Hygge – Innhold i nettmagasinet nov 2020

Tegnet av Maria Habbestad

Ta vel imot vår nye utgave av Tenk mer nettmagasin. Våre bidrag denne gangen kretser rundt ordene hygge og kos, med også ordet som viser vrangsida ut: uhygge og tilbaketrekning. Hygge og kos er i mange land knyttet til skandinavisk væremåte.

Når vintermørket kommer, trekker vi oss tilbake til hver vår stue, tenner i ovnen og tuller oss inn i et ullteppe. Av og til, men det kjennes ikke nødvendig for den introverte skandinaveren, går vi på besøk til andres stuer, som ser akkurat ut som vår, med varme i ovnen, stearinlys på bordet og en kopp kakao til å varme seg på. Hyggen og kosen er vanligvis noe vi ser fram til: Etter jobben, til helga eller en velfortjent ferie. Men hva skjer med hyggen når man blir tvunget til å være hjemme? Tekstene du får lese her, undersøker hvordan hygge kan gjøre oss sterkere til å møte utfordringene. Men vi undrer oss også over om vi mister den revitaliserende kraften som hygge er for oss, når vi blir nødt til å være hjemme mer enn vi ønsker.

Maria Habbestad skriver i sin tekst HYGGE  – KRAFTEN I DET UVENTEDE blant annet om valgene man står overfor når man blir tvunget til å være hjemme: Skal man bli lei seg, eller skal man gripe anledningen og skape noe annet? Maria har også laget tegningen som illustrerer teksten og vår oversikt over denne nettutgaven.

Med teksten UHYGGE OG HYGGE I KORONAENS TID – BETRAKTNINGER FRA HJEMMEKONTORET, skriver Anette Randeberg med varme og omtanke om hjemmet som tilfluktssted under koronaepidemien, om alle dagligdagse utfordringer; hjemmekontor, varer levert på døra og IT-kompetanse. Men kan hjemme bli et sted som sakte, men sikkert trøtter deg ut?

Rolf Atle Kristoffersen hevder i teksten CP OG KORONA – ET HYGGELIG FORHOLD? at vi må veie smitteverntiltakene opp mot skadevirkningene isolasjon og et begrensa sosialt liv kan føre til. «Klarer vi det i krisetider? Å sørge for at eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og andre får samme rettigheter som resten av befolkningen?» Men teksten handler også om «å skrive» og om å skrive en annens liv. Han forteller om sitt samarbeid og fine samtaler med «Kåre» som han for tida skriver bok for.

I EG ER MARTA skriver Aud Jorunn Hakestad at det er kvinnene som står for hyggen og hun prøver ut tanken om at husarbeidet og dei som utfører det, er viktige. Hun ser på om romanen En tjenerinnes beretning av Margaret Atwood og TV-serien A Handmaid’s Tale som er basert på boka, kan gi noe av svaret på dilemmaet kvinner lever med.

Innhold desember 2018 – Utenforskap

Julen nærmer seg. Alle hjerter gleder seg. Det er en høytid med lange tradisjoner, både i Norge og i svært mange andre land. Selv om den feires litt forskjellig. Vi kjenner alle vår historie, fra Betlehem til Golgata. En historie om håp, lidelse og død. Selv om mange ikke tror på evangeliene, at Jesus var Guds sønn, så feirer vi likevel jul. En god del tar i julen en av sine få turer i kirken. Det er tradisjon, som dåpen. Enkelte stresser, andre tar det med ro. Noen er UTENFOR.

Budskapet. Hva er det vi skal tenke på i julen? Uavhengig av troen? Jesus har levd, derom hersker det liten tvil. Han har sagt mye av det som er skrevet ned, muligens alt. Det handler om kjærlighet. Stort ord, men viktig. I julen kan vi ta slike ord inn i hjemmet vårt, se andre mennesker som de er, tenke på at det finnes mye lidelse der ute – også innenfor veggene. Kanskje til og med innenfor våre egne vegger.

Fattigdom. Angst. Vold. Krig. Sult. Å føle seg utenfor. Tilsidesatt. Ikke være en del av samfunnet. Ikke ha noen å snakke med. Ensomhet. Listen er lang. Vi har valgt tema: UTENFORSKAP.

For å belyse dette temaet, så har vi fått inn mange tekster. Vi har fått personlige historier. Dikt. Tegninger. Fotografier. Essay. Novelle. Her kan du lese mye viktig; få noe å tenke på i julen. Kos deg med dette julenummeret av Tenk Mer:

Anette Randeberg har bidratt med to tekster denne gang, og er en ny skribent hos oss: «Se meg» og «Innvandrere – vår tids tatere?». Det er forskjellige tekster, og handler om hvor viktig det er for oss mennesker å bli sett for det vi er og hvordan vi som samfunn behandler grupper som lett faller utenfor.

Anna Isabel Bjelland Moody har laget en flott tegning denne gang, som gir et godt bilde på det vi ønsker å formidle.

Aud Jorunn Hakestad har skrevet en novelle: «Lyden av ensomhet», og en bokanmeldelse: «Jeg ringer mine brødre!». Novellen bør leses, og ikke tolkes her, mens bokanmeldelsen gir et bilde av terror i form av Selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010. I tillegg har hun oversatt diktet «Windhover» av Gerald Manley Hopkins.

Michelle Østbø kommer inn denne gang, som ny bidragsyter, med to dikt: «Hei» og «Jeg ser inn». Disse forteller en historie ved få ord, som jeg anbefaler at alle leser. Diktene snakker til oss.

Rakhshan Abassi kommer fra Pakistan, og skriver her om hennes opplevelser med det norske arbeidsmarkedet: «Nepotisme…den bitre sannheten». Hva avgjør egentlig om vi får en jobb?

Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Tilhørighet» og «De Andre». Dypest sett handler de litt om det samme, men den første er en personlig, og dermed subjektiv, tekst – og den andre handler om hvordan vi ser andre mennesker som objekter.

Sigmund Voll Ådnøy har også denne gang med to dikt: «Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet» og «Sånn e det». Hans underfundige stil må bare oppleves.

Til slutt har vi vært så heldige at Steeve Vieira bidrar med to fotografier: «Give» og «Christmas in Wales». Disse illustrerer veldig bra våre tanker i denne utgaven av Tenk Mer!