mette 500 000 flere mennesker og tilsvarer utslippetr fra 260 000 biler.
De fleste kaster fordi de er usikre på om maten er spiselig, mange fordi den har gått ut på dato, men det er også andre grunner som jeg kommer innpå senere. Det er småbarnsfamilier som kaster mest mat.
Hva blir gjort i Norge for å redusere svinn?
Det er blitt et stort fokus i Norge på å redusere matkasting de siste årene. Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede mulighetene for et forbud mot kasting av spiselig mat og se på datomerking.
Ellers kommer det mange små initiativer. Eksempler er Too good to go-appen. Flere butikker enn før leverer mat til organisasjoner som gir den bort til dem som trenger det. Vi i Framtiden i våre hender har inngått avtale med noen kommuner og er i dialog med flere om å bidra til å motivere til redusert matkasting i befolkningen. Næringslivet har opprettet matvett som har som mål å bidra til å redusere matsvinnet.
Å maksimere holdbarheten av produkter, er det trygt for oss?
Vi mennesker hadde ikke overlevd som rase hvis vi ikke kunne vurdere om maten er trygg. Vi har brukt lukt, syn og smakssansene for å vurdere den. Tidligere var ikke maten datomerket.
Det er flere varer som tidligere var merket med siste forbruksdato som nå er merket med best før. For eksempel er alle meieriprodukter nå merket med best før. Det er svært få matvarer du kan bli syk av å spise, selv om de har blitt dårlige, det aller verste som skjer, er som regel at du får litt vondt i magen. Det er viktig at vi skiller mellom de matvarene som kan bli farlige, som kylling og fisk og farseprodukter.
Hva kan du og jeg gjøre hjemme for å redusere matavfall?
Matsvinnet hjemme består av mange forskjellige kilder. Vi konsentrerer oss om fem hovedkategorier:
- På handleturen – kjøper du mat til søpla di?
- Ikke gå i butikken når du er sulten. Hvis du må det, spis litt småmat så du ikke blir fristet til å kjøpe for mye.
- Planlegg innkjøp ut fra det dere har i skapet/kjøleskapet og planlegg måltidet utfra det. Skriv lister!
- Ikke la deg friste av tilbud på mat du ikke trenger, ikke kjøp tre for to om du ikke trenger det.
- La småhandel være småhandel. Bruk handlekurv, ikke handlevogn hvis du skal kjøpe bare litt. Da kjenner du på vekta hvor mye du har tatt med deg.
- Lag passe mengde mat – ikke la husmorangsten styre matlagingen.
- Vi er ofte redde for at det ikke er nok mat og lager for mye. Beregne mengden ut fra antall som skal spise og mengden per porsjon i oppskrifter.
- Ikke lag mat på gammel vane, mange fortsetter å lage mat til hele familien selv om barna har flyttet hjemmefra.
- Kanskje dere skal ha mindre tallerkener så dere ikke forsyner dere med så mye av gangen? Dette vil også bidra til mindre overspising.
- Hold oversikten! Har du noen UFOER? – En Ufo er et uidentifisert frossent objekt. Pass på å merke maten før den legges i fryser eller kjøleskap.
- Ha oversikt i kjøleskap og fryser. Fulle kjøleskap er mer matsvinn.
- Oppbevar matrestene på faste plasser. Merk restene med innhold og dato. Først inn er først ut. Kanskje det skal være et sted i kjøleskapet som heter ta meg først?
- Er det du eller datoen som bestemmer? Lær deg å vurdere om maten er spiselig. Best før er bare en veiledende dato. Det er mye viktigere hvordan du oppbevarer maten enn hvilken dato som står på.
- Se forskjell på best før og siste forbruksdag.
- Del opp og frys ned store porsjoner
- Frys ned og merk mat som nærmer seg utløpsdato
- Restemat er bonusmat
- Innfør restetorsdag. Sett fram restene fra uka og server tapas. Da får du ryddet i kjøleskapet før helga.
- Bruk restemat som lunsj.
- Lær deg resteoppskrifter. Veldig mange av de gode matoppskriftene er egentlig resteoppskrifter; for eksempel pizza, lapskaus, tapas, taco og supper.
Lærer barn på skolen om matsvinn og dets konsekvenser? Er det noen program i læreplanen?
Det er ikke konkretisert i kunnskapsmålene nå, men som dere ser av lovforslaget er det sendt over en henstilling til regjeringen om å se på det. Vi ser at interessen er økende. I vårt opplegg med kommunene er et av tilbudene å ha workshop om mat.
Hva er effekten av å kaste bort mat i matlagingserier på TV, for eksempel som i kokkekonkurransen Master chef?
Dette har jeg ikke vitenskapelig grunnlag for å uttale meg om. Jeg vet ikke hvor mye mat som kastes i sånne program, men jeg vil anta at det er en god ide å vise fram kokker som lager mat av kastet mat.
Vi ser en økende interesse for dette når vi jobber med temaet. Mange forteller oss at de vet om og kjenner noen som dumpstrer og flere forteller at de har smakt god mat som er laget av matsvinn.
Finnes det noen organisasjoner som arbeider i Stavanger/Sandnes hvor frivillige kan bidra til å stoppe mat svinn?
Framtiden i våre hender har lokallag i Stavanger-området og Sandnes.
Skrevet av Rakhshan Abbasi
Bra intervju! 🙂
ok
ok