Innhold desember 2018 – Utenforskap

Julen nærmer seg. Alle hjerter gleder seg. Det er en høytid med lange tradisjoner, både i Norge og i svært mange andre land. Selv om den feires litt forskjellig. Vi kjenner alle vår historie, fra Betlehem til Golgata. En historie om håp, lidelse og død. Selv om mange ikke tror på evangeliene, at Jesus var Guds sønn, så feirer vi likevel jul. En god del tar i julen en av sine få turer i kirken. Det er tradisjon, som dåpen. Enkelte stresser, andre tar det med ro. Noen er UTENFOR.

Budskapet. Hva er det vi skal tenke på i julen? Uavhengig av troen? Jesus har levd, derom hersker det liten tvil. Han har sagt mye av det som er skrevet ned, muligens alt. Det handler om kjærlighet. Stort ord, men viktig. I julen kan vi ta slike ord inn i hjemmet vårt, se andre mennesker som de er, tenke på at det finnes mye lidelse der ute – også innenfor veggene. Kanskje til og med innenfor våre egne vegger.

Fattigdom. Angst. Vold. Krig. Sult. Å føle seg utenfor. Tilsidesatt. Ikke være en del av samfunnet. Ikke ha noen å snakke med. Ensomhet. Listen er lang. Vi har valgt tema: UTENFORSKAP.

For å belyse dette temaet, så har vi fått inn mange tekster. Vi har fått personlige historier. Dikt. Tegninger. Fotografier. Essay. Novelle. Her kan du lese mye viktig; få noe å tenke på i julen. Kos deg med dette julenummeret av Tenk Mer:

Anette Randeberg har bidratt med to tekster denne gang, og er en ny skribent hos oss: «Se meg» og «Innvandrere – vår tids tatere?». Det er forskjellige tekster, og handler om hvor viktig det er for oss mennesker å bli sett for det vi er og hvordan vi som samfunn behandler grupper som lett faller utenfor.

Anna Isabel Bjelland Moody har laget en flott tegning denne gang, som gir et godt bilde på det vi ønsker å formidle.

Aud Jorunn Hakestad har skrevet en novelle: «Lyden av ensomhet», og en bokanmeldelse: «Jeg ringer mine brødre!». Novellen bør leses, og ikke tolkes her, mens bokanmeldelsen gir et bilde av terror i form av Selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010. I tillegg har hun oversatt diktet «Windhover» av Gerald Manley Hopkins.

Michelle Østbø kommer inn denne gang, som ny bidragsyter, med to dikt: «Hei» og «Jeg ser inn». Disse forteller en historie ved få ord, som jeg anbefaler at alle leser. Diktene snakker til oss.

Rakhshan Abassi kommer fra Pakistan, og skriver her om hennes opplevelser med det norske arbeidsmarkedet: «Nepotisme…den bitre sannheten». Hva avgjør egentlig om vi får en jobb?

Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Tilhørighet» og «De Andre». Dypest sett handler de litt om det samme, men den første er en personlig, og dermed subjektiv, tekst – og den andre handler om hvordan vi ser andre mennesker som objekter.

Sigmund Voll Ådnøy har også denne gang med to dikt: «Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet» og «Sånn e det». Hans underfundige stil må bare oppleves.

Til slutt har vi vært så heldige at Steeve Vieira bidrar med to fotografier: «Give» og «Christmas in Wales». Disse illustrerer veldig bra våre tanker i denne utgaven av Tenk Mer!

 

Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet

Skrevet av Sigmund Voll Ådnøy

Fall mellom alle stoler
Gi det du ikke har
Prøv å forstå at de bare vil hjelpe
Vent til de gir deg et svar
Fortsett å lese Naftalines utenforskap i all sin kompliserte enkelhet

Tilhørighet

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen

Jeg gløtter opp. Forsiktig. Svetten renner i strie strømmer nedover ryggen. Håret er i ferd med å bli vått, pannen glitrer i det sollyset som kommer inn gjennom vinduet. Store dråper. De drypper ned på den lille tallerkenen jeg har foran meg på bordet.

Fortsett å lese Tilhørighet

Innvandrerne – vår tids tatere?

Skrevet av Anette Randeberg

Da jeg var liten ønsket jeg å være indianer. Historiene om indianerne og deres levevis fasinerte meg. Cowboyene likte jeg ikke, bare indianerne. Jeg tenkte en gang at jeg var født i feil familie, feil land og feil tid. Med feil hår- og øyenfarge.

Fortsett å lese Innvandrerne – vår tids tatere?

Se meg

Skrevet av Anette Randeberg

Vi har vel alle flørtet med et lite barn vi ikke kjenner, på en cafe, i en kø, eller på en busstur. Barnet titter på deg, gjør noen grimaser eller gjemmer seg i morens armer. Du svarer med et smil, blunking, eller kanskje som meg, med noen grimaser tilbake.

Fortsett å lese Se meg

Lyden av ensomhet

Motoren summet i bakgrunnen og ble så vidt overdøvet av musikken fra anlegget. Nå var det juleferie og han var på vei for å hente barnet som bodde hos mor. Endelig skulle de tre være sammen. Han hadde hatt en traumatisk høst, men var nå på beina igjen. Ny jobb, men hadde blitt boende i huset de hadde sammen. Kunne gjøre som han ville. Male trepanelet hvitt uten at flinke hun kunne blande seg opp i det med sin latterlige, forsiktige måte å snakke på: «Du skulle kanskje bruke kvistlakk først?» Fortsett å lese Lyden av ensomhet

De Andre

Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen

– Ja, selvsagt er jeg moden. Jeg så på henne, hva slags spørsmål var det? Nesten irriterende, kjente jeg.
Jeg satte fra meg Donald Duck i bladhyllen.

Verden i dag. Verden for 50 år siden. Hva har skjedd? Jeg tok meg sammen, svelget den irritasjonen jeg kjente på. Kikket overfladisk på de andre bladene, prøvde å se konsentrert ut. Fant jeg noe som interesserte en moden mann på snart 50 år?

Fortsett å lese De Andre

Jeg ringer mine brødre!

Romanen Jeg ringer mine brødre (2013) av Jonas Hassen Khemiri bringer skrekk og uhygge med seg. Den handler om Amor og vennegjengen hans og forteller om hvordan Amor reagerer på en terroraksjon. Romanen tar utgangspunkt i den virkelige selvmordsaksjonen i Stockholm i 2010.

Bokomslag Jeg ringer mine brødre

Fortsett å lese Jeg ringer mine brødre!