Demokrati er ikke en naturrett; den som sovner i et demokrati, risikerer å våkne i et diktatur.
Alle er hjertelig velkommen til et nytt møte i tenketanken onsdag 30. oktober 2013 kl. 19 i kulturkjelleren, Kulturbanken, Stavanger. Vi skal se nærmere på fattigdom i Stavanger ut fra diverse avisartikler og levekårsundersøkelsen fra 2012
Møt opp på onsdag. Du kan også melde deg på på facebook og/eller meetup.com
Jeg fortalte om den røde kjolen som ble med hjelpesendingen til Algerie i 1962-63 og om mine foreldres engasjement for de fattige. Sammen med omtrent alle nordmenn sto de for omfattende hjelp til trengende i sult- og krigsramma deler av verden. Den gangen var misjonsorganisasjonene og arbeiderbevegelsen sine hjelpeorganisasjoner sammen om å bistå andre. Selv om misjonen hadde en annen agenda for sitt arbeid, «å gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler», var den barmhjertige gjerningen en viktig drivkraft. Arbeiderbevegelsens grunnlag var å stå sammen med andre undertrykte i andre deler av verden, så solidariteten var den viktige drivkraften for dem. Da jeg begynte i jobb i 1978, var det pengeinnsamling på hvert eneste fagforeningsmøte. Nå er det sjelden man ser at fagforeningene er så opptatt av Mye av bistandsarbeidet var ad hoc og de innsamla midlene ble sendt dit nøden var størst. Hjelpearbeidet var grasrotbasert og giverstyrt i større grad enn i dag.
Det er to viktige grunner til at profesjonaliseringen som vi også ser ellers i samfunnet, gjelder også i hjelpeorganisasjonene. Den ene grunnen er nødvendig og det er bra at vi innser det. Mennesker som er på flukt fra krig, trenger hjelp her og nå og derfor må organisasjonene ha klart matlagre, medisinsk utstyr og personell som raskt kan sendes ut der det trengs. Spørsmålet er så om vi har mistet noe på veien? Er de store hjelpeorganisasjonene så fjernt fra folk flest at vi tenker at vårt bidrag ikke gjør noen forskjell? Det er stadig vekk diskusjoner om pengene kommer fram eller om de blir skuslet bort i for mye administrasjon. I stedet for å diskutere hvor mye vi gir, diskuterer vi heller hvilken organisasjon som fortjener vår støtte.
Den andre grunnen er at vi ikke lenger ønsker å bli emosjonelt engasjert i bistand. Vi er likegyldige og slappe og godt fornøyd slik vi har det. Vi tenker ikke over hvem som trenger vår hjelp, men lar andre velge for oss. Vi skrur av ubehagelige nyheter på TV fordi det ikke angår oss. Vi vil ikke orientere oss i verden for å forsikre oss om at alle har det bra, slik visa av Torbjørn Egner forteller oss. Men rett skal være rett. De fleste av oss ønsker å gi av vår overflod, vi setter pris på at organisasjonene og den årlige TV-aksjonen ordner det for oss. Det er derfor urimelig av meg å kreve et emosjonelt engasjement i tillegg, tenker jeg da.
Likevel tror jeg at denne avstanden til medmennesker ikke er bra for verken meg eller andre. Vi må derfor finne tilbake til engasjementet, å kunne arbeide for det vi tror på, men sannsynligvis på en annen måte enn før. Hvordan det skal gjøres, har jeg ikke forslag om ennå, men jeg håper at samtalene i tenketanken kan bringe oss et stykke videre
Da jeg var liten, var mor og jeg hos sydame og jeg fikk en fantastisk fin kjole til jul. Å bruke sydame var det billigste alternativet og med fem barn i huset, var det viktig å få pengene til å strekke til. Vi fikk ofte omsydde klær fra eldre søsken, slektninger eller venner så å få sin egen kjole som ingen hadde brukt før, var helt fantastisk. Den myke fløyelskjolen var deilig å ha på og noen små hvite knapper med røde prikker på gjorde at kjolen skilte seg ut blant alle andre finkjoler.
Så kom verden så altfor nær for en fireåring. Krigen mellom Frankrike og Algerie var over ( i 1962) men lidelsene for familiene med barn som var drevet på flukt, varte ennå ei altfor lang stund. Misjonsorganisasjoner, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner samlet inn klær og penger til flyktningene. Mine foreldre var aktive i misjonsorganisasjonen og det var en selvfølge at alle i bygda skulle hjelpe. Mine inntrykk fra krigen og nøden var nok begrenset til forberedelsene i hjemmet og lavmalte samtaler når de voksne ikke trodde vi hørte på. Mor satte store esker på gulvet og begynte å legge oppi klær. Men fortvilelsen ble uendelig stor da jeg oppdaget den røde kjolen min nedi den ene eska. Jeg trev kjolen, men mor tok den myndig tilbake og sa at den skulle sendes til Afrika. Selv om jeg hylte og skreik mer enn noen gang, fikk jeg ikke beholde den, Mor visste nok at jeg hadde vokst fra kjolen og at andre hadde mer bruk for den enn jeg, men for meg føltes det som om jeg ofret det kjæreste jeg eide. Det krevdes en lang stund på fanget med trøst og forklaringer før gråten stilnet og en stille sorgreaksjon overtok.
Nå når jeg er voksen, er jeg inderlig glad for valget mor tok for meg den gangen. Hendelsen har nok preget meg mye, selv om jeg aldri vil klare å bidra med mors iherdighet og omtanke. Mine foreldres engasjement og oppofrelse (siden fikk jeg høre at mors beste vinterkåpe hadde havnet i samme eske), var sammen med alle andres engasjement i den tida, med på å bygge et trygt og godt samfunn her hjemme, der likhet var et ideal, men samtidig var engasjementet rettet utover mot andre nasjoner og verdensdeler som ikke hadde like mye som oss. Det var en selvfølge å hjelpe og tanken om at en gave både gleder den som gir og den som får, var en naturlig holdning i vår oppdragelse.
Aud Jorunn
I tenketanken Tenk Mer! nyttar me samtalen for å finna nye og oppsiktsvekkande løysingar på viktige samfunnsspørsmål. Temaet i haust er «Kordan avskaffa fattigdom?» og tar utgangspunkt i eitt av FN’s tusenårsmål – å utrydda ekstrem fattigdom og sult innan 2015. 23. oktober kl. 19 i Kulturbanken inviterer me menneske som er opptatt av korleis fattigdom påverkar samfunnet vårt. Mubarak Ali innleier med sine erfaringar frå arbeidet sitt i UNCHR og OSSE. Den som vil delta, treng ikkje forkunnskapar, men må forplikta seg til sakleg og faktabasert argumentasjon og å vera open for andres haldningar.
Tenketanken i Rogaland starter opp igjen! Dessverre har sida ligget nede på grunn av innspurten i studiene, men nå er vi i gang igjen med 4 nye møter i tenketanken. Temaet denne gangen er «Hvordan avskaffe fattigdom?» Det er et vanskelig, og du vil kanskje tenke, et umulig prosjekt. Likevel vil vi starte samtalene oppe i idéenes verden – til et framtidssamfunn, eller om du vil, et drømmesamfunn, der fattigdom er avskaffet.
Etter det vil vi finne små og store skritt mot dette målet. Deltakerne bestemmer selv temaet, men form og innhold må samsvare med målene for samtalene:
Det er selvsagt best om du blir med på alle 4 møtene, for vi håper jo at samtalene skal utvikle seg videre etter hver gang. Men dersom du ikke har anledning til å komme alle gangene, er du likevel velkommen. Det neste møtet vil alltid starte med en oppsummering fra forrige gang. I tillegg vil en del av samtalene bli referert i bloggen her.
Vi møtes kl. 18 i kjelleren på Kulturbanken følgende onsdager:
Onsdag 2. oktober
Onsdag 23. oktober
Onsdag 30. oktober
Onsdag 13. november
Har du spørsmål, kan du kontakte meg på tlf. 97731254 eller audjorunn1958@gmail.com
Voksenopplæringsforbundet har laget et nyhetsinnlegg om tenketanken i Rogaland. «Tenkmer.no
Målet er å ha fire møter per tema, og at hvert møte varer mellom to til tre timer. Når diskusjonen om ytringsfrihet avsluttes nå før påske, vil deltakerne både enkeltvis og samlet publisere sine erfaringer på nettstedet tenkmer.no.
– På sikt håper jeg at tenkmer.no kan bli et formidlingssted for nye tanker, sier Hakestad.»
Mert Akin
Eirik Faret Sakariassen
Tenketank-prosjektet er initiert av Folkeakademiet Rogaland med støtte fra Studieforbundet Næring og Samfunn og Folkeakademienes landsforbund.
En mann ringte og ønsket å være med. Han hadde ventet i årevis på et slikt tiltak. Vi møter ham neste onsdag kl. 18. Har du lyst til å bidra? Skriv en kommentar her. Du kan også sende mail til oss.
Reklamebyråenes kunnskap er nyttig for de frivillige organisasjonene!
Folkeakademiet Rogaland ber om bidrag i form av kunnskap.
Mange bedrifter har et ønske om å støtte kulturlivet og idealistiske organisasjoner og på den måten bringe noe av overskuddet tilbake til samfunnet. Men enten er det for tidkrevende å finne det gode formålet eller så er det for mange som ber om penger, slik at pengene rett og slett ikke strekker til. Og hva har bedriften igjen for å støtte et bra tiltak?
Mange bedrifter støtter allerede gode formål med penger, men vi fikk idéen til denne anmodningen fra et eksempel i nyhetsbildet i høst: Firmaet Dinamo utviklet kampanjen om å gi opphold til ureturnerbare flyktninger, deriblant 400 barn, nemlig Nansenpasset. Vi trekker dette fram som eksempel nettopp for å vise hvor stor kraft deres kunnskap har, når det gjelder å forme opinionen.
Folkeakademiets prosjekt – tenketank
Vi har fått støtte fra Studieforbundet Næring og Samfunn og Folkeakademienes Landsforbund til et tenketank-prosjekt. Vi ønsker med dette prosjektet å prøve ut en fri og uavhengig organisasjonsform der det er rom for å tenke ut nye og oppsiktsvekkende tanker. I tillegg vil vi prøve ut samtalen som metode når man skal drøfte viktige samfunnsspørsmål eller spørsmål som er knyttet til vårt organisasjonsliv.
En tenketank om markedsføring
Vi spør om en i deres bedrift kan tenke seg å være med i en tenketank om markedsføring av de frivillige organisasjonene. Til denne tenketanken vil vi invitere flere lag og foreninger i Nord-Rogaland, f.eks. Hageselskapet, Husflidlaget, Bygdekvinnelaget, Ryfylke kunstlag, Røde Kors, Norsk folkehjelp, Sopp- og nyttevekstforeningen m.fl. Vi har foreløpig ikke invitert dem, men vil avvente til noen fra et markedsføringsfirma har sagt ja. Tenketanken vil ha sine møter i Haugesund/omland alt etter hvor medlemmene av tenketanken bor. Medlemmene kan diskutere hva de ønsker innenfor dette emnet, men viktige spørsmål kan være: Hva er organisasjonens styrke? Hva gjør de frivillige organisasjonene for samfunnet? Hvordan få markedsført oss best mulig? På egne nettsider? I media? Brosjyremateriell?
Tenketank med nye og oppsiktsvekkende tanker?
Tenketanken bør også drøfte mer grunnleggende tanker: Har vi bruk for de frivillige organisasjonene? Er det for mange? Har mennesker idag bruk for å komme sammen i en organisasjon? Hva trengs av fornying hvis nye skal tiltrekkes organisasjonslivet?
Denne tenketanken blir den andre i prosjektet vårt og møtene skal holdes et sted i Nord-Rogaland, Haugalandet, fra april til juni – 4 møter på ca. 3 timer, sannsynligvis på ettermiddagstid/kveldstid. Den som blir med, forplikter seg altså kun til disse 4 gangene. Første tenketank har temaet Ytringsfrihet og demokrati og startet 28. februar. Det planlegges to tenketanker til i løpet av 2012 med andre tema og andre deltakere.
Hva får bedriften igjen for dette?
Bedriften som støtter dette, vil få styrket sitt omdømme som samfunnsengasjert bedrift. Bedriften blir nevnt i alle sammenhenger der det er naturlig å nevne det. Vi skal blant annet opprette ei nettside for tenketankene med domene: www.tenkmer.no
Er du ansatt i et reklamebyrå eller utdannet innen markedsføring, kan du også delta på eget initiativ. Spørsmål om prosjektet kan rettes til styreleder i Folkeakademiet Rogaland, Aud Jorunn Hakestad, tlf. 97731254, eller Janneke Wijgergans, tlf. 91112973.
Få med deg debatten i Kulturbanken om minoriteter i media, torsdag 15. mars kl. 20. Mert Akin er medlem i tenketanken for ytringsfrihet og demokrati og er deltaker i panelet.
