Skrevet av Michelle Østbø
Hei på deg
Som ser på meg
Som ser på deg
Jeg smiler
Du smiler tilbake
Skrevet av Michelle Østbø
Hei på deg
Som ser på meg
Som ser på deg
Jeg smiler
Du smiler tilbake
Motoren summet i bakgrunnen og ble så vidt overdøvet av musikken fra anlegget. Nå var det juleferie og han var på vei for å hente barnet som bodde hos mor. Endelig skulle de tre være sammen. Han hadde hatt en traumatisk høst, men var nå på beina igjen. Ny jobb, men hadde blitt boende i huset de hadde sammen. Kunne gjøre som han ville. Male trepanelet hvitt uten at flinke hun kunne blande seg opp i det med sin latterlige, forsiktige måte å snakke på: «Du skulle kanskje bruke kvistlakk først?» Fortsett å lese Lyden av ensomhet
Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen
– Ja, selvsagt er jeg moden. Jeg så på henne, hva slags spørsmål var det? Nesten irriterende, kjente jeg.
Jeg satte fra meg Donald Duck i bladhyllen.
Verden i dag. Verden for 50 år siden. Hva har skjedd? Jeg tok meg sammen, svelget den irritasjonen jeg kjente på. Kikket overfladisk på de andre bladene, prøvde å se konsentrert ut. Fant jeg noe som interesserte en moden mann på snart 50 år?
Romanen Jeg ringer mine brødre (2013) av Jonas Hassen Khemiri bringer skrekk og uhygge med seg. Den handler om Amor og vennegjengen hans og forteller om hvordan Amor reagerer på en terroraksjon. Romanen tar utgangspunkt i den virkelige selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010.
Hjerteslag: av Maria Habbestad
Vi har denne gang valgt temaet SAMHOLD for Tenk Mer! Det er et ord med lange tradisjoner i Norge, kanskje først og fremst gjennom fagbevegelsen. I våre dager opplever vi at samholdet er truet fra mange retninger. I denne utgaven ønsker vi å belyse ordet på ulike måter, og det er alltid fritt frem for våre skribenter og bidragsytere å gripe det an slik de ønsker.
Vi er glade for at Maria Habbestad har bidratt med et maleri, som kalles «Hjerteslag». Det er hva det handler om. Hjertet. Vi mennesker har til alle tider vært i stand til å vise omsorg for våre medmennesker; både den nære familie, landsbyen, bygda og storbyen. Til og med landet vårt banker hjertet for, særlig ved høytidsstemte fridager og ved store sportslige begivenheter.
Denne følelsen vi har av å tilhøre noe større enn oss selv er viktig. Den gir tilhørighet, og uten det blir vi som regel hengende i utkanten av samfunnet – hvor vi kan bli offer for alskens skumle spøkelser og demoner. I verste fall ønsker vi ikke å leve lenger, noe som er et økende problem i den vestlige verden. På mange måter har vi aldri hatt det bedre, samtidig er mange svært søkende, tvilende, redde og deprimerte.
Liv Sandbakk bidrar denne gang med to tekster; et dikt som heter «Roretrollet» og et essay kalt «Menneskenes inkludering og ekskludering». Diktet gir et innblikk i utenforskap, og viktigheten av samhold og aksept. Essayet reflekterer rundt hvordan vi lever sammen, kommuniserer og hva som er viktig for å ha et godt samfunn å leve i for alle.
Sigmund Voll Ådnøy bidrar med et dikt som heter «Så får me bera kverandre», og en oversatt sangtekst fra Elton John, til nynorsk-svensk: «Når «ursäkt» verkar vera litt för svårt» (When Sorry Seems to be the Hardest Word). Begge sier noe om våre nærmeste relasjoner.
Aud Jorunn Haugen Hakestad reflekterer rundt en leseropplevelse:
«Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes»
Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Livet – verdt å leve?» og «Er du der?» De er ganske forskjellige, men forsøker å si noe om viktigheten av samhold i den verden vi lever i. Både på tvers og langs av jordkloden, og innenfor våre fire vegger.
Til slutt har vi et dikt av Rolf Jacobsen, som er regnet for en av det 20. århundres største poeter: «Aldri før». Han er kjent for å dra teknologien inn i norsk poesi, og her kan vi si at sirkelen sluttes med hjertevarme som et sentralt ord.
Hjelp oss å spre nettmagasinet Tenk Mer oktober 2018 ved å dele denne oversikten eller enkeltinnlegg i sosiale media. Du er velkommen til å støtte vår visjon om å bidra til mangfold, egenmakt og samtale. Du kan skrive, delta på våre skrivesamlinger hver 3. mandag i måneden på Sandnes bibliotek, følge oss i sosiale media og bli medlem i Folkeakademiet Tenk mer.
Eg skuffa deg
Så du knuffa meg
og nå står me her
Kem ska me velga å ver’?
Vad är det jag måste göra för att få din kärlek?
Korleis kan eg få deg til å bry deg?
Kva kan eg gjer’ når lynet har treft meg
og jag vaknar utan dig bredvid mig?
Jeg spytter ut. Ettersmaken river i ganen, nesten som en bataljon små menn med ljå har gått løs på innsiden av munnen min for å kutte alle smaksløkene ved roten. Jeg harker, spytter- og ser stygt opp på henne. Hun ler. Hikster av latter. Hele kroppen rister. Langsomt tørker tårene mine, og jeg klarer å svelge unna de fleste små menn. Bare litt kribling igjen aller bakerst. HVA VAR DET???!!
– Paphahahaahapa, det var noe godt jeg laget til deg. Du sa jo du ville ha noe godt.