I min hule hånd

Om dagen gikk hun på den andre sida av veien og passet på å gå forbi når det var minst sjanse for å se ham. For ikke så lang tid tilbake var det hun som bodde i huset på den andre sida av gata. De var to i huset. De var kjærester og hadde det bra sammen. Trodde hun. Men en dag for omtrent like lenge siden sa han at han hadde møtt en annen. “Ja det var litt pinlig, egentlig! Alt hadde skjedd så fort”, sa han. Hva tenkte hun? Alt. Hva skulle hun svare? Ingenting.

Hun begynte å pakke samme kveld og la annonse ut på Finn: Leilighet ønskes leid. De sa ikke et ord til hverandre. De oppholdt seg i forskjellige rom når de var hjemme samtidig. I gangen økte stabelen med esker for hver dag og en dag var det endelig et svar på annonsen.

I den nye leiligheten var alt hennes. Livet og framtida var hennes. Pengene var hennes, selv om det ble smått. Men tankene var ikke hennes. De kretset om ham – hva gjør han, hva spiser han, er han sammen med noen, angrer han? Når det var travelt, ble han borte, men om kveldene kom han snikende inn i hodet hennes igjen. Han fortrengte alt annet.

Hun måtte ut om kveldene for å få blåst det ut. Hun gikk fort rundt i bydelen. Hun gikk mot huset hans flere ganger og ble stående utenfor lenge nok til å se, men ikke så lenge at det ble pinlig. Der registrerte hun det han drev med: TV, PC, kveldsmat, besøk, (hvem?), leggetid. Hjemme igjen visste hun igjen alt om ham. Når hun skrev det ned, forsvant han ut av hodet hennes en stund. Neste kveld måtte hun likevel ut igjen. Hun stod der ute i mørket og frøs og kikket inn, som en “pike med fyrstikker” tente hun røyk etter røyk, og ventet. Hjemme ventet ny rapportskriving.

Kveldene ble mørkere utover høsten og øktene utenfor ble langdryge. Hun trakk innunder et boligkompleks over gata der hun kunne stå uforstyrret. Hun fant seg et industribygg med utsikt dit. Rapportene ble kortere med det samme innholdet hver dag.

Den dagen kom det blomster på døra. På kortet sto det: “Takk for oppmerksomheten, men det er nok nå!” I helgene framover fortsatte det å komme blomster. Han kjenner meg fortsatt, tenkte hun. – Jeg ønsket meg jo bare å bli sett.

Kunstens og musikkens kraft

-skrevet av Rakhshan Abbasi-

Musikk, poesi og dans har alltid vært forbundet med sjelelivet og det inderlige i livet. Kunsten har ikke bare vært underholdning, men har gjennom århundrene vært en del av en meditasjonspraksis, blant annet med musikk og dans hos Sufiene og i ur-religionene. Gjennom tidene har kunsten også vært et kraftfullt våpen i revolusjoner rundt omkring i verden.

Flamenco-dansens stamping og heftige klapping har alltid vært forbundet med protest. Selv om den uttrykksfulle dansen knyttes til spansk nasjonalfølelse og en romantisering av spansk kultur, har dansen sine røtter blant fattige og marginaliserte mennesker fra Andalucia; gruvearbeiderne og sigøynerne. Tekstene fra 1700- og 1800-tallet forteller om fattigdom og sosial nød.

Nylig stampet spanske aktivister taktfast med føttene og sendte med det en kraftfull protest mot den økonomiske politikken som ble ført. Flash Mob med koreografert flamencodans dukket opp rundt omkring som protester mot det andalusiske, spanske parlamentet og mot bankene i Sør-Spania. Dette viste at Flamencoens fortsatt uttrykker sosial kritikk som gir makt til de maktesløse og stemme til de som ellers ikke blir hørt.

Den syngende revolusjonen i Estland er et annet eksempel. Fra 1987 til 1991 pågikk protestene som førte til frihet i Estland, Latvia og Litauen. Esterne organiserte en serie av ikke-voldelige massedemonstrasjoner, der synging av nasjonale sanger inngikk, sanger som hadde vært forbudt under den sovjetiske okkupasjonen. Den fredelige revolusjonen varte i 5 år, og 1 million estere vant til slutt over okkupasjonsmakten.

Politisk hip-hop utviklet seg utover 80-tallet. Utøverne brukte rap for å egge til motstand og oppfordre til sosial aktivisme. Med hip-hop fikk nye grupper en sterk uttrykksform i protestene mot urettferdighet og rasisme.

Nueva canción “den nye sangen” anerkjennes for å ha spilt en avgjørende rolle i de prodemokratiske sosiale omveltningene på 70- og 80-tallet i Portugal, Spania and Latin-Amerika. Nueva canción fornyet tradisjonell latin-amerikansk folkemusikk og ble raskt assosiert med revolusjonære bevegelser i Chile, Argentina og Cuba.

Så musikken får oss ikke bare i godt humør, eller gjør oss mindre deprimerte. Den feirer også seire og har kraften i seg til å styrke folk i deres kamp for forandring.
(oversatt av Aud Jorunn Hakestad)

Byråkratiet – vår tids tyranni?

«Gi meg den bilen! NÅ!!»

Jeg sank lenger ned i sanden. Det var min bil. Hvorfor skulle den bøllen komme bort hit? Selvsagt kjente jeg ham, Robert, en sværing. Det virket ikke rimelig. Han var åpenbart sterkere enn meg, musklene bulte. Selv satt jeg med mine spaghetti-armer og fiskebollemuskler. Magen veltet ut over badebuksa. Det var lite som tydet på at dette var noe annet enn David og Goliat. Vent?? Hvem vant egentlig den kampen? Var ikke det lille David? Noen glimt fra søndagsskolen flimret gjennom hodet. Jo, jeg var sikker på at den gode, kristne søndagsskolelæreren hadde sagt at David kjempet for israelittene, mot de fæle filisterne. Goliat hadde vært tøff i trynet, og sagt noe sånt som:

Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.

Fortsett å lese Byråkratiet – vår tids tyranni?

Maktens ofre – av Anette Randeberg

Krig
Rå makt
Sannhet ofres brutalt
Historiens gang skal endres
Ofrenes stemmer blir nesten borte

Seier
Herrens makt
Heltens dåd hylles
Historien fortelles av vinneren
Ofrenes stemmer trer gradvis frem

Dommen
Misbrukt makt
Sannheten skal frem
De skyldige må forfølges
Ofrenes stemmer skal nå høres

Gjenreisning
Fortellingens makt
Sannheten blir pyntet
De skyldige ønskes tilbake
Ofrenes stemme må nå forties

Forsoning?
Viljens makt
En felles sannhet
Ungdommen gir ny historie
Gjem ofrenes stemmer i hjertet

En liten tale om kvinner, makt og fred

AV: Anette Randeberg

Jeg er en leder, og jeg har makt.

Jeg har strukturell makt i kraft av min posisjon. Personlig makt med bakgrunn i min kompetanse og erfaring. Diskursiv makt i form av å sette dagsorden, ideologi og språkbruk. Jeg har søkt posisjon for å få makt. Ikke bare fordi jeg liker mennesker og samhandling, men fordi jeg vil påvirke, bidra til å sette dagsorden og skape resultater.

Fortsett å lese En liten tale om kvinner, makt og fred

The power of music and performing arts

– written by Rakhshan Abbasi –

Music, poetry, dance is always associated with the soul and essence of life. It has not just been used over centuries for entertainment but has also been integrated in the practice of meditation by Sufis and mystical figures; and over the years has been used as a powerful tool in various revolutions around the world.  Fortsett å lese The power of music and performing arts

På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019


Frida Kahlo, av Maria Habbestad.

Frida Kahlo var en meksikansk maler som er særlig kjent for sine selvportretter og portretter. Som ung engasjerte hun seg politisk som medlem av kommunistpartiet.

I maleriene sine, særlig i selvportrettene, ser man ofte hennes opptatthet av fysisk lidelse, noe hun kjente på kroppen etter å ha blitt alvorlig skadet i en trafikkulykke i 1925; det var etter dette hun begynte å male. Samtidig gir bildene hennes uttrykk for en sterk livslyst. Fremstillingene er ofte symbolske, inspirert av meksikansk folkekunst og prekolumbisk kultur. Mange av bildene inneholder surrealistiske og fantastiske elementer.

Kahlo var gift med Diego Rivera fra 1929. I 2002 ble det laget en film om hennes liv (Frida), regissert av Julie Taymor, med Salma Hayek i hovedrollen. Filmen var bygd over en biografi av Hayden Herrera fra samme år. Kilde: SNL

Fortsett å lese På egne ben – innhold Tenk Mer juli 2019

Milan Kundera – Udødeligheten

Skrevet av Anette Randeberg:

Som mange andre leste jeg på åttitallet med stor interesse romanen Tilværelsens uutholdelige letthet, Kunderas mest kjente roman. Den satte sine spor. Her vil jeg skrive om en annen, etter min mening, enda bedre bok av Kundera. I boka Udødeligheten sier forfatteren, som deltar som en person i boka, til sin forlegger at det nok var denne boka som heller skulle hatt tittelen «Tilværelsens uutholdelige letthet».

Milan Kundera ble født i 1929 i det som den gang var Tsjekkoslovakia. Han hadde et vedvarende problematisk forhold til kommunistene. Han var opprinnelig medlem av partiet, men ble ekskludert i 1950. Han ble i 1967 igjen medlem. I 1975 flyktet han til Frankrike. Han har skrevet ti romaner, flere noveller og essays, diktsamlinger og drama. Han har skrevet tre essaysamlinger om det å skrive. Han fremstår som belest og henviser mye til annen litteratur og filosofi i bøkene sine.

Fortsett å lese Milan Kundera – Udødeligheten

Anna Skjervum – Kvelertak

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen:

Jeg har lest en bok av Anna Skjervum. Den kom ut i 2019. Min helt subjektive anmeldelse av den følger nedenfor. Dette er en debutant, en kvinne som skriver om det indre livet, som en følge av sterke opplevelser, til Molly. Det er viktig at denne type bøker blir gitt ut, og denne boken følger en lang tradisjon av forfattere som har skrevet om våre subjektive sinn, at våre opplevelser er våre egne, at vi må respektere mennesker som de er. Vi har alle våre måter å takle vonde opplevelser på, og ingenting er rett eller galt. Vi har i dette nummeret fokus på vonde opplevelser, på kvinner som opplever traumatiske hendelser – og i den sammenhengen passer Kvelertak bra. Verdt å lese.

Min anmeldelse:

Iblant føler jeg meg som en gammel mann, andre ganger som en femåring. Eller tiåring. Vanskelig å være helt sikker. Hjernen er rar sånn, den lever sitt eget liv. Noen ganger er vi selvsikre, trygge, dette får vi til! Verden er herlig, livet er en fest. Andre ganger. Ja, andre ganger er vi mer som Molly. Mollstemt. Livet er ikke enkelt, det er mye å tenke på, gruble over, være redd for. Angst. Utrygghet. Bedøvelse. Alkohol. Piller. Selvskading. Boka handler om Molly, for å gjøre det klinkende klart. Samtidig handler den om deg og meg, oss alle, sammen i en lett forskrudd verden.
Fortsett å lese Anna Skjervum – Kvelertak

Du må ikke sove!

Skrevet av Anette Randeberg:

Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme som talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op; Hvad er det du vil mig?

Slik starter Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove».Dette diktet gjorde stort inntrykk på meg da jeg hørte det første gang som ungdom, og det er fortsatt er dikt som gir meg et mentalt klaps i bakhodet.

Det ble skrevet i 1937 og handlet om nazistenes fremmarsj. Diktet var en fremsynt advarsel og Øverland nevnte Hitler i strofen «…og rotne for Hitlers ariske rase!» Arnulf Øverland var tidlig kritisk til nazistene.

Under andre verdenskrig var han en del av motstandsbevegelsen og skrev flere dikt som støttet opp under dette. Han ble etter hvert arrestert, og satt i konsentrasjonsleirene Grini og Sachsenhausen. Han fikk føle på kroppen det han advarte mot.
Fortsett å lese Du må ikke sove!