Demokrati er ikke en naturrett; den som sovner i et demokrati, risikerer å våkne i et diktatur.
Skrevet av Maria Habbestad
Livet var enkelt på en måte, men for henne var det vanlig å tenke på i alle fall tusen umulige ting før frokost. I dusjen, kan man tenke de merkeligste tankene.
Fortsett å lese Tusen umulige ting før frokost
Skrevet av Theodor Barth
Tvangstanker? Eller hysteri?
Det er ikke heller alltid man vet hvordan man skal leve med tvangstanker. OCD er et mystisk lite ord som triller rundt i språket vårt som en liten stein i skoen, som man ikke helt alltid skjønner hvor kom fra.
Et dikt av Anette Randeberg
Søker din oppmerksomhet,
gi meg din nærhet
Hør mine såre tanker,
ensomt de vanker
Gi meg trygghet, hold meg tett
Se meg, stryk varsomt mitt kinn,
la meg komme inn
Rør mitt lengselsfulle sinn,
ta min hånd i din
Elsk meg, la meg være din
Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen
– Ja, selvsagt er jeg moden. Jeg så på henne, hva slags spørsmål var det? Nesten irriterende, kjente jeg.
Jeg satte fra meg Donald Duck i bladhyllen.
Verden i dag. Verden for 50 år siden. Hva har skjedd? Jeg tok meg sammen, svelget den irritasjonen jeg kjente på. Kikket overfladisk på de andre bladene, prøvde å se konsentrert ut. Fant jeg noe som interesserte en moden mann på snart 50 år?
Hjerteslag: av Maria Habbestad
Vi har denne gang valgt temaet SAMHOLD for Tenk Mer! Det er et ord med lange tradisjoner i Norge, kanskje først og fremst gjennom fagbevegelsen. I våre dager opplever vi at samholdet er truet fra mange retninger. I denne utgaven ønsker vi å belyse ordet på ulike måter, og det er alltid fritt frem for våre skribenter og bidragsytere å gripe det an slik de ønsker.
Vi er glade for at Maria Habbestad har bidratt med et maleri, som kalles «Hjerteslag». Det er hva det handler om. Hjertet. Vi mennesker har til alle tider vært i stand til å vise omsorg for våre medmennesker; både den nære familie, landsbyen, bygda og storbyen. Til og med landet vårt banker hjertet for, særlig ved høytidsstemte fridager og ved store sportslige begivenheter.
Denne følelsen vi har av å tilhøre noe større enn oss selv er viktig. Den gir tilhørighet, og uten det blir vi som regel hengende i utkanten av samfunnet – hvor vi kan bli offer for alskens skumle spøkelser og demoner. I verste fall ønsker vi ikke å leve lenger, noe som er et økende problem i den vestlige verden. På mange måter har vi aldri hatt det bedre, samtidig er mange svært søkende, tvilende, redde og deprimerte.
Liv Sandbakk bidrar denne gang med to tekster; et dikt som heter «Roretrollet» og et essay kalt «Menneskenes inkludering og ekskludering». Diktet gir et innblikk i utenforskap, og viktigheten av samhold og aksept. Essayet reflekterer rundt hvordan vi lever sammen, kommuniserer og hva som er viktig for å ha et godt samfunn å leve i for alle.
Sigmund Voll Ådnøy bidrar med et dikt som heter «Så får me bera kverandre», og en oversatt sangtekst fra Elton John, til nynorsk-svensk: «Når «ursäkt» verkar vera litt för svårt» (When Sorry Seems to be the Hardest Word). Begge sier noe om våre nærmeste relasjoner.
Aud Jorunn Haugen Hakestad reflekterer rundt en leseropplevelse:
«Hvordan jeg kan ha unngått å legge merke til denne historien, fatter jeg ikke, men da jeg leste Anabasis av Xenophon (430-354 f. Kr) første gang i 2012, satt jeg med en følelse av at jeg burde ha lest den før. Kanskje ville livet mitt ha blitt annerledes»
Rolf Atle Kristoffersen har med to tekster denne gang: «Livet – verdt å leve?» og «Er du der?» De er ganske forskjellige, men forsøker å si noe om viktigheten av samhold i den verden vi lever i. Både på tvers og langs av jordkloden, og innenfor våre fire vegger.
Til slutt har vi et dikt av Rolf Jacobsen, som er regnet for en av det 20. århundres største poeter: «Aldri før». Han er kjent for å dra teknologien inn i norsk poesi, og her kan vi si at sirkelen sluttes med hjertevarme som et sentralt ord.
Hjelp oss å spre nettmagasinet Tenk Mer oktober 2018 ved å dele denne oversikten eller enkeltinnlegg i sosiale media. Du er velkommen til å støtte vår visjon om å bidra til mangfold, egenmakt og samtale. Du kan skrive, delta på våre skrivesamlinger hver 3. mandag i måneden på Sandnes bibliotek, følge oss i sosiale media og bli medlem i Folkeakademiet Tenk mer.
«Arcoiris» av Maria Habbestad. Det betyr regnbue; mange farger, alle forskjellige og alle i balanse.
Utgaven av Tenk Mer! handler denne gang om mangfold. Vi har fått mange spennende tekster inn, som på hver sin måte sier noe om dette begrepet.
I Folkeakademiet er vi særlig opptatt av kulturelt mangfold, og i 2006 ble det vedtatt en konvensjon i Norge som handlet om akkurat det. Vi skriver, maler, dikter og tenker for å bidra til at dette blir en realitet i Norge i 2018 og fremover. Det er mange utfordringer, og vi ønsker ikke gi så mange svar. Vi ønsker å inspirere til at du tenker selv.
Konvensjonen om kulturelt mangfold ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse 20. oktober 2005. Kun to stater stemte imot. Arbeidet med konvensjonen ble igangsatt i 2003 etter vedtak i UNESCOs generalkonferanse samme år.
Artikkel 2 inneholder veiledende prinsipper for konvensjonen. Følgende prinsipper er angitt:
I fortalen til konvensjonen minnes det om at et kulturelt mangfold som får utfolde seg i et klima med demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer, er en absolutt nødvendighet for fred og sikkerhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.
I vår utgave har vi innlegg fra Svein Hammer (dr. polit. i sosiologi), som kan følges på bloggen hans.
Han skriver der om seg selv:
Tjue års vandring gjennom NTNU (forsker), Trondheim kommune (vurderings- og utviklingskonsulent på kryss og tvers), Husbanken (FoU-ansvarlig), IMDi (kunnskapsutvikler) og DMMH (førsteamanuensis), bidrar til et bredt spekter å skrive om.
Teksten her i Tenk Mer; «Tanker om mangfold», er en vandring i temaet som danner et fint grunnlag for videre refleksjoner hos deg som leser. Den er tidligere publisert på bloggen hans i en noe annerledes versjon.
Vi har fått et innlegg fra Montserrat Ontiveros, som forlot Mexico hvor hun hadde en rekke skuespillerjobber, ledet TV-programmer, spilte i TV-såpeoperaer og var en kjent skikkelse – til fordel for Vinje i Telemark. Sammen med mannen. En spennende historie, som viser mangfold i sin beste utgave. Innlegget er kalt: «Fra Mexico City til Vinje – er det mulig?»
Vi har også vært så heldige å få et dikt fra Liv Sandbakk, som er ivrig skribent og jobber som lektor i Bodø, ved Bodin videregående skole. Dikter heter «Fotojakt», og er tidligere utgitt i en antologi om «Håp».
Heidi Mandal har bidratt med tekster tidligere, og denne gang har vi fått et utdrag fra en kommende barnebok. Det handler om en bestemor som bor langt ute i «ødemarken», og en jente som er utilpass i livet. Utdraget er når disse møtes for første gang, og det sier en del om hvor forskjellige vi mennesker kan være – men, likevel kan vi finne noe felles om vi bare møtes og er litt åpne. Innlegget heter «Bestemor og høna».
Følg med på skrivebloggen hennes her.
Maria Habbestad har denne gang bidratt med både bilde og tekst. Hun er også fra Mexico City, og har erfaring med å tilpasse seg i et nytt samfunn. Det skriver hun litt om i denne teksten: «Mangfold og den globale medborger»
Til slutt har også Rolf Atle Kristoffersen med to tekster, hvor han forsøker å belyse noen tema innen mangfold som skal gi inspirasjon til videre tenkning. Det er et omfattende begrep, og håpet er at de som leser kan føle at de lærer noe samtidig som de kan lese videre selv uten at det blir konkludert i tekstene. Tekstene heter «Den Norske Kultur – finnes den?» og «50 Shades of ME».
Det er også tatt med et dikt av Jens Bjørneboe: «Ungdommens råskap» – det får den enkelte tolke som du vil.
Hjelp oss å spre nettmagasinet mai 2018 ved å dele denne oversikten eller enkeltinnlegg i sosial media. Du er velkommen til å støtte vår visjon om å bidra til mangfold, egenmakt og samtale. Du kan skrive, delta på våre meetups på Sandnes bibliotek, følge oss i sosiale media og bli medlem i Folkeakademiet Tenk mer.
Skrevet av Østen Vige Bergøy
Det er 26. Oktober 2015.
I natt døde mor.
Jeg sitter i et blått buss-skur i Randøykrysset. Jeg venter på Rållså som kommer med buss via Fister. Det er klarvær og sola skinner igjennom gulnet løvverk. Jeg røyker. Bilen står med motoren i gang. Jeg er helt fylt opp av det som har skjedd. Av det som var. Av det som skal skje. Det kjører en bil forbi. Svinger mot Randøy. Stopper og rygger tilbake inn på busslommen. ‘Eg såg du sat her’, sier han og tar hånda mi. ‘Ja’.
Jeg ser på skotuppene mine. Kjenner trykket i brystet. Det er mitt første møte med noen etter at mor døde. Utenom familien og korridorenglene.
Han kjente henne godt. Snakker om ting han husker fra da det var bra. Han setter seg inn I bilen igjen og kjører. Jeg griner. Røyker videre. Hører motordur og tenker at det må være bussen, men det er enda en bil som svinger av, stanser og rygger tilbake. Han kommer ut. Tar rundt meg og gir meg en bamseklem. ‘Eg såg du sat her’. Det er ikke så lett å si noe.
‘Det gjekk så fort på slutten’.
‘Ja’.
Skrevet av Rolf Atle Kristoffersen
Terrorisme: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.» (Lov av 20. mars 1998 nr 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.5)
«Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer!»
Han så triumferende på meg, pustet litt tungt som etter en kort sprint, og utfordret meg med hele kroppen – svar på den, du. Om du kan. Fortsett å lese Muslimer, terrorisme og hverdagsrasisme
Skrevet av May-Lise Talgø
Hvilket offensivt politisk prosjekt bør Norge satse på de neste ti årene? Hvorfor er det viktig og hvordan kan det gjøres?
Den hollandske historikeren Rutger Bregman, forfatter av den internasjonalt renommerte boka ”Utopia for Realists: Why Making the World a Better Place Isn’t a Fantasy and How We Can Do It” retter sine anklager mot ansvarlige politikere, medier og næringsliv. Han påstår de mangler vilje til å innse de positive bidragene borgerlønn har for økonomi, individ og samfunn og at de mangler mot til å innføre en betingelsesløs grunnlønn til alle voksne mennesker i samfunnet. Fortsett å lese Universell borgerlønn – takk!
Stanley Wirak interviewed by Rakshan Abbasi in February 2017.
Sandnes Kommune, once a small sea port city, is now flourishing day and night, and attracting many new residents and businesses every year. Today, as the population is growing, the demand for resources is also increasing, so it is important that we all know about the opportunities the city has in store for us and how we can make the best out of them.
Fortsett å lese An Interview with Stanley Wirak, Mayor in Sandnes