Skrevet av Sigmund Voll Ådnøy
Eg e hu så
står og svette attmed kasså
Eg e hu
så reagere når du grine
Skrevet av Sigmund Voll Ådnøy
Eg e hu så
står og svette attmed kasså
Eg e hu
så reagere når du grine
Vad är det jag måste göra för att få din kärlek?
Korleis kan eg få deg til å bry deg?
Kva kan eg gjer’ når lynet har treft meg
og jag vaknar utan dig bredvid mig?
Jeg spytter ut. Ettersmaken river i ganen, nesten som en bataljon små menn med ljå har gått løs på innsiden av munnen min for å kutte alle smaksløkene ved roten. Jeg harker, spytter- og ser stygt opp på henne. Hun ler. Hikster av latter. Hele kroppen rister. Langsomt tørker tårene mine, og jeg klarer å svelge unna de fleste små menn. Bare litt kribling igjen aller bakerst. HVA VAR DET???!!
– Paphahahaahapa, det var noe godt jeg laget til deg. Du sa jo du ville ha noe godt.
Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen
Jeg så opp. Himmelen mørknet. Snart kom nok regnet. Magen rumlet, den bråkte. Det var lenge siden den hadde fått et skikkelig måltid. Turen hadde tatt mange dager, jeg visste bare at jeg måtte gå så langt jeg klarte; så lenge jeg hadde krefter til å reise meg opp hver gang jeg falt, til å bevege beina i langsom takt, ett skritt om gangen. Iblant måtte jeg hvile. Nå satt jeg bak en liten murvegg, i noe som kanskje hadde vært en bank, en kontorbygning, en plass der mennesker hadde kommet på jobb, pustet, levd, snakket sammen, ledd, vært alvorlige. Ingen kom hit nå. De var borte alle sammen.
For oss mennesker betyr flokken mye. Vi ønsker alle å høre til, ikke sant? Jeg har aldri hørt noen si at de ikke ønsker å være en del av et fellesskap. At det er vanskelig noen ganger og at flere sier de blir holdt utenfor, det er noe annet. Samhold, det er nøkkelordet her. Men har vi det?
Det bodde en som var litt rar
innerst i den trange dal.
Folk de kalte han Roretroll
og mente han var litt gal.
Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad
Noen bøker gir en stor leseopplevelse, og det er leit å bli ferdig med å lese den. Det var så kjekt å lese, men nå, når man vet slutten, er historien på en måte brukt opp. Andre bøker, derimot, er det leit å ikke ha sett før – nesten som om man kunne levd annerledes hvis man bare hadde lest den tidligere. Men når man først har oppdaget en slik historie, er det en glede å lese den igjen og igjen. Jeg har alltid likt å lese reiseskildringer, fortellinger fra eventyrere som Amundsen og Nansen, og andre historier fra virkeligheten.
Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes?
Having rights but no resources and no services available is a cruel joke. (Rappaport 1981)
Skal et menneske bli fritt, må det først innse hva som undertrykker det. Kunnskap om egen livssituasjon og egen mulighet til å endre den, står i fokus i Paulo Freire (1921-1987) sin idé om en frigjørende pedagogikk. Fortsett å lese Paulo Freire – frihet og empowerment (egenmakt)