Bistand i nød

Da jeg var liten, var mor og jeg hos sydame og jeg fikk en fantastisk fin kjole til jul. Å bruke sydame var det billigste alternativet og med fem barn i huset, var det viktig å få pengene til å strekke til. Vi fikk ofte omsydde klær fra eldre søsken, slektninger eller venner så å få sin egen kjole som ingen hadde brukt før, var helt fantastisk. Den myke fløyelskjolen var deilig å ha på og noen små hvite knapper med røde prikker på gjorde at kjolen skilte seg ut blant alle andre finkjoler.

Så kom verden så altfor nær for en fireåring. Krigen mellom Frankrike og Algerie var over ( i 1962) men lidelsene for familiene med barn som var drevet på flukt, varte ennå ei altfor lang stund. Misjonsorganisasjoner, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner samlet inn klær og penger til flyktningene. Mine foreldre var aktive i misjonsorganisasjonen og det var en selvfølge at alle i bygda skulle hjelpe. Mine inntrykk fra krigen og nøden var nok begrenset til forberedelsene i hjemmet og lavmalte samtaler når de voksne ikke trodde vi hørte på. Mor satte store esker på gulvet og begynte å legge oppi klær. Men fortvilelsen ble uendelig stor da jeg oppdaget den røde kjolen min nedi den ene eska. Jeg trev kjolen, men mor tok den myndig tilbake og sa at den skulle sendes til Afrika. Selv om jeg hylte og skreik mer enn noen gang, fikk jeg ikke beholde den, Mor visste nok at jeg hadde vokst fra kjolen og at andre hadde mer bruk for den enn jeg, men for meg føltes det som om jeg ofret det kjæreste jeg eide. Det krevdes en lang stund på fanget med trøst og forklaringer før gråten stilnet og en stille sorgreaksjon overtok.

Nå når jeg er voksen, er jeg inderlig glad for valget mor tok for meg den gangen. Hendelsen har nok preget meg mye, selv om jeg aldri vil klare å  bidra med mors iherdighet og omtanke. Mine foreldres engasjement og oppofrelse (siden fikk jeg høre at mors beste vinterkåpe hadde havnet i samme eske), var sammen med alle andres engasjement i den tida, med på å bygge et trygt og godt samfunn her hjemme, der likhet var et ideal, men samtidig var engasjementet rettet utover mot andre nasjoner og verdensdeler som ikke hadde like mye som oss. Det var en selvfølge å hjelpe og tanken om at en gave både gleder den som gir og den som får, var en naturlig holdning i vår oppdragelse.

Aud Jorunn

Møte i tenketanken 23. oktober 2013 kl. 19 i Kulturbanken, Stavanger – pressemelding

FN's tusenårsmål: avskaffe fattigdom innen 2015

I tenketanken Tenk Mer! nyttar me samtalen for å finna nye og oppsiktsvekkande løysingar på viktige samfunnsspørsmål. Temaet i haust er «Kordan avskaffa fattigdom?» og tar utgangspunkt i eitt av FN’s tusenårsmål – å utrydda ekstrem fattigdom og sult innan 2015. 23. oktober kl. 19 i Kulturbanken inviterer me menneske som er opptatt av korleis fattigdom påverkar samfunnet vårt. Mubarak Ali innleier med sine erfaringar frå arbeidet sitt i UNCHR og OSSE. Den som vil delta, treng ikkje forkunnskapar, men må forplikta seg til sakleg og faktabasert argumentasjon og å vera open for andres haldningar.

Mykje er oppnådd når det gjeld ekstrem fattigdom. FN og det internasjonale samfunnet har avverga svoltkatastrofer i dei siste tiåra og talet på dei som lever under ekstrem fattigdom er halvert. Men samstundes kunne me i forrige veke lese om den nye fattigdomen som brer seg i Europa. Den internasjonale Raude Krossen og Raude Halvmånen (ICRC) slår alarm og seier at Europa står framfor den styrste humanitære krisa etter 2. verdskrigen. Raude Krossen bistår med mat til 3,6 millionar menneske, ei auke på 1,5 mill på 3 år. 43 millionar har ikkje nok pengar til mat kvar dag. 26 millionar er arbeidslause i EU og i nokre land er 50% av dei unge utan arbeid. Landa i Europa er i ferd med å gi opp ein heil generasjon. Med fattige like utanfor vår eiga stovedør, og ein fattigdom som rammar folk som me til no har hatt mykje til felles med, treng ein nye løysingar.
Tenk mer! er open for alle interesserte og det er gratis å delta. Han er initiert av Folkeakademiet Rogaland og støtta av Folkeakademienes Landsforbund og Studieforbundet Næring og Samfunn. Diskusjonane frå tenketanken vil bli delte på nettstaden www.tenkmer.no og gjennom deltakarane sine ytringar i aviser og i sosiale media.
Aud Jorunn Haugen Hakestad
Styreleiar i Folkeakademiet Rogaland

Hvordan avskaffe fattigdom?

Tenketanken i Rogaland starter opp igjen! Dessverre har sida ligget nede på grunn av innspurten i studiene, men nå er vi i gang igjen med 4 nye møter i tenketanken. Temaet denne gangen er «Hvordan avskaffe fattigdom?» Det er et vanskelig, og du vil kanskje tenke, et umulig prosjekt. Likevel vil vi starte samtalene oppe i idéenes verden – til et framtidssamfunn, eller om du vil, et drømmesamfunn, der fattigdom er avskaffet.

Etter det vil vi finne små og store skritt mot dette målet. Deltakerne bestemmer selv temaet, men form og innhold må samsvare med målene for samtalene:

  • Frie og oppsiktsvekkende tanker
  • Fri meningsutveksling
  • Respekt for andres meninger
  • Åpenhet og dialog
  • Innsiktsfull medvirkning på web og i sosiale media
  • Grundighet i faktainnsamling

Det er selvsagt best om du blir med på alle 4 møtene, for vi håper jo at samtalene skal utvikle seg videre etter hver gang. Men dersom du ikke har anledning til å komme alle gangene, er du likevel velkommen. Det neste møtet vil alltid starte med en oppsummering fra forrige gang. I tillegg vil en del av samtalene bli referert i bloggen her.

Vi møtes kl. 18 i kjelleren på Kulturbanken følgende onsdager:

Onsdag 2. oktober

Onsdag 23. oktober

Onsdag 30. oktober

Onsdag 13. november

Har du spørsmål, kan du kontakte meg på tlf. 97731254 eller audjorunn1958@gmail.com

En ny form for voksenopplæring?

Voksenopplæringsforbundet har laget et nyhetsinnlegg om tenketanken i Rogaland. «Tenkmer.no
Målet er å ha fire møter per tema, og at hvert møte varer mellom to til tre timer. Når diskusjonen om ytringsfrihet avsluttes nå før påske, vil deltakerne både enkeltvis og samlet publisere sine erfaringer på nettstedet tenkmer.no.
– På sikt håper jeg at tenkmer.no kan bli et formidlingssted for nye tanker, sier Hakestad.»

Det frivillige Rogaland trenger reklamebyråenes kompetanse

Reklamebyråenes kunnskap er nyttig for de frivillige organisasjonene!

Folkeakademiet Rogaland ber om bidrag i form av kunnskap.

Mange bedrifter har et ønske om å støtte kulturlivet og idealistiske organisasjoner og på den måten bringe noe av overskuddet tilbake til samfunnet. Men enten er det for tidkrevende å finne det gode formålet eller så er det for mange som ber om penger, slik at pengene rett og slett ikke strekker til. Og hva har bedriften igjen for å støtte et bra tiltak?

Mange bedrifter støtter allerede gode formål med penger, men vi fikk idéen til denne anmodningen fra et eksempel i nyhetsbildet i høst: Firmaet Dinamo utviklet kampanjen om å gi opphold til ureturnerbare flyktninger, deriblant 400 barn, nemlig Nansenpasset. Vi trekker dette fram som eksempel nettopp for å vise hvor stor kraft deres kunnskap har, når det gjelder å forme opinionen.

Folkeakademiets prosjekt – tenketank

Vi har fått støtte fra Studieforbundet Næring og Samfunn og Folkeakademienes Landsforbund til et tenketank-prosjekt. Vi ønsker med dette prosjektet å prøve ut en fri og uavhengig organisasjonsform der det er rom for å tenke ut nye og oppsiktsvekkende tanker. I tillegg vil vi prøve ut samtalen som metode når man skal drøfte viktige samfunnsspørsmål eller spørsmål som er knyttet til vårt organisasjonsliv.

En tenketank om markedsføring

Vi spør om en i deres bedrift kan tenke seg å være med i en tenketank om markedsføring av de frivillige organisasjonene. Til denne tenketanken vil vi invitere flere lag og foreninger i Nord-Rogaland, f.eks. Hageselskapet, Husflidlaget, Bygdekvinnelaget, Ryfylke kunstlag, Røde Kors, Norsk folkehjelp, Sopp- og nyttevekstforeningen m.fl. Vi har foreløpig ikke invitert dem, men vil avvente til noen fra et markedsføringsfirma har sagt ja. Tenketanken vil ha sine møter i Haugesund/omland alt etter hvor medlemmene av tenketanken bor. Medlemmene kan diskutere hva de ønsker innenfor dette emnet, men viktige spørsmål kan være: Hva er organisasjonens styrke? Hva gjør de frivillige organisasjonene for samfunnet? Hvordan få markedsført oss best mulig? På egne nettsider? I media? Brosjyremateriell?

Tenketank med nye og oppsiktsvekkende tanker?

Tenketanken bør også drøfte mer grunnleggende tanker: Har vi bruk for de frivillige organisasjonene? Er det for mange? Har mennesker idag bruk for å komme sammen i en organisasjon? Hva trengs av fornying hvis nye skal tiltrekkes organisasjonslivet?

Denne tenketanken blir den andre i prosjektet vårt og møtene skal holdes et sted i Nord-Rogaland, Haugalandet, fra april til juni – 4 møter på ca. 3 timer, sannsynligvis på ettermiddagstid/kveldstid. Den som blir med, forplikter seg altså kun til disse 4 gangene. Første tenketank har temaet Ytringsfrihet og demokrati og startet 28. februar. Det planlegges to tenketanker til i løpet av 2012 med andre tema og andre deltakere.

Hva får bedriften igjen for dette?

Bedriften som støtter dette, vil få styrket sitt omdømme som samfunnsengasjert bedrift. Bedriften blir nevnt i alle sammenhenger der det er naturlig å nevne det. Vi skal blant annet opprette ei nettside for tenketankene med domene: www.tenkmer.no

Er du ansatt i et reklamebyrå eller utdannet innen markedsføring, kan du også delta på eget initiativ. Spørsmål om prosjektet kan rettes til styreleder i Folkeakademiet Rogaland, Aud Jorunn Hakestad, tlf. 97731254, eller Janneke Wijgergans, tlf. 91112973.

Frie og oppsiktsvekkende tanker

Velkommen til vår nye nettside. Det er Folkeakademiet Rogaland som står bak prosjektet tenketank, men denne nettsida er fristilt organisasjonen for å tjene medlemmene av tenketankene på en friere måte. I 2012 startet prosjektet. Målet med prosjektet er å starte tenketanker for å diskutere aktuelle utfordringer mennesker står ovenfor. Vi mener at dagens tanker og ord skaper morgendagens handlinger. Vi tror at en tenketank kan være en arena der deltakerne kan bringe inn nye ideer og diskutere dem i frihet.

tre vise menn
Tre vise menn

Inspirasjonen til prosjektet er hentet fra en oppsiktsvekkende nyhet i juni 2011 der FN’s tidligere generalsekretær Kofi Annan, Virgin-sjefen Richard Branson og tidligere minister Thorvald Stoltenberg m.fl. hadde kommet fram til at en løsning på narkotikaproblematikken, overraskende nok var å avkriminalisere marihuana. Dette forslaget skapte en god samfunnsdebatt, men som i denne runden ikke ledet til et vedtak. Det spennende med dette var at deltakerne i denne tenketanken gikk inn med ett utgangspunkt og at de gjennom diskusjoner enten endret mening eller forsterket den gjennom å skape konsensus.

Vårt tenketank-prosjekt har også høye ambisjoner. I den første tenketanken er temaet:

«Demokrati og ytringsfrihet – Digitale nabokjerringer, ekkokammeret og ytringsansvaret»

Eirik Faret Sakariassen, Mert Akin, Aleksander Hakestad og Aud Jorunn Hakestad er med i gruppa.

Vi vil undersøke hva som ligger i begrepene som preger nyhetsbildet etter 22. juli. Hvordan kan vi få mer demokrati og mer åpenhet? Blir ytringsfriheten «kneblet» av å vise ytringsansvar? Er ekkokammeret en syndebukk for grufulle handlinger eller en reell bidragsyter til disse? Hvorfor blir mennesker som ytrer seg trakassert og truet?

Blir det å være en «god digital nabokjerring» Norges svar på «See something, say something? (kampanjen som ble lansert etter 9. september 2001)

Studieforbundet Næring og Samfunn og Folkeakademienes landsforbund har gitt støtte til dette prosjektet. Det planlegges tre tenketanker til i løpet av 2012 med andre tema og andre deltakere. Se mer informasjon på vår nettside eller ta kontakt. Neste tenketank starter i april med temaet «De frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet «. http://www.folkeakademiet.no/files/2011/12/nytt_fra_folkeakademiet_211.pdf