Astrid Bjerke om forbruk og bærekraft 25. februar kl. 19

Astrid Bjerke fra Framtiden i våre hender møter du på Kverulantkatedralen onsdag 25. februar kl. 19. Hennes foredrag Forbruk og bærekraft innleder sesong 5 av Tenk mer! Hun er jordnær og morsom å høre på og du kommer garantert derfra med haugevis av tips om hvordan du kan minske forbruket ditt. Etter foredraget deltar hun i panelet som ledes av Benedicte Christie Knudtzen. I panelet deltar også Vetle Eiterjord og Mari Kalvig.

Bilde av Astrid Bjerke

I vår er hovedtemaet To be or to buy. Vi ser på forbruk i lys av klima og bærekraft. Den 18. mars kommer Frida Ottesen med foredraget Sweatshop – dødsbillig mote. Se hele vårprogrammet.

Ytringsfrihet og demokrati

Minnestund i København 160215For en verdig og fin minnestund det var i København mandag kveld. Men nesten samtidig demonstrerte den islamfiendtlige organisasjonen Pegida på Torget i Stavanger. Jeg skjemmes over at det var dem, og ikke vi, som var der. Vi skulle vært der i tusentall og mintes de døde. Vi skulle ha vist at vi verner om ytringsfrihet og trosfrihet.

I stedet for oss, fikk noen titalls mennesker ytret hat mot en religion og deres troende. I stedet ble det ropt om forbud og tvang. Noen var der for å ta til motmæle. SOS rasisme og Motmakt ropte og pep, og fikk forhindret at Pegida-talerne ble hørt. Det er vi selvfølgelig imot, for vi ønsker at alle skal få ytre seg. Det er prisen vi betaler for ytringsfriheten, sies det.

Jeg skjønner harmen og indignasjonen som gjør at SOS rasisme og Motmakt protesterer, og vil ta talerstolen fra islamfiendtlige organisasjoner. Det er ekstreme tanker og holdninger som det gjør vondt å høre. Men jeg tror at det er oss, med vår likegyldighet, som gjør at de velger å rope og pipe for at ikke Pegida skal få ordet. For de har en begrunnet frykt for at rasistiske holdninger skal vokse i Norge. De tenker også at høyreekstreme ytringer fører til politisk vold og drap på meningsmotstandere. De føler seg alene med denne frykten. Er ikke det god nok grunn til å stoppe ytringene?

I stedet må vi si høyt og tydelig at vi deler denne frykten. Vi må stå sammen på tvers av religiøs tro, ikketro og politiske oppfatninger, og verne om vår åpenhet og toleranse. Vi må vise at frykten for ‘snikislamisering’ er ubegrunnet og i verste fall en ondskapsfull tanke. At vi alle ytrer oss, er prisen vi må betale for at ytringsfriheten skal nære demokratiet.

Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad

(Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 19.2.2015)

To be or to buy våren 2015

Forbruk og bærekraft

Våren 2015 går tenketanken inn i sin 5. sesong. Temaet for våren er To be or to buy – mitt karbonavtrykk.  Første arrangement går av stabelen den 25. februar. Da stiller vårt ferske panel for denne sesongen. De er Frode Alfheim, Industri og energi, Mari Kalvig, leder av Ungdommens bystyre i Stavanger, Vetle Eiterjord, leder av Stavanger Natur og ungdom. Panelet samtaler om forbruk og klima foran publikum under kyndig ledelse av møteleder Benedicte Christie Knudtzen. Før panelsamtalen holder Astrid Bjerke fra Framtiden i våre hender foredrag om Forbruk og bærekraft.

Bilde av Astrid Bjerke

Møteleder Benedicte Christie Knudtzen er utdannet journalist og har master i lesevitenskap fra UIS. Hun er mest kjent som programleder i «Kom deg opp!» i studentradioen SmiS. Hun er til daglig redaktør for Penny Girl i forlaget Stabenfeldt.

«Sweat-shop» Dødsbillig mote

Den 18. mars møtes panelet igjen og foredraget denne gang handler mest om forbruk og etikk. Vi får besøk av Frida Ottesen. Hun deltok våren 2013 i programmet «Sweat-shop» i Aftenposten TV. Hun var en av 3 norske ungdommer som reiste til Kambodia. De levde og arbeidet sammen med tekstilarbeiderne og inntrykkene deres derfra var utrolig sterke. Traileren for TV-serien er nå sett av over 3,5 millioner på youtube (https://www.youtube.com/watch?v=-SCHfV97D7I) og er omtalt i aviser som The Guardian og Le Monde. Hun vil fortelle om sine opplevelser og om tekstilarbeidernes kår i Kambodia. Hun vil vise et utdrag av TV-serien.

Buy Nothing Day

I dagene 7. -10. april setter vi opp teaterstykket Buy Nothing Day. Skuespillet ble skrevet i 2008 av Kim Atle Hansen (http://arkiv2008.dus.as/dramatiker_Kim%20Atle.html). Han kommer fra Sola og jobber i dag som forfatter og dramatiker. I 2008 ble stykket hans framført på Rogaland teater som en del av prosjektet Den unge scene. Siden har det vært vist på teaterfestivaler bl.a. i London.

Kim Atle Hansen

Det handler om ei gruppe samfunnsbevisste ungdommer som i lang tid har vært engasjert i klimakampen. Når det nå nærmer seg Buy Nothing Day, ønsker de å aksjonere mot et kjøpesenter og midlene de vil ta i bruk, er skremmende. Stykket er aktuelt både i et klimaperspektiv, men også på grunn av at det tar opp spørsmålet om vold og terror kan tas i bruk for å oppnå det man vil.

Skuespillerne har bakgrunn fra amatørteater og har utdanning innen drama:

Christina Liv Josefine Madland (Petra og Kathrine)

Irene Anda (Irene og Thomas)

Karoline Ferkinstad (Hanne Elise og Peter)

? (Andreas)

 

Tidsplan

Onsdag 25. februar kl. 19.00-21.00 Forbruk og bærekraft Foredrag av Astrid Bjerke. Samtale om forbruk og bærekraft ved Tenk mer!’s panel. Foredragsholderen deltar i panelet.

Onsdag 18. mars kl. 19.00-21 «Sweat-shop» – Dødsbillig mote Foredrag ved Frida Ottesen. Samtale om forbruk og etikk ved Tenk mer!’s panel. Foredragsholderen deltar i panelet.

Onsdag 8. april – Lørdag 11. april kl. 19.00 Teater Buy Nothing Day kr. 150

Rapport fra framtida 19.11.14 – presentasjon ved Helge Drange

Gikk du glipp av foredraget? Her er presentasjonen til Helge Drange:

Helge Drange – presentasjon 191114

Kverulanten treng medspelarar, ikkje motspelarar

Den grunnleggjande drivkrafta bak eit politisk engasjement er ønsket om endring. Me leitar etter nye løysingar når gamle metodar ikkje lenger fungerer. Det fører ho som ønsker endring, i stadig konflikt mot det beståande. Kverulanten er eit slikt engasjert politisk menneske, men ofte ein fri foggel. Ho ser seg ikkje nøygd med eit vedtatt partiprogram. Når noko endeleg er avgjort, er kverulanten på veg mot nye mål. Desse framstormande tankane får no ein talarstol på Kåkå Kverulantkatedralen. Men er det ein talarstol kverulanten treng mest? Nei, tenkjer eg. Det er nemlig noko mindre flatterande som kjenneteiknar kverulanten, og det er hennar manglande evne til å lytta. Å høyra på den veltalande kverulanten vil vera god underhaldning, men blir det endring av det?

Kort veg til personangrep

Det er medspelarar kverulanten treng, ikkje motspelarar. I tillegg treng ho ei anna form enn debattforma, som nå rår i det offentlege rommet. I debattane me ser på TV og på politiske møter, er ingen interesserte i å lytta. Medan ein snakkar, tenkjer dei andre debattantane på kva dei skal seia når det blir deira tur. Målet er ikkje å komma fram til noko, men å knusa argumenta til motstandaren. Då er vegen kort til personangrep, latterleggjering og bruk av forvridde fakta. Debatten blir eit spel som me etter kvart ser tvers gjennom, og me vanlege folk forlet dette rommet.

Men det som òg er konsekvensen, er at politikarane sjølve forlet dette debatt-spelet. I staden skaper dei seg det lukka rommet der dei kan samtala og gå i djupna i sakene. Døme på slike rom er tenketankane Agenda og Civita. Dei har kun inviterte medlemmer og bestemmer sjølve når tankar og idéar er mogne for det offentlege. Med tanke på debattklimaet i det offentlege rommet er det lett å forstå kvifor slike tenketankar blir stifta. Det kjem mykje interessant ut frå Civita, til dømes. Men avarten av slike løynde samtalar ser me når ‘rådgjevarar’ og politikarar sit fortrulege saman og tenkjer løysingar som gagnar ein betalande 3dje-part, heller enn folket. Den lukka samtalen kan slik komma i galt spor og vera på tvers av folkemeininga.

Han er uavhengig og fri

Den offentlege samtalen er motvekta til dette. Han er uavhengig og fri og stiller makta til veggs når urett skjer. Initiativtakarane til KåKå ønsker ei gjenoppliving av samtalen og det er det som er mest gledeleg og spanande. Men me har ein veg å gå før me veit korleis me legg til rette for den gode samtalen. Visse kriterier er likevel kjende, men underkjent i debattkulturen: Deltakarane må vera opne for og ha respekt for andre sine meiningar. Dei må evna å setja seg i den andre sin situasjon.  Dei må òg setja seg inn i sakene og bidra inn i samtalen med faktabaserte argument. Dei må tala på vegne av seg sjølve, ikkje sitera frå ferdigprenta partiprogram.

Auka interesse

Når tenketanken Tenk mer! i haust set fokus på oljefattigdom, skal det skje gjennom å prøva ut desse kriteria og nærma seg den gode samtalen. Me reknar det som eit viktig bidrag for å auka interessa hos folk for å samtala om viktige samfunnsspørsmål. Denne forma stiller andre krav til paneldeltakarane enn ein politisk debatt gjer, men publikum vil og bli utfordra gjennom ei slik tilnærming.

Aud Jorunn Haugen Hakestad, Styreleiar i Folkeakademiet Rogaland og initiativtakar til Tenk mer!

Debattinnlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 22.9.2014

 


Ethical Choices

Toralf Sandø see the feature article «Do not give me the pure and upright» (SA 27 January 2014) no possibility for man to make the right ethical choices. We at Think more believe that proper and ethical choice is the only right choice to make. «Our lives are not our own. From womb to tomb, we are bound to others. Past and present. And with every mean and every good deed, we give birth to our future.» wrote David Mitchell in novel Cloud Atlas. Although we live in the 21st century, we are not as civilized as many would like to have it. War, nuclear weapons, pollution of the environment for the sake of money, corruption, slavery and dotted wage labor are unfortunately even today. It is difficult to change the world in one day. Well, it is almost impossible, but should that stop us from «saveing our earth» and do the good things that lead to making the world better? The acts don’t need to be very large either, just as one does not need to place a large snowball on top of a mountain in the winter to get a big snowball at the bottom.

Changing the world starts with changing yourself. It is right that Future in our hands applauds Storebrand for removing companies developing coal, tar sands and palm oil from its equity funds. Storebrand deserves credit for ethics and ability to adapt their products to a market that is more aware of climate. Norwegians deserve credit for their correct and conscious choices that not only gains in sight, but also look at the environmental impact of their investments. This creates a new market and demand for something that surely many will regard as contradictory: ethical financial products. It’s great that the author points out companies that can be eliminated from the port foil if you want to invest even more environmentally friendly and ethically. Most people do not know what their money is being used, and «money never sleeps».

But the conscious choices can be made even more specific by selecting unambiguous environmentally friendly and fair products. As consumers we can choose righteous and organic products, and most are aware of the choices that are available. But many are not aware that there are ethical and environmentally friendly financial institutions. In Norway we have Cultura bank as «the only Norwegian bank that tells depositors what they money is used for. We are open about who we lend money to, and lending purposes assessed by social and environmental criteria. «Most people do not know either that there are sustainable tourism as Asilia Africa. Or ecological urban planning as in the Venus Project. With the film «Future by Design» shows Jaque Fresco and other innovators how to live differently. It can be called revolutionary, or simply impossible to put an end to war, hunger or pollution of the environment, but it is not – we have the technology and ability – it’s just a matter of will. But eco-friendly and fair choices can also be the smallest choices we take- «Today I walk / eat vegan / select multiple ecological and locally produced products.»
Part of this article was written during a good dinner at the vegan restaurant «Rayen» on Calle Lope de Vega 7, Madrid. Their slogan is «Good for you, good for the planet.» Where should we go if we destroy our only home – the Earth? Native American Tribe Cree summarizes: «When all the trees have been cut down, when all the animals have been hunted, when all water is polluted, when all the air is unsafe to breathe, only then will you discover you can not eat money.
Anna Monika Murphy and Aud Jorunn Hakestad
Members of the Think Tank Think More

De som har tolmod og vilje

Toralf Sandø ser i kronikken «Ikke gi meg de rene og ranke» (SA 27 01 2014) ingen mulighet for mennesket til å ta riktige, etiske valg. Vi i Tenk mer mener at riktige og etiske valg er det eneste riktige valget å ta. «Våre liv er ikke våre egne. Fra livmor til grav, er vi bundet til andre. Fortid og nåtid. Og med hver slem og hver god gjerning, føder vi vår fremtid.» Slik skriver David Mitchell i romanen Cloud Atlas.

Selv om vi lever i det 21. århundret, er vi ikke så siviliserte som mange vil ha det til. Krig, atomvåpen, forurensing av miljøet for pengers skyld, korrupsjon, slaveri og luselønnsarbeid finnes dessverre også i dag. Det er vanskelig å endre hele verden på en dag. Tja, det er nesten umulig, men skal det stoppe oss fra å «redde vår jord» og gjøre de gode ting som fører til at verden blir bedre? Handlingene trenger ikke være veldig store heller, akkurat som man ikke trenger å plassere en stor snøball på toppen av et fjell om vinteren for å få en stor snøball på bunnen. Å endre verden begynner med å endre seg selv.

Det er riktig at Framtiden i våre hender applauderer Storebrand for å ha fjernet selskap som utvikler kull, tjæresand og palmeolje fra aksjefondene sine. Storebrand fortjener honnør for etikken og evnen til å tilpasse produktene sine til et marked som er mer bevisst på klimaet. Nordmenn fortjener honnør for sine riktige og bevisste valg som ikke bare har gevinst i sikte, men som også ser på de miljømessige konsekvensene av sine pengeplasseringer. Dette skaper et nytt marked og behov for noe som sikkert mange vil anse som selvmotsigelse: etiske finansprodukter. Det er flott at forfatteren peker på bedrifter som kan elimineres fra portfolien hvis man vil investere enda mer miljøvennlig og etisk. De fleste vet jo ikke hva deres penger blir brukt til, og “penger sover aldri”.

Men de bevisste valgene kan gjøres enda mer spesifikke ved å velge helt entydige miljøvennlige og rettferdige produkter. Som forbruker kan vi velge rettferdige og økologiske produkter, og de fleste er klar over hvilke valgmuligheter som fins. Men mange er ikke klar over at det fins etiske og miljøvennlige finansinstitusjoner. I Norge har vi Cultura bank som «er den eneste norske banken som forteller innskyterne hva pengene brukes til. Vi er åpne om hvem vi låner ut penger til, og utlånsformålene vurderes etter sosiale og miljømessige kriterier.” De fleste vet ikke heller at det finnes bærekraftig turisme som Asilia Africa. Eller økologisk byplanlegging som i the Venus Project. Med filmen «Future by Design» viser Jaque Fresco og andre nytenkere hvordan vi kan leve annerledes. Det kan kalles revolusjonært, eller bare umulig å gjøre slutt på krig, sult eller forurensing av miljø, men det ikke er det – vi har teknologien og evnen – det er bare snakk om vilje.

Men miljøvennlige og rettferdige valg kan også være de minste valgene vi tar-«I dag skal jeg gå/ spise vegansk/ velge flere økologiske og lokalt produserte produkter «.
En del av denne artikkel er skrevet under en god middag på vegansk restaurant «rayen» på Calle Lope de Vega 7, Madrid. Deres slagord er «Good for you, good for the planet». Hvor skal vi hen hvis vi ødelegger vårt eneste hjem – Jorda? Indianerstammen Cree oppsummerer: «Når alle trærne er hugget ned, når alle dyrene har blitt jaktet, når alt vannet er forurenset, når all luft er utrygt å puste, bare da vil du oppdage at du ikke kan spise penger.»

Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 15.9.2014

Skrevet av Anna Monika Murphy og Aud Jorunn Hakestad
Medlemmer av tenketanken Tenk Mer

Program for høsten 2014

Oljefattigdom – høstens tema i tenketanken Tenk Mer! 
Tenk mer! drøfter oljefattigdom i 3 samlinger denne høsten.

Etter kveldens foredrag, vil panelet møte foran publikum til samtale om hvordan olje gjør oss fattigere. Økonomisk og sosial ulikhet øker. Miljøet skades av oljenasjonene og de fattige rammes hardest. En hardt tiltrengt nytenkning hemmes av tilgangen til lettjente penger. Panelet høsten 2014 består av: Torfinn Ingeborgrud  (MdG Stavanger), Tale Østrem (Bibliotekar ved Randaberg bibliotek), Anthony A. Martins (Ingeniør i oljesektoren), Per Th. Grimnes (Sivilarkitekt, styremedlem i Naturvernforbundet) og Fredrik Sele (Steinerskolelærer, musiker, kulturarbeider).
Møteleder: Solveig Grødem Sandelson, Stavanger Aftenblad

 

Folkeakademiet Rogaland vil gjennom Tenketanken Tenk mer! søke å skape en arena for politiske samtaler der vi kan samtale og lytte i stedet for å diskutere. I et forum der kunnskap deles og deltakerne har respekt for andres holdninger og meninger, vil det være mulig å finne nye løsninger på viktige utfordringer i samfunnet. Målet er ikke alltid å finne svar på alt, men stille de riktige spørsmålene. Når tenketanken i høst skal samtale foran et publikum, vil også publikum bli utfordret til å tenke og reagere annerledes enn når de er lyttere til andre politiske debatter.

Tenk mer! startet i 2012 og er partipolitisk og religiøst uavhengig.
.
Graphic recording: Hilde Thomsen

Ta gjerne en titt på vår åpne blogg som deltakere og andre inviteres til å skrive innlegg på: www.tenkmer.no.

Vi samarbeider med Kapittel14, Stavanger kulturhus, og KåKå Kverulantkatedralen, Café Sting. Velkommen til tenketanken Tenk Mer!

Mer informasjon fås ved å kontakte:

Aud Jorunn Hakestad, audjorunn1958@gmail.com, tlf. 97731254 eller Ann-Karin Både, rogaland@folkeakademiet.no, tlf. 93492649

Program

 

ons 17.sept 19.30-20.30 The Norwegian Way av Amund Sjølie Sveen Kapittel, Sølvberget, Stavanger kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
ons 17. sept 20.30-21.30 Stavanger og oljå – Tenk Mer! panelsamtale Sølvberget, Stavanger Gratis
ons 17. sept 22.00-23.00 Tankesmie podcast og
live show:
 Hva gjør
Norge når oljen går tom
?
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
man 20. okt 18.30-19.30 Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningerådet:
Vi som skapte klimakatastrofene rammes sist og minst – og de uskyldige rammes først og hardest.
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
man 20. okt 19.30-20.30 Vårt klimaansvar – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 19.00-19.45 Rapport fra framtida – FN’s togradersmål Foredrag av Helge Drange, professor ved Bjerknes-senteret, Bergen. Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 20.00-21.00 Rapport fra framtida – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis

Tenk nytt, Stavanger

Tenk nytt
Stavanger!
Tenk nytt så du ikkje plutseligt ein dag sitte der med skjegget i postkassen.
Det va sikkert veldigt
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt…
det der med Arne Rettedal og de der den gangen.
Men det e lenge siden det nå.
Gamle dager kalles det.
Nå e det nye tider.
Hvertfall kan det ble det om det komme någen av vår tid så handle
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt
Og framtidsretta!
Forfatteren av diktet, Tale Østrem, er medlem i høstens panel. Du kan høre henne og de fire andre deltakerne tre ganger i høst, når de samtaler om oljefattigdom.

Hvorfor ikke biogassbiler?

Syklus for biogass
Syklus for biogas

Torje Strømme spør i debattspalten den 15.08. hvorfor ingen foreslår biogassbiler. Han har rett i at biogassbiler, akkurat som elektriske biler, er klimanøytrale i drift. At Torje Strømme og noen fler kjører på biogass er flott. I Norge har klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 27% fra 1990. Når vi vet at utslippene må være tilnærmet null i 2050 ser vi at det haster å komme vekk fra fossilt drivstoff.

Den viktigste grunnen til at biogass ikke kan erstatte bensin og diesel i stor skala er at produksjonskapasiteten på biogass er begrenset.

Men det er også en annen grunn til at biogassbiler ikke kan bli framtidas løsning: Gassmotorene i busser og biler er modifiserte bensinmotorer. Som alle eksplosjonsmotorer har de dessverre en elendig virkningsgrad. Mesteparten av energien i biogassen går tapt, den blåses ut av eksosrøret i form av varm eksos. Alternativet til biogassbiler er heldigvis ikke å slippe biogassen ut i friluft, men å bruke den til oppvarming av bygninger og drivhus. Her er virkningsgraden mye bedre.

På Nord-Jæren har vi gassrøret og fyllestasjoner for biogass, men i resten av Norge er det ikke noe distribusjonssystem, og det vil bli svært dyrt å bygge det ut. Hvis biogassen skal brukes opp i kjøretøy er det mest aktuelt til flåtebiler og busser som kjører i nærheten av der gassen blir produsert.

Elektrisk strøm er allerede tilgjengelig over hele landet. Strømmen er en energibærer som kan produseres fra en rekke ulike kilder, i Norge kommer den nesten utelukkende fra fornybar energi. 5-6% av dagens strømproduksjon er nok til å drive hele den norske bilparken, og vi har rikelig med sol og vind til å øke produksjonen hvis etterspørselen og prisene stiger.

Vi vet at elektriske motorer har høy virkningsgrad, og at elektriske kjøretøy kan lages brukervennlige, med lang levetid og nesten uten vedlikehold. De er også overlegne kjøretøy med eksplosjonsmotorer på en rekke andre områder, de er for eksempel de eneste som kan gjenvinne bremseenergien. Dette siste er ekstra viktig for busser med mange stopp, og er en av grunnene til at den nye bussbanen må bli elektrisk.

Vi kan si at elektrisk transport innebærer et teknologiskifte, og fordi det er nødvendig og vi har svært dårlig tid må denne nye teknologien hjelpes fram med gunstige rammebetingelser.

Samtidig ser vi at aktører er ute på banen og prøver å hindre dette teknologiskiftet. De mektige oljeselskapene drømmer naturlig nok om at bilparken skal fortsette å være avhengig av det engangsdrivstoffet de kan tilby. Bilbransjen på sin side er bekymret fordi elektriske biler nesten ikke gir noe ettermarked. Vi kan se og lukte skittpakkene de serverer, men dette er etterhvert basert på så tynn suppe at det er lett å gjennomskue.

Skrevet av Torfinn Ingeborgrud